Avhengighet
Avhengighet
Teksten er støttet av Fritt Ord
Avhengighet – er ikke bare knyttet til rus eller andre stimulerende midler. Avhengighet er mer komplisert enn som så. I oppveksten var alkohol noe som banet vei til et helvete – både for dem som drakk og de som stod rundt. De som ikke greide å holde avstand og gav seg hen til den flytende giften ble sett på som karakterløse, svake og ettergivne. De ble dømt for dårlig moral og liten standhaftighet. For en mann i bygda var det nettopp slik. Manglende styrke gjorde ryggen krumbøyd og huden askegrå. Skammen i familien lå tett og fylte himmelens uendelighet. For barna ble faren en de hverken kunne lene seg eller stole på. Alkoholen fylte dagene, årene og alle hjørnene. Mange gjorde forsøkt på å snakke han til fornuft, uten å lykkes. Hjemme rundt kjøkkenbordet gikk praten om avhengigheten. Den var selvforskyldt, og et valg han hadde tatt. Han ville ikke slutte, skjønte hverken sitt eget eller familiens beste, og det var jo bare å ta seg sammen.
For kvinner er skammen større
Men tiden tar ikke hensyn til skam og karakterløshet. Vi sukket lavt og var lettet da en studiekamerat omsider møtte edru og nydusjet til undervisning. De dagene var han en del av oss, som oss og alt var som før. Inntil hjertet igjen banket hurtigere og hardere for rusen og han steg inn på bussen til byen for å fylle ryggsekken med sprit. For en tobarns mor på jobben, ble det enda verre. –Hun drikker, hun som har barn.Svikefulle tanker og svikefull arbeidsmoral. Ryktene og antagelsene om henne var ufølsomme. Hun ble en man ikke regnet med. Dessuten blir fulle kvinner sett på med avsky. De bryter med en forventninger om at kvinner ikke skal drikke seg fulle.
Avhengighet og følelser
Avhengighet handler ikke bare om rusmidler som alkohol og narkotika. Det virker som om at stadig flere synes det blir stadig vanskeligere å håndtere livet. Mobilen er med oss døgnet rundt. Vi tar beroligende eller stimulerende piller for å tåle hverdagen, og piller for å få sove. Vi er ikke tilfredse, og vi lengter etter løsninger. Stimulerende virkemidler er derfor lett å ty til. Psykolog Hanne H. Brorson sier i en artikkel på nettsidene til Norsk Psykologforening at avhengighet kan utvikles på flere områder: Med et utgangspunkt i at avhengighet er bruk av midler til feil tid, feil sted eller i feil mengder, kan for eksempel sjekking av Facebook og andre sosiale medier sammenlignes med alkohol. Sjekker man Facebook om natten, kan det være et tegn på å ha mistet kontrollen og at det lett kan gå ut over jobb, skole eller søvn. Hun sier at: Ofte handler avhengigheten om at vi forsøker å løse et følelsesmessig problem med å fjerne følelsen, i stedet for å fjerne selve problemet.
https://www.psykologforeningen.no/foreningen/aktuelt/aktuelt/hva-er-avhengighet
Mange sliter
Men hvorfor havner vi ut i myra: hvorfor spiser vi for mye, shopper og pådrar oss uoverkommelig kredittgjeld, drikker eller røyker for mye, påfører oss astronomisk gjeld på spill, trener som gale og jobber oss halvt i hjel? Hva er det som driver oss, og gjør oss forsvarsløse overfor rusmidler og ytre stimuli?
«Mat har blitt en trøst. Mat er kanskje svaret på alle problemer, små og store. For meg har kosen på kveldene blitt de mørke timene. En litt hemmelig del av livet. Jeg har spist meg slik jeg ser ut, fordi jeg ofte er lei meg på kvelden», sier programleder Else Koss Furuseth til NRK. https://www.nrk.no/trondelag/else-kass-furuseth-i-ny-tv-serie-helsekost-furuseth_-sliter-med-overspising-1.16319500
Avhengighet har med trøst å gjøre
I episode tre av programmet Helsekost Furuset spør hun psykologspesialist Karianne Vrabel om man kan bli like avhengig av mat som av andre rusmidler? Til det svarer Vrabel at hvis man har en rekke overspisninger – behov for mat hele tiden og spiser i store mengder kan det minne om det suget som de som strever med et alkoholmisbruk. Hun viser til at de som har hatt vektreduksjon som følge av overvekt kan utvikle rusproblemer i etterkant av operasjonen. Altså oppstår det et nytt behov for å håndtere følelseslivet. https://tv.nrk.no/serie/helsekost-furuseth/sesong/1/episode/3/avspiller. Mat eller trøst, om du vil, kan være veien ut av hjertesår og fortvilelse. Noe som kan roe et famlende hjerte. I programmet
Trygdekontoret sier Fanny Duckert, professor i psykologi og klinisk spesialist, at – vi ruser oss for å fryse tiden (…) Det er en lindring i rusen og rusen har et motiv: Alkohol er smertelindrende, vi slapper av, vi får skrudd av hodet litt og blir mindre stressa. Avhengighet er at vi har lyst til å gjøre mer av det som kjennes godt ut. Spise, drikke, sex. Mobiliseringssentrene i hjernen mobiliseres og trigges av kjemisk rus. Vi får det bedre og det kjennes bedre ut. https://radio.nrk.no/podkast/trygdekontoret/l_fcebe32b-0195-4497-abe3-2b0195b497c6
Jeg bare MÅ ha det
Men hvem vil ikke ty til stimuli hvis vi vet at det hjelper. Nøling og tvil slo aldri inn når jeg knalla til og brukte opp hele kreditten på fjas. Det eneste som stod i hodet var at «jeg bare MÅ ha det, jeg fortjener det og jeg må unne meg noe» – et sug eller et plaster på et sår. Maktesløs stod jeg overfor en skinnende dunjakke som hang på klesstativet i butikken, blodet bruste, et håp om å være god nok, fin nok og føle meg vel. Dunjakken ville gjøre meg bedre og løse et behov for å bli sett og anerkjent.
Om en venn hadde kommet bort og sagt noe i retning av det ikke var nødvendig, måtte jeg ha falt i bakken fra en høy stige for å skjønne det. Det til tross for at enda en jakke var skadelig på sikt. Kredittgjelden ville øke og jeg hadde ikke penger. Er man ikke fin nok, så kan det løses ved å kjøpe nye klær, fikse på hud eller operere kropp. For å bli likt, sett og verdsatt er det mange tilbud å ta av. Antall plastiske operasjoner stiger og a la carten over kroppsdeler er lang.
Å slippe å være seg selv
I boka Myten om det normale, skriver lege og forfatter Gabor Maté om ulike kjendiser og deres forhold til rus. Skuespilleren og barnebokforfatteren Jamie Lee Curtis omtaler følelsen som det varme badet, sånn det føles når du er kald og legger den ned i et skikkelig varmt bad, og lettelsen melder seg i det du synker ned. Curtis jaktet på denne følelsen i ti år, stjal opiater og fikk leger til å foreskrive dem. Komiker Darrel Hammond sier i humorprogrammet Saturday Night Live at alkohol gir deg tre eller fire timers fred. Bare fred. Stemmene i hodet forsvinner, de negative tankene. Det er dyrebart. Gitarist Keith Richard i The Rolling Stones sier i sin egen biografi Life at det var vel en søken etter glemsel. Den krampetrekningen godtar du bare for å slippe å være deg selv noen timer. Det er noe i oss vi flykter fra, og det er uutholdelig å være den jeg er.
Avhengighet og stress
Maté skriver at man ikke skal spørre om grunnen til misbruket, men om årsaken til smerten. At avhengigheten bare er det fortvilte menneskets forsøk på å løse det som er det egentlige problemet – som kan være enhver atferd som en person finner behag i. Maté trekker også inn stress. Han sier at vi ofte ikke tar mat på alvor, men gjør det til underholdning (jf. matprogrammer). Men vi stresser også med mat. Ta for eksempel junk food; ting skal gå fort og stress skaper ofte dårlige relasjoner til mat. Når vi vokser og utvikler oss som barn er vi helt avhengige av de rundt oss. Hvis vi ikke får oppfylt våre grunnleggende behov for sikkerhet, kjærlighet, berøring og støtte, kan vi lære på et underbevisst nivå at disse behovene må fylles på andre, gjerne mer skadelige måter. Vi lærer å søke omsorg utenfor oss selv i stedet for innenfra.
Kjennetegn på avhengighet
Avhengighet er lett å fordømme, men misbruket har en opprinnelse. Et sår, en krenkelse og an avmakt som ikke er leget. En trøst eller forsøk på å koble seg fra – en pause. Avhengighet er ikke alltid like lett å definere. Grensene lar seg ikke lett skjære til med skarpe kniver. I boka si skisserer Maté tre kjennetegn på avhengighet:
- Lindring eller nytelse på kort sikt, og derfor ingen higen
- Lidelse for en selv eller andre på lang sikt
- Manglende evne til å slutte
Men hvem søker ikke etter lindring og nytelse på kort sikt? Hvor ofte hender det ikke at jeg kommer hjem etter en tur og tenker når jeg låser meg inn i leiligheten – nå skal det smake med en øl? Neste gang jeg kommer hjem etter en tur, tenker jeg akkurat det samme og gangen deretter også. Jeg tenker slik, handler slik og jeg er veldig ofte på tur. Noen vil sikkert rekke opp hånda og tenke at en joggetur er bedre enn et glass vin, sunnere og bedre investering for helsen. Enig. Hvor ofte tenker jeg etter en lang skriveøkt, det er sent på kvelden og jeg har kommet langt inn i teksten. Jeg er fornøyd og kjempeglad for det jeg har fått til. Da tenker jeg at nå fortjener jeg glass vin. En belønning og anerkjennelse for et godt stykke arbeid. Både påskjønnelse og en anelse av lyst.
