Dyrt stress!

Muskel- og skjelettplager koster mer enn fire forsvarsbudsjett hvert år. En million nordmenn er syke. Men hvorfor blir vi så syke og hvor kommer stress fra? Det har jeg brukt mye tid på. Her er noen fakta av omfanget av sykdom, hva det koster – men også hva som blir viktig framover – nemlig å fokusere på HVORFOR vi blir så syke. Kronikken i Dagens Medisin fra et år tilbake er ikke mindre aktuell.

Stress koster 255 milliarder

Vi må snakke om det. Nesten en av fem har ulike former for muskel- og skjelettsykdom, altså mer enn en million nordmenn. Det er dette som rammer flest og koster mest. Ifølge NAV utgjør denne gruppen 28 prosent av mottagere av uføretrygd. En fersk rapport fra Menon Economics fastslår at de samlede samfunnskostnadene er svimlende 255 milliarder per år. Det tilsvarer mer enn fire forsvarsbudsjett! (https://www.menon.no/wp-content/uploads/2019-31-Rammer-flest-koster-mest.pdf)

Kompetanse på årsaker til stress

Det spesielle med muskel- og skjelettplager er at de koster mye utenfor helsevesenet, som kostnadene til sykefravær og uførhet. Menon-rapporten lister opp tiltak for å redusere utgiftene, og avdekker problemer på alle nivå: Det er for lite kunnskap og kompetanse i primærhelsetjenesten, det tar for lang tid fra symptomer avdekkes til diagnose stilles, det går for lang tid fra forskningsresultater foreligger til implementering i tjenesten, det er store mangler og behandlings- og rehabiliteringstjenestene og store utfordringer med informasjon og samhandling mellom ulike ledd i tjenestene.

Kan stress gjøre oss syke?

At noe er riv ruskende galt når verdens beste land med verdens beste helsevesen har slike tall. At det utarbeides rapporter som viser omfang og kostnader for muskel- og skjelettskader, er viktig. Det samme er forslagene til tiltak. Men jeg savner det store spørsmålet om hvorfor så mange blir syke.

Stress er gift.

Jeg har selv vært en del av statistikken i noen år. Jeg har levd et stressende liv med høyt tempo, vært prestasjonsorientert og aldri fornøyd med det jeg gjorde eller slik livet var. Jeg ville bli bedre og sterkere, jeg stilte høye krav til meg selv, men var grunnleggende usikker og utrygg. Til slutt sa kroppen nei, og det endte med flere diagnoser og utbrenthet. Da jeg i 1998 fikk en kreftdiagnose, sa kreftlegen at «skal du unngå å bli syk en gang til, må du redusere stresset». I ettertid har jeg arbeidet mye med å lete etter hvor stresset kom fra og hvorfor var jeg aldri fornøyd. Min historie er ikke representativ, men jeg vet at langvarig stress er veldig farlig.

Stress og avmakt

Giftig stress oppstår når et menneske overveldes av eller overlates til alt som skaper avmakt. Bedre medisiner gjør selvsagt hverdagen enklere og har stor betydning for mange. Vi lever med (kronisk) sykdom på ulike vis. Vi møter på poliklinikken, blir sjekket, kontrollert og medisinering justert. Men skal vi holde oss friske, må vi unngå stress – giftig stress. Giftige stressforhold er det som ikke bufres, men holdes skjult og hemmelig. Giftig stress oppstår når et menneske overveldes av eller overlates til alt som skaper avmakt, når mennesket må tåle noe som kjennes utålelig, og når barn må leve et liv hvor det som tærer overgår det som nærer, sa den kjente legen og professoren Anna Luise Kirkengen i et foredrag på Erfaringskonferansen i april 2019. Og at krenkede barn blir syke voksne:

Belastning i oppvekst angår alle spesialiteter

Kronisk overlast fører til svekkelse av både immunsystemet, hormonsystemet og sentralnervesystemet. Overlasten forstyrrer søvn, tarmfunksjon og muskeltonus. Den gjør oss også mottakelig for infeksjoner og fører til betennelser i ulike vev og organer. Kirkengen henviser til den kjente Adverse Childhood Experience Study (ACE), som påviser at jo mer belastende barndomserfaringer, desto høyere antall risikofaktorer for alvorlige helse- og livsproblemer i voksen alder. Det betyr at virkningene av en belastende oppvekst angår alle medisinske spesialiteter i somatikken og psykiatrien.  (https://www.youtube.com/watch?v=cl4PhDJl9tk).

Erfaringer og tanker setter seg i kroppen og blir skader.

Kirkengen mener at vi må ut av den tradisjonelle tankegangen om et skille mellom erfaringer og kroppslige funksjoner, noe som ikke blir godt mottatt hos spesialistene. «Vestlige mennesker tenker medisinsk om sin egen kropp. Det trengs en liten revolusjon, og den må dere alle være med på. Vi er skadet på innsiden av både cellene og i genene våre. Erfaring og kropp, den levde kroppen, henger sammen», sier hun. (https://www.erfaringskompetanse.no/nyheter/barndomsforgiftning-etterlater-dype-spor/) Emosjoner virker direkte inn på immunforsvaret, og det finnes ikke en eneste erfaring eller følelse som ikke har et kroppslig uttrykk, som hun også sa i podkasten «Pia og Psyken» tidligere i år.

Stress påvirker immunsystem, hormonsystem og nervesystem

men den løser ikke årsakene, ifølge den kjente kanadiske allmennlegen og avhengighetseksperten, Gabor Maté. Han sier at følelser og stress forårsaker sykdom, og at vestlig medisin ofte ignorerer dette. At følelser står sentralt i å forstå koblingen mellom stress og kroppslige reaksjoner. Stress påvirker immunsystemet, hormonsystemet og nervesystemet, og kan ikke skilles fra følelser. Hjernen og immunsystemet snakker sammen, og hjernen både lærer, husker og mestrer. Derfor trenger vi å stille spørsmål ved hvordan vi lever livene våre, hva som stresser oss, hva som plager oss og hvordan vi kan endre kurs.  (https://www.youtube.com/watch?v=gHGXNbbzw9g&feature=youtu.be).

Negative barndomsopplevelser fører til helseproblemer

Negative barndomsopplevelser har sterk effekt på helsen, trolig mer enn vi har vært klar over. Sammenhengene er uvanlig sterke, sier Dag Øystein Nordanger, forsker og psykolog ved Uni Research Helse i Bergen til forskning.no. Ifølge forskerne bak ACE-studien er negative barndomsopplevelser faktisk den sterkeste prediktoren for helseproblemer i voksen alder. (https://forskning.no/alkohol-og-narkotika-barn-og-ungdom-stress/toff-barndom-slar-tilbake/512496)

Helse koster

Vi vet altså nok til at vi må tenke annerledes på helse. Vi har også ressurser som setter oss i stand til å tenke nytt. Men vi gjør det ikke. Vi må finne årsaker og ikke bare reparere skader. Medisinen løser ikke dette alene. Vi må tenke bredere og mer langsiktig, og mange flere må bidra. Dette er ikke bare en utfordring for helseministeren, men initiativet må komme derfra. Mens vi venter, renner det ut milliarder fra folketrygden, helsevesenet og arbeidslivet, i tillegg til at de syke selv og familiene deres sliter. Mange strekker strikken lengre og lengre, og til slutt ryker den. Kostnadene bare øker og øker.

Marit Figenschou, forfatter, foredragsholder og driver helsebloggen heltsykt.no

Les mer om dette i http://dagens medisin

Les også: