Alaska Range – Denali – mestring og mening
Mestring og mening
Fra turkatalogen velger jeg å trekke fram en fantastisk tur jeg gjorde i 2008. Det var mestring og mening fra begynnelse til slutt. Fra forberedelser til vi kom hjem. Sammen med blant andre Trond Eilertsen, Christian Eide og Bjørn Moa opplevde jeg et av verdens flotteste fjellparti – Denali Range. Denne teksten skrev jeg etter turen. Vil du vite mer om turen, kan du lese om det i boka Til Sydpolen Ingen Bragd klikk her: https://heltsykt.no/produkt/til-sydpolen-ingen-bragd/. Her er en tekst som ble publisert i Snø og Ski (medlemsblad til Skiforeningen i Oslo). Bilder fra turen ligger under teksten.
bare 5 prosent var kvinner
Talkitna Air Taxi letter fra bakken og flyter ut fra Denali Range – fjellmassivet har satt dype spor. Ved siden av meg sitter Bjørn, Christian, Einar, Eivind, Thorleif, Stig, Margrethe og Trond – verdens flotteste turfølge! Tårene triller. Et eventyr er snart slutt! Jeg er blitt rikere på erfaringer og mer glad i det som betyr mest.
Mount McKinley eller Denali er Nord Amerikas høyeste fjell – 6194 meter høyt. Av mange betraktes Denali som en 7000 meters topp. Det lå nesten over det jeg evnet å mestre. Årsaken er at den ligger så nær polpunktet. Fjellet ligger i Denali nasjonalpark og er en del av fjellkjeden Alaska Range som strekker seg øst vest i det sørlige Alaska og inn i Canada. Fjellet er oppkalt etter USAs 25. president William McKinley. Fram til 1897 var fjellets opprinnelige navn Denali som betyr ”det store”.. Denali har siden 1980 vart det offisielle navnet, selv om det føderale USA framdeles holder på McKinley. Vi skal følge den ordinære ruta til toppen – Denali`s West Buttress. I 2008, var det kun 6 godkjente guideselskapene i Alaska som hadde tillatelse til å guide på Denali. Med andre ord ble det ikke gitt tillatelse til utenlandske operatører til å guide på Denali. Hvert år (fram til 2008, nå er det flere) er det ca. 1200 som gjør forsøk på å nå toppen. Av disse er det ca. 5 % kvinner. Ca. 50 % kommer opp.
Mestring i barsk natur
Turen til Denali gir hele tiden små og store utfordringer. Det er ikke bare et prosjekt for å nå høyt og å mestre kulde. Det er mer opplevelsen av glede, spenning og læring – gjøre noe som ikke så mange har gjort før. Det handler om å strekke egne grenser og faktisk ikke være helt sikker selv om du mestrer det. Hva med høyde, kulde, skred og bre. Egen drivkraft på mestring og å prestere fører deg til slike ville, vakre og voldsomme fjellmassiv. Fra noen som har vært på Everest:” Himalaya er vakker, men Denali er mulig enda vakrere!” Fjellet kan være krevende pga vind, kulde og høyden over havet. Amerikanske litteratur om fjellet kan gjøre en hver i tvil om det er mulig. Her skal man gjennom Heartbreake Ice og Headwall. Men gode rådgivere rundt oss som har vært der før kan fortelle om ”det aller vakreste av det vakre i verden”. Dit må man bare dra! Mestre og mestre.
For mange av oss som har vært på høye fjell før er vi bortskjemte med skjerpa, kokk, ting er lagt til rette og står klart. På Denali er det ikke tillatt med skjerpa eller support. Med 68 kg pr. person er det for noen av oss en ny utfordring, vekt kombinert med høyde og kulde. Gleden er størst! Gleden over å være på tur så lenge i så flotte omgivelser. Men også gleden av å slippe det materielle maset. Her handler det om det basale: få nok å drikke, spise, sove, holde seg varm og gå på do! Men følelsesmessig kommer alt som er opplagt i hverdagen fram som det viktigste. Du blir mer glad i kjæresten din og vennene dine. Du gleder deg over enkle ting og setter pris på ting som du ellers tar for gitt. Dette er personlighetsutvikling og du blir et bedre menneske!
God kontroll
Rangerne er imponert over utstyret vårt og det er også vi. Vi har radio som vi har på i campene hver dag kl. 20.00 slik at vi får med den lokale værmelding som sender ut for området. Satellitt telefon er god å ha dersom det er nødvendig å tilkalle hjelp. Men den er også god å ha for å kunne ringe hjem til kjæresten, ektefeller og venner. Minuttene er dyre, men du verden så viktig! Vi har walkie talkies og er online på epost hver dag.
Tidligere ble det gjennomført intervjuer med hver deltager før du fikk gå inn i parken. Det gikk på ferdigheter og utstyr. Slik er det ikke nå, men det etterlater en respekt for fjellet, miljøet og menneskene som arbeider der. I de største campene er det Rescue Team, Medical Team og rangere som sørger for orden. Rangerne er kule typer! God på ski og de preger fjellsidene! Vi var der midt i sesongen og til da var det 14 frostskader. Denali er verdens reneste fjell. Her skal søppel leveres når du kommer ut og potta har du med deg. Dette gjør at få blir syke og snøen er kritt hvit!
Fellesskap
Kompetansen i gruppen er bred og variert. Mye erfaring på lange, kalde turer, høydeerfaring, solid kunnskap på bre og skred. Det er veldig betryggende og skaper trygghet i gruppen. Det er stor aldersforskjell og vi er to damer. Gruppen er tilfeldig sammensatt, men alle med felles mål. Vi er godt forberedt. Logistikken fungerer og fordeling av vekten på 2 pulker og sekken går uten problemer. Alt flyter godt i Campene og de blir mer solide jo lengre opp i høyden man kommer. Det lønner seg å bygge vegger rundt teltene. I camp 5 – High Camp – er det doble vegger. Det sier litt om hvordan værforholdene kan være. Vi er heldig – solen skinner og vinden er fraværende i Denali Range! Du blir solbrent på tunga og varmen nede på breen er en utfordring. Vi tar natten til hjelp.
Taulagene finner sin form. Å gå i tau hver dag utfordrer deg, men det er like naturlig å klikke seg inn om morgenen som alt annet. Jo lengre opp man kommer jo mer viktig blir sikkerheten. Denali er en tøff og krevende tur, hvor du ikke kommer til dekket bord, været skifter fort, det er høyt, kaldt og du har med deg mange kilo og mye sikring. Vi ankommer etter planen til High Camp. Solen og være er fortsatt på vår side. Er det mulig? Det er mandag 12. juni. Vi våkner til knallvær. Kl. 14.00 står vi på toppen! En lang drøm er gått i oppfyllelse!
Jeg takker alle som var med på turen. Dessuten takk til Sjur Mørdre i Hvitserk, Bjørn Arne Evensen i Outdoor og Jacob Melsom I Brynje – jeg frøs ikke.
Les også http://outdoor.