+47 951 79 576
marit@heltsykt.no

Midt mellom kropp og sjel

Inspirasjon til bedre fysisk- og psykisk helse

Midt mellom kropp og sjel

VI HAR EN velutbygd og sterk helsetjeneste. Feiler det oss noe, blir kroppen grundig undersøkt, analysert og diagnostisert. Arbeidet utføres profesjonelt og med presisjon. Om vi sliter psykisk, hører vi ofte at det er “noe psykisk”, eller “bare følelser”. Eller enda mer nedlatende: “føleri- greier”. Våre viktigste motorer blir ikke tatt på alvor.

Det går nok over, tenker mange. Tilstanden er ofte uklar, udefinerbar og uten språk.

NEDERLAG.

Psykisk helse har ikke samme status som somatikken, og hjelpen er langt fra like tilgjengelig. Det koster. I 2017 tok 593 mennesker sitt eget liv, steg tallet til 2019. Mange av dem hadde ingen diagnose og dødsfallet kom uventet.

Ifølge Nav har 35 prosent av dem som mottar uføretrygd, hatt en psykisk lidelse.  Rapporter viser at fra 2013 til 2019 har antallet unge uføre økt fra 10.000 til 18.000, og psykisk sykdom er den viktigste årsaken.

I verdens lykkeligste land er det viktig å lykkes, prestere og å innfri forventninger og krav. Men prestasjon kan gjøre oss blinde for taperne og de som sliter. Å slite eller være deppa, er et nederlag. Kampene på innsiden er det mange som kvier seg for å vise. Utenforskap, alenehet og ensomhet er et stort samfunnsproblem. Det er lett å ty til piller. På ti år steg forbruket av antidepressiva fra 289.000 til 332.000 (2008-2017).

UTEN NAVN OG SPRÅK.

Antallet henvendelser til Mental Helses hjelpetelefonøkte med 23 prosent fra første halvår i 2018 til samme periode i 2019.

“I verdens lykkeligste land er det viktig å prestere – og innfri forventninger og krav. Men prestasjon kan gjøre oss blinde for dem som sliter”

Lege og professor Anna Luise Kirkengen sier at «leger daglig står mellom feltene «soma» og «psyke», og mange mangler ord og språk for tilstander. I minst en av tre konsultasjoner hos allmennleger er verken god vilje eller korrekt kunnskap tilstrekkelig for å kunne sette navn på hva som er i veien. I «ingenfagslandet «uten navn eller språk, står kanskje halvparten av alle mennesker med helseproblemer. De befinner seg mellom ansvarene». («Forstyrret barn forstyrret liv», Amalie forlag, 2007).

FØLELSER – OG SELVFØLELSE.

Vi kommer ofte til kort når vi snakker om psykiske plager. Følelser er uvant og «kleint» å snakke om. Vi beveger oss i ukjent terreng, blir usikre – og mange lar være. Følelsesmessige belastninger forblir derfor ubearbeidet. Det påvirker oss både fysisk og psykisk.

Forfatter og psykoterapeut Astri Hognestad skriver: «Psykiske lidelser har sammenheng med selvfølelsen. Den representerer en grunnleggende opplevelse av seg selv som verdifull/bra nok, eventuelt det motsatte – opplevelse av seg selv som «feil», «mislykket» til «bryderi for andre,» og så videre». Videre sier hun: «Vi må anerkjenne ulike kroppslige uttrykk som hele menneskets følelsesspråk. På den måten kan vi også bidra til å forebygge at innestengte følelser og fysiske symptomer utvikler seg til sykdom. Vi må alle ta ansvar for vårt liv og noen ganger ved å søke hjelp»(«Følelser – ditt indre navigasjonssystem», Flux Forlag, 2018)).

FYSISK ELLER PSYKISK?

Til tross for at ulike fagdisipliner samhandler mer enn før, er det fremdeles et skarpt skille mellom fysisk og psykisk helse. Kunnskap om kroppen tar medisinere seg av og kunnskapen om psyken tar psykologene eller psykiaterne seg av.

Anna Luise Kirkengen fastslår: «Vi kan ikke kjenne, føle, lære, erfare eller vite noe som helst – uten at kroppen vår er med i det vi kjenner, føler, lærer og erfarer. Følgelig finnes det ingen kroppsløse tanker eller ikke-kroppslige emosjoner eller «rene» psykiske erfaringer, uansett hva disse måtte handle om. Glede, anerkjennelse, konflikter, tap eller skammelige erfaringer fyller kroppen vår. Mennesker er hybridvesener, både natur og kultur. Våre erfaringer blir innskrevet i kroppen helt ned på cellenivå».

Midt mellom disse to disiplinene står det et sårbart menneske, eller det vil si temmelig mange. Disse må forholde seg til to disipliner, to forklaringer og sannheter. Ingen ser sammenhengen eller forbindelsen mellom dem, og dette taper alle på.

TID FOR SELVANGIVELSE.

Vi har alle plusser og minuser, gjeld og verdier. Vi kan bli mer inkluderende, våge mer, være nysgjerrig på andres liv. Myndighetene har en større oppgave. I perioden 2013–2017 var kostnadsveksten i somatikken på ti prosent, mens veksten i psykisk helsevern bare var på to prosent.

Den todelte kunnskapen viser seg igjen i en skjevfordeling i bruk av penger i helsevesenet. Vi har lett for å bagatellisere erfaringer, følelser – og fortrenge det som har skjedd. Men til slutt ryker strikken. Hadde psykisk helse vært like viktig som fysisk helse, kunne skader ha blitt oppdaget tidlig nok og ha forhindret sykdom.

TENKESETT.

Vi trenger å se på mennesket på en helt ny måte – hele mennesket og sammenhengene mellom det mentale og det fysiske. Det er sammenhengene som er viktige og som må være utgangspunktet for behandling, ikke å drive på stykkevis og oppdelt – en arm her og en angst der.

Dette krever et nytt tenkesett, og kanskje må vi utdanne nye profesjoner eller utvikle team som samarbeider innen feltet. Mens legene måler blodtrykk og skriver ut resepter, fysioterapeuter og kiropraktorer knar vonde rygger og stive nakker – baler vi med stress, vantrivsel på jobben, skam og mindreverd. Livsgnisten er det så som så med, blodprøvene var i orden og en ekstra sovetablett hjelper, den tar bort all summingen i hodet og hjelper på søvnen.

www.dagensmedisin.no

Oppgitte interessekonflikter: Artikkelforfatteren har forfattet bøkene «Til Sydpolen. Ingen bragd» og «Omstart», og hun driver helsebloggen heltsykt.no