Sommerkropp og kroppspress

Samfunnet har vært nedstengt. Trenings- og spisevaner er endret og snart er det sommer. Det gjelder å holde hodet kaldt og ikke bli for selvkritisk på sommerkroppen. Sommerkropp, koronakropp og kroppspress er økende.

Inneliv og stilleliv, det gjør noe med oss. Ikke bare er det tøft psykisk, vi kjenner det fysisk også. Frykten viser seg i forfallet, ekstrakiloene, frustrasjonen og faens oldemor. Nå skal det bort, fortere enn svint. Eller kanskje ikke, likevel.    

Hva er en glad kropp og sommerkropp?

 «Vi må snu fokus», sa toppidrettsutøver Birgit Skarstein på Facebook i fjor sommer, og utløste et skred. Hun skrev om den såkalte sommerkroppen, og ble intervjuet i Aftenposten. Skarstein har ikke en tabloid sommerkropp. Etter en mislykka operasjon har hun tynne bein, er lam fra livet og ned og hun sitter i rullestol. Ti år etter har hun ni VM-medaljer og er regjerende verdensmester i roing i Paralympics. Hun skrev det sterkeste innlegget av alle om sommerkropp, kroppspress og forventinger til bra utseende. Endringen fra å kunne gå på to bein, flytte seg fra A til B på egen hånd, svømme mot bølgene – til å være avhengig av rullestol. Med dette løftet hun debatten til et essensielt og mye viktigere nivå. «Plutselig satt jeg der og kunne ikke brydd meg om mindre», sier hun til Aftenposten. Fordi hun ikke kunne bevege seg som før. (https://www.aftenposten.no/sport/i/P9abJe/Birgit-Skarstein-tar-oppgjor-med-kroppspresset–Vi-ma-snu-fokus. 

Vær tilfreds med kroppen

Skarstein minner oss på at ikke er en selvfølge å kunne bevege seg fritt. Nå har vi alle erfart nettopp det. Friheten ble borte – på ubestemt tid. Aldri har vi levd under større press og stress. I disse koronatider er poenget viktigere enn noen gang: å få et bevisst forhold til kroppen og den jobben den gjør hver eneste dag, og å være tilfreds med det vi fikk til av aktivitet og trening i nedstengingsperioden. 

Kropp og kilo

Koronakropp og koronakilo. Siden 12. mars har alle gjort en eventyrlig innsats for å redusere smitte. Regler og instruksjoner fra myndighetene er tatt på det største alvor. Resultatet kan alle være stolte av. Vi har funnet nye treningsformer og nye stier. Vi tar armhevinger i et tre, baker og lager mat som aldri før. Kantina, restaurant og kafeer er rundt kjøkkenbordet. Matglede deles fra kjøkkenbenken. Etter et par kilo slår ekspertisen til. Midt i kosen snakket de om at krisa ikke rettferdiggjør trøstespising og å kose seg for mye. Heller ikke å spise og drikke for mye er bra. Dårlig samvittighet teppela hjernen. Elendighetsfølelsen lot seg ikke underordne.  

Kropp og selvfølelse

Timing. Langvarige konsekvenser av åtte uker i isolasjon, er det kanskje ikke noen som har full oversikt over. Bare en ting er helt sikkert – vi har gjort det som var mulig for å holde ut. Nå er døra til friheten satt på gløtt. Igjen kan vi glede oss over å gjøre aktiviteter som ikke har vært mulig på lenge. Selvsagt er det mange som sliter med overvekt og undervekt, men det er ikke bare de som sliter, også «normale» mennesker kaver med å være bra nok. Det er noe med timingen, tenker jeg. Nå gjelder det å ikke å stresse for å få en perfekt kropp til sommeren, men minne oss selv om hvilken innsats kroppen har gjort i denne tiden.

Hva er en perfekt kropp?

Vi har prestert og levert på uendelig mange plan. Kroppspresset er for de fleste av oss for mye forlangt. En perfekt kropp hjelper dessuten heller ikke på selvfølelsen, slik mange lar seg forlede til å tro. En fin kropp er ikke ensbetydende med å være glad og fornøyd, sier forsker og psykolog Tilman Von Soest. På spørsmålet om kosmetisk kirurgi hjelper på selvfølelsen svarer han: «Når man intervjuer folk, så sier de i ettertid «ja, jeg er mer fornøyd». Så måler vi, og finner ingen forskjell på den generelle selvfølelsen før og etter inngrepet». (https://universitas.no/sak/63377/psykolog-utseendet-betyr-mest-for-selvfolelsen/) 

Vær tilfreds med kroppen

Respekter og aksepter kroppen slik den er. Birgit Skarstein minner oss om hvor fort livet kan snu og hvor viktig det er å sette pris på kroppen sin. Hennes budskap er viktig. Det handler om frihet. Alle har nå innsett hvor sårbare vi er og at livet snur brått og uventet. Vekta går opp og ned. De fleste av oss lever godt med det. Om trøstespising og kos noen gang skulle være forståelig – så er det nå. Kropp er så mye mer enn en biologisk masse. Nå handler det om å være frisk, trygg og verdsatt. Om å ha jobb og bolig. Møte venner, foreldre og få omsorg. Om å bli respektert og akseptert, og ikke minst – å respektere og akseptere seg selv.

Marit Figenschou, forfatter, foredragsholder og driver helsebloggen heltsykt.no 

Les også: https://heltsykt.no/produkt/omstart/