Vaner
Hvor ofte tar jeg ikke et glass vin mens jeg lager middag? Hvorfor gjør jeg det? Fordi jeg elsker det, nyter det og koser meg med det. Fra tid til annen dukker spørsmålet opp om hvor mange alkoholenheter vi drikker. Helsemyndighetene vil gjerne ha svar på viktige livstilspørsmål og følge med på inntaket for å kunne sette inn tiltak dersom vi drikker for mye. De spør om noe jeg ikke synes er lett å svare på og det finnes ingen entydige svar. Det er det heller ikke på livet selv. Hvor ofte er ikke mobilen med meg inn på soverommet og hva er det siste jeg gjør før jeg sovner – sjekker om noe har skjedd som jeg kunne gått glipp av. Ligger det en melding, så svarer jeg. Jeg sjekker sosiale medier og kommenterer. Der ligger jeg fast i mørket og bare må være oppdatert.
“t” for traumer
Rekk opp hånda de som ikke kjenner på følelsen av at det ene glasset er en belønning, nytelse eller kos? Alt dette og mer til vil gå inn under kjennetegnene på avhengighet. Men er dette traumerelaterte årsaker og er det skadelig? Gabor Maté sier et det avhenger av graden av smerte som må lindres. Mange av oss har traumer i bagasjen og selvsagt kan vindrikkingen utvikle seg til å bli en avhengighetsskapende smertelindring. Det er et skille mellom «traumer med liten t» og «traumer med stor T» og at det ikke finnes noen klar linje mellom de som klarer å håndtere balansen mellom å tippe over i avhengighetsproblematikk og de som ikke klarer det. Eller sagt på en annen måte: forskjellen på de ressurssterke og de forfalne.
Å kose seg
Man kan ikke kose seg hele tiden og vi fortjener ikke et glass vin til enhver tid. Mønsteret er at handlingene gjentar seg og gjentar seg, og jeg vil jo ikke slutte med det. Det er godt, det gjør godt, jeg fortjener det og noe må man unne seg etter en lang tur eller økt. Med andre ord er også jeg avhengig. Jeg kan ikke unnvære mobilen, sjekker sosiale medier ganske ofte og jeg trøstespiser. Så da er jeg en av dem Maté snakker om.
Men hvor går grensen for det som er innafor og det som gir skade? En vei til å forstå, er å se på alle typer livserfaringer. På et foredrag i Stavanger i 2001 sa Maté at for mange kan det kobles til barndomstraumer, at de avhengige har en skadet sjel og er avhengige av selvmedisinering. Det dreier seg om smertestillende aktiviteter eller substanser som lindrer emosjonell smerte. Men ikke alle blir avhengige, det er individuelt betinget. https://www.psykopp.no/post/all-avhengighet-er-en-respons-pa-smerte.
Kriterier for avhengighet
De evige spørsmålene er hva som ligger i genene, hva kan vi bære, og hva trenger vi å lindre? Ifølge det Det Europeiske diagnosesystemet (ICD-10) må minst 3 av 6 kriterier oppfylles i løpet av et år dersom man skal kunne få diagnosen avhengighetssyndrom».
Disse er:
- Sterk lyst eller følelse av tvang til å innta substansen (stoff eller materie, som for eksempel rusmidler)
- Problemer med å kontrollere inntaket av substansen når det gjelder både å starte inntaket, å avslutte inntaket eller å begrense mengden som inntas
- Abstinenser som opptrer dersom bruken opphører eller reduseres
- Toleranseutvikling, slik at større doser må til for å gi samme effekt som tidligere
- Økende likegyldighet i forhold til andre gleder og interesser
- Mer og mer blir tid brukt på å skaffe seg substansen, på å bruke den eller på å komme seg i form etter bruken av den
- Bruken opprettholdes til tross for åpenbare tegn på skadelige konsekvenser.
Et eksempel fra eget liv: Etter noen solide shoppingrunder med kredittkort i baklomma, ringte banken og sa at jeg ikke lenger egnet meg for å ha kredittkort. Det var da jeg skjønte hva det egentlig handler om:
- penger er energi og håp. Jeg er ikke nok, har ikke nok og derfor er løsningen å få enda mer.
- Det er ikke mengden det kommer an på. Men hvordan jeg forholder meg til dem.
Penger?
Å pådra seg stor kredittgjeld, slik jeg gjorde, er et eksempel på grenseløshet, bare må ha og misbruket fortsetter selv om det har skadelige konsekvenser. Jeg hadde et passivt eller ubevisst i forhold til shopping, men noen grep inn og hjalp meg på rett kurs. Det egentlige problemet var grunnleggende utrygghet og usikkerhet. Det kunne jeg gjøre noe med; jeg kunne begynne arbeidet med å bygge en stødigere grunnmur i livet.
De fleste av oss har psykologiske mekanismer som er dannet tidlig i livet og hindrer oss i å endre atferd. Det er et stort arbeid å oppdage og endre disse, og de aller fleste av oss klarer ikke dette arbeidet alene. Innerst inne visste også jeg at det var noe som ikke stemte, at noe var i ubalanse. Men hva? Og om jeg selv ikke ser hvor problemet ligger, hvor ærlige er familie, venