+47 951 79 576
marit@heltsykt.no

Vi handler oss fra sans og samling – kronikk i Bergens Tidende i dag

Inspirasjon til bedre fysisk- og psykisk helse

Vi handler oss fra sans og samling – kronikk i Bergens Tidende i dag

Jula nærmer seg med stormskritt. Butikkene frister med tilbud. Igjen står vi overfor et gigantisk kjøpepress. I desember er det halv skatt, men for noen strekker ikke pengene til, vi blir stressa og drar kortet for å bli like gode som alle andre.

Vipps, så var det penger på konto. Jeg har hatt mange perioder i livet der misunnelsen tok overhånd. Det er noe med den følelsen av at andre er bedre enn meg, fordi de har finere klær, kan reise og oppleve mer. Følelsen av å ikke være god nok. Jeg ville være like bra som alle andre, og ble fristet til å kjøpe noe jeg ønsket meg. Jeg kjøpte nye solbriller, et par nye sko eller jeg dro på en ferie jeg ikke hadde råd til. Pengene måtte jo hentes fra et sted. Det fikset banken, og vipps hadde jeg et kredittkort i baklomma. Jeg skulle løftes opp fra en mindreverdig status til å være like god som alle andre. Stadige nye klær og solbriller var stas og jeg fikk komplimenter. Det var en rus. Når bare feriepengene kom, skulle jeg ordne opp. I mellomtiden var det kommet nye fristelser. Pytt, pytt, tenkte jeg. Jeg ordner opp til jul, halv skatt og greier. Det er lett. Men gjelda bare økte, og ny kreditt ble innfridd. Kredittkortbruken min var ute av kontroll. Til slutt måtte jeg legge inn årene, følge rådet til banken og rett og slett klippe kortene i stykker. I mange år levde jeg uten.

Det mangler ikke tilbud om kredittkort. Det er heller snakk om hvordan unngå å få for mange. I Aftenposten leser jeg at nærmere 270 000 nordmenn har ubetalt gjeld eller saldo på kredittkortet etter sommerferien de hadde i fjor. Ytterligere 30 000 vet ikke om ferien er nedbetalt eller ikke. (https://www.aftenposten.no/norge/i/6n7LMe/Nesten-270000-nordmenn-har-ikke-nedbetalt-fjorarets-feriegjeld) NRK melder at 576 000 nordmenn har gjeld på kredittkort som løper med rente på opptil 20 prosent. Det er en svært høy rente! I samme artikkel står det at nordmenn samlet sett har 117 milliarder i usikret gjeld.  (https://www.nrk.no/norge/567.000-nordmenn-lar-kredittkortgjelda-lope-1.14606390)

Det drives knallhard reklame for kredittkort, og tilbudene er overalt. Reklamen er rabatter – på alt fra konserter, bensin, hoteller, klær, blomster og sko. Det er også mange fordeler med kredittkort, som for eksempel forsikringer ved kjøp av reiser. Og da så. Det kan høres ut som at du er idiot om du ikke stapper enda et kredittkort i lommeboka.

Kjøpepresset er stort. Dette er det garantert mange forklaringer på. Noen har for lite penger. De sliter rett og slett med å få endene til å møtes. I vårt samfunn handler det aller meste om penger, og graden av vellykkethet er gjerne også knyttet til penger. Vi stiller stadig høyere krav til tilværelsen, og forbruket stiger. Forventingene er mange. Kjøpepress og kjøpestress stiger. Nå står jula står for døra. Men den følger kalendergaver, julepresanger, og klær og interiør. Alt skal finansieres. I 2015 brukte vi 1,2 milliarder på adventskalendere (https://www.nrk.no/livsstil/bruker-1_2-milliarder-kroner-pa-kalendere-1.13242872) Ifølge TV2 viser det seg at 585 000 nordmenn i stor grad skal finansiere julen med kredittkort. (https://www.tv2.no/a/10241733/)

Penger er energi og håp. Identitet er knyttet til penger. Det er viktig med instrumentelle og rasjonelle tilnærminger til problemet, og de som tilbyr lån har et stort ansvar. I Aftenposten sier Arve Pettersen, Instituttleder ved NTNU Handelshøyskolen, at moderne teknologi og sosiale medier bidrar til at flere drar på seg feriegjeld som de ikke kan betale. At det er blitt så viktig å vise at man er like bra som alle andre, og at «dette forsterker seg med alle som poster bilder på sosiale medier, som igjen er en direkte årsak til at vi føler vi må på ferie fordi alle andre gjør det.» (https://www.aftenposten.no/norge/i/6n7LMe/Nesten-270000-nordmenn-har-ikke-nedbetalt-fjorarets-feriegjeld) Dette tror jeg er en viktig forklaring, for det er også en psykologisk side av problemet.

Hva er så årsaken til at vi handler oss fra sans og samling? Er jula en slags bevisarena om at «her i gården er alt på stell». Og hva skjer dersom vi ikke kan skilte med dyre kalendergaver, fete julepresanger og et prikkfritt hjem? Synker du i verdi eller blir du utstøtt? Det er stor skam knyttet til å ikke ha penger. Det er lavstatus å ha dårlig råd, og det er flaut å be om hjelp. Jeg hadde penger og jeg var noe. Jeg var ikke tilfreds med det jeg hadde, så løsningen var å få mer. Å få bukt med kredittbruken handler også om å si til seg selv – dette har jeg ikke råd til, jeg må finne et billigere alternativ og jeg er like bra for det. Da jeg nylig stod i butikken og fikk kortet avvist, kunne han som stod i kassa fortelle at dette skjer mange ganger hver eneste dag. Det er selvsagt ikke særlig morsomt å ikke kunne betale tohundre og førtisjukroner på REMA. Jeg blir stressa når jeg har mistanke om at det ikke er dekning. Det er selvsagt ugreit å måtte bruke kredittkort for å betale tohundre og førtisjukroner – for mat.

Dessverre kommer mange til å slite med forbruksgjeld i januar og utover våren. Det handler ikke bare om penger eller mengden av dem, men bevisstheten om bruken av dem. Det handler om vårt forhold til kredittkort og gjelden som kommer. Vi kan ikke forandre sosiale medier, og kredittkortene vil alltid være der. Det er heller ikke noe i veien med jula, men vårt forhold til den. Det er mye man kan gjøre på det instrumentelle planet. Bedre økonomiforståelse, strengere krav til markedsføring, bruk av gjeldsregistre osv. De som har dårlig råd må få hjelp på annen måte enn å ty til kredittkort for å skaffe seg mat og klær. Og vi må ta innover oss at vi selv kan gjøre noe. Det er vi voksne som leder an og det er ikke sikkert at barna våre er så opptatte av alt vi dytter på dem. De ser ut til å ha en annen bevissthet rundt miljø, forbruk og penger. Der har vi også noe å bli inspirert av.

Folkens – før vi drar kortet – ta en runde innom et par teser fra professor og lege Per Fugelli. For det første: resepten på et godt liv er å gi litt mer faen! Og deretter: prestasjon er bra, men du må være din egen målestokk og unngå overdose. God advent!

Les artikkelen i Bergens Tidende her: https://www.bt.no/btmeninger/debatt/i/K3XdB5/vi-handler-oss-fra-sans-og-samling

Marit Figenschou, forfatter, foredragsholder og driver helsebloggen heltsykt.no

 

 

 

 

Facebook Comments