De siste dagene har jeg vært mye på tur. Det har vært silkeføre, sol og mye glede. Men selv om livet er bra, er det mange tanker som melder seg. Ari Behn tok sitt liv. Det skaper skaper oppmerksomhet og ettertanker. Selvmord kommer ofte brått og uventet og vi sitter tilbake som spørsmålstegn. Hvordan kunne dette skje? Selvmord er et stort og svært alvorlig tema. Det har fått lite oppmerksomhet eller det får oppmerksomhet når det skjer – når kjente personer tar sitt liv. Men hvor er de langsiktige tiltakene som skal forhindre dette?

Det er vanskelig å forstå at i verdens LYKKELIGSTE land, har vi altså en selvmordsrate som er 6 ganger høyere enn de som dør i trafikken. Det kan faktisk virke som om det er vanskelig å slite og være ulykkelig når vellykkethet og lykke er det som gjelder. De som sliter, blir alene om problemene. Det er så vanskelig at vi ikke kan snakke om det. Rikdom og velstand har satt en standart for hvordan livet skal være. I jula har jeg lyttet til “Vinter i P2”, “Usagt” og flere andre programmet. Historier fortalt av mennesker som har opplev at dersom du ikke er som “alle andre” blir du banket opp – i forsøk på å få deg normal eller å bli som alle andre. Fysisk vold og mobbing er svært utbredt.

Snart avsluttes året 2019.For det nye året tar jeg med meg Else Kåss Furusets tese: Vi må tåle å høre at livet er jævlig, for da kan kanskje flere orke å leve det. Vi må tåle ulikhet, andres valg og særegenheter. Vi må respektere at andre går sine veier – og vi må møte folk der de er.

Godt nytt år!