Senk forventningene og si NEI
Senk forventningene og si nei, hører vi ofte.
Senk forventningen, er det mange som sier. Si nei, er det enda flere som sier. Men det er ikke alltid like lett. For en del somre siden hadde et vennepar meldt sin ankomst. Da jeg besøkte dem året før, var alt så perfekt. Jeg sovnet i en stor seng og tørket meg med myke håndklær. Og jeg kan jo ikke dra til dem uten at de blir invitert til meg, tenkte jeg. Et par venninner hadde også lyst til å komme, og en nabo kastet seg på og ville ta med seg en hund. Så hyggelig hørte jeg ja-mennesket i meg si.
Det var før jeg innså plassmangel, for få dyner og puter. Hvor mye salat, brød, sitron, juice og melk trenger vi, hva skal vi ha til middag og hvor mye vin trenger vi egentlig? Jeg sovnet og våknet med altfor mange spørsmål: Forventingene om at alt måtte bli perfekt tærte på. Innerst inne kunne jeg tenkt meg å avlyse hele greia og tenke «faen heller». (Artikkelen fortsetter)
Senk forventningene også til kroppen.
Senk forventingene også til kroppen. Men også kroppen skal justeres inn til sommerferien. Jeg leste på nettet at jeg kan få sommerkropp, og i tillegg en strandkropp, eller bikinikropp. Jeg stilte meg opp foran speilet for å ta fasongen i øyesyn. Jeg trakk magen opp under brystbeina og konstaterte at skroget ligna en oppblåst fugl. Uformelig, slapp og skrukkete. Men internettet visste råd. Sommerkroppen kunne bli min på to måneder, eller på fire uker. Ja, endatil om det bare var to uker igjen til bading, fantes det håp. Men å si nei til det som er godt er ikke så lett.
Å si NEI, gir frihet – til å å gjøre det DU vil
På en sykkeltur til en annen del av byen, skjedde det noe som endra hele innstillinga mi til sommerkropp-greiene. For der gikk det store damer rundt med store pupper og enda større romper. De kom fra andre land og kledde seg i kjoler med masse farger, og så både blide og glade ut. Jeg tviler på de der dårlig-samvittighet-greiene lå fremst i hjernene deres. For damene var fornøyde, og de lo. Så menneskelig og alminnelig det er å være glad – i kroppen, tenkte jeg. Roeren Birgit Skarstein minner oss om hvor fort livet kan snu og hvor viktig det er å sette pris på kroppen sin. Hennes budskap er viktig. Det handler om frihet. Forventningene er så forskjellig.
Vellykketheten tærer
I god tid før ferien starter er de hardt tiltrengte ferieukene allerede fulle av avtaler. Forventningene stiger. Noen av oss tenker kanskje ikke over det mens vi fyller kalenderen med tradisjoner, dekker bordene og skjenker i glassene. Det danner seg et mønster og det forventes at vi stiller opp. Men sommer- og ferietid er tradisjoner og sterke føringer i familier og vennekrets som det ikke er lett å bryte ut av. I disse dager er det mange som kjenner på forventningspress om å være like vellykkede som «alle andre», om å leve opp til en viss standard.
Men ikke alle kan være med på dette jaget. Noen mangler en vennekrets og mange har heller ikke råd til å bruke så mye penger. Dette fører til at en del tar opp forbrukslån for å klare å innfri forventningene. Om vi skulle ønske å velge annerledes, er konsekvensene uoversiktlige og usikre. Jeg vil jo egentlig si nei. Hva vil de andre tenke og tro om meg, blir jeg sett på som egoistisk, blir jeg utstøtt? Det er skamfullt. For det å ha mange planer, gjøre mye og tette kalenderen er en viktig faktor i vellykketheten. Så senk forventningene.
Å si nei, kan det føre til utenforskap og ensomhet
De fleste av oss har en relativt romslig økonomi. Mange har både tid og råd til å ta valg på øverste hylle. Men ikke alle. I vårt lille, lykkelig land er det mange som kjenner på utenforskap, ensomhet, uhelse – og noen er fattige. Forskjellene blir tydeligere i sommerferien. Da kommer nemlig – iallfall for de fleste av oss – unntakene fra det som skjer de fleste andre dagene i året. Syden er ikke en billig charterreise, en storby er ikke lenger Stockholm. Noen velger heller en strand i Østen eller en by i Sør-Amerika. Selv om langt fra alle har råd eller mulighet til spektakulære ferier, ja kanskje ikke til ferier i det hele tatt, er det likevel dette som er blitt det norske bildet av juli. Måneden der man topper en allerede vellykket tilværelse med langreist luksus.
Hva er alternativet?
Men hva er det gode liv og en god sommerferie – egentlig? Vi må ikke miste blikket for at lykke finnes i det alminnelige mer enn i det ualminnelige. Det er nemlig fint å ha hjemmeferie, gå i skogen, ro en tur på fjorden og nyte det nærmiljøet som det er lite tid til ellers i året. Men vi snakker ikke alltid fram hverdagene. Det vi forteller andre om, ikke minst i sosiale medier, er bragdene. De ualminnelige tingene vi gjør, opplever og oppnår, både i ferier og resten av året. Det alminnelige livet kan framstå som et kjedelig, grått og trist liv. Det er nærliggende å forbinde det alminnelige med middelmådighet. Og hvem ønsker å framstå som middelmådig? Bare det faktum at sammenhengen kan påpekes, viser at det ikke alltid er så lett å forstå hva det alminnelige er.
Det alminnelige kan være å være hjemme i ferien og gjøre ingenting. Forfatter og journalist Hilde Østby skriver i Aftenposten: “Jeg tror vi trenger mye mer av en svært undervurdert ingrediens for lykke: Ingenting. Så det er det jeg planlegger nå: en ikke-planlagt sommer. Jeg vil at sommeren min skal består av magen ut og stirrende blikk inn i horisonten, i dagevis, kanskje ukevis i strekk”.
Senk forventningene – det alminnelige er godt nok
For det er hverdager det er flest av og mange av dem peker sannelig ikke mot noe middelmådig. Det er i hverdagene vi går løs på utfordringer, rydder opp i problemer, finner løsninger. Likevel er det ekstraordinære alltid i nærheten – der det liksom forsøker å ta oppmerksomheten. Vi strekker oss mot det og sammenligner oss med det. Det ekstraordinære som tilsynelatende gjør det det alminnelige kjedelig. Men Østby har et poeng. En sommer med ingenting virker besnærende, som en sval og lindrende drøm. Å tilbringe dager under myk himmel med refleksjon, yoga og mye søvn. Men for barnefamilier kan det ikke-planlagte og ingenting bli en prøvelse. Barn har behov for ro, men også aktivitet. Åtte uker skoleferie må fylles med noe. Flere uker er foreldrene på jobben. Virkeligheten om hvordan sommerferien kan være krasjer med slik den egentlig er, vår kultur og våre forventninger til den. Dilemmaene står i kø.
Hun understreket: ta med sengetøy, handklær – og det blir ingen oppvartning!
Det handler om å ha en bevissthet om hva som er viktig, hva som gjør oss godt eller gode nok. Men også hva som stjeler energi og ressurser, og som gjør at vi forstrekker oss for å tilfredsstille andre og gjøre andre til lags. Det som fører til en annen type lykke.
Selv vokste jeg opp på et småbruk og var aldri på sommerferie. Kyr, sauer og hesten måtte ha fôr og planen for sommerferien var å hesje, kjøre inn høy og melke kyr. Til tross for at jeg bare hadde jobbet med høy, sauer og kyr, var min sommerferie betydningsfull. Dyra var sikret mat til vinteren. Så kom skolestart og der satt jeg – uten å ha satt mine bein utenfor en radius på noen få kilometer. Det var ikke akkurat lykkefølelse når de andre i klassen kunne rapportere fra sandstrender utenfor landegrensen. Jeg var sjalu på dem som kunne vise til langt mer fancy resultater etter ferien – hva de hadde gjort og hvor de har vært.
Senk forventningen ellers kan det bli dyrt
Nå er det mange som drar kredittkortet et par ekstra omdreininger for å være på lag med “alle andre”, og for at ungene skal kunne fortelle om det når de kommer tilbake til skolen.
Rekk opp hånda de av dere som ikke tenker at sommeren går fort. Det vi lengter etter blir raskt borte. Aktivitet og stress tar overhånd og stillferdig forsvinner dagene. Vi drar gjennom sårt tiltrengte feriedager, målrettet og i høy fart. Hilde Østby tar til orde for at det å ikke gjøre noen ting har en positiv innvirkning på kreativitet. “Lykke og kreativitet henger sammen! Kreativitet er å drømme og lengte, tulle, ta feil og gå seg vill. Det er å kjede seg. Det er å puste inn naturen og sette pris på øyeblikket. Det er å leke. Hvor ble det av leken?”
Forventinger tapper oss for energi
Sommerferien kan paradoksalt nok tappe oss for energi. Reiser, sosialt liv og økonomiske bekymringer gjør oss slitne og mange opplever at forhold, samliv og ekteskap står på prøve. Skal man endre situasjonen eller bryte med mangeårige vaner, krever det bevissthet, men også planlegging og åpenhet med familie og venner. Sommeren kan derfor være en fin mulighet til refleksjon og tenke gjennom våre egne og familiens valg og muligheter. En omstart. Det handler om å kjenne etter – hva vil du, hva har du behov for, hva gir deg overskudd og energi, hva vil gjøre deg og familien godt?
Nyt øyeblikket og gi litt mer blaffen
En venninne av meg inviterte meg til hytta hun har leid i sommer. Hun sa at det kommer folk på rekke og rad og at hun har plass til mange. Men hun understreket tydelig: ta med sengetøy, handklær – og det blir ingen oppvartning! Det synes jeg var en lettelse å høre og jeg vurderer å ta en tur. En alminnelig ferie kan være å klippe en plen, plukke blomster, drikke kaffe og lese en bok. Koble ut og koble av, leke, lengte, tulle og gå seg vill. Å ikke forstrekke seg. Når høsten livner til, skal vi møte den med overskudd og kraft. Det er aldri for sent å tenke annerledes, justere kursen, aldri for sent å si NEI. Vi må nyte øyeblikket og gi litt mer blaffen.
God sommer!
Kilder:
Hilde Østby: Sommeren med ingenting, Aftenposten, 3.juni 2023
Deler av teksten er hentet fra: Jan Storø og Marit Figenschou: Et salg for det alminnelige, Bergens Tidende, 2015
Les også:
httphttps://heltsykt.no/prestasjonsangst-slukker-lyset/
Når vi ikke sier nei, gjør kroppen det for oss
Hvordan komme ut av tåka ? Vi må evne å se det latterlige og vanvittige i misunnelsen.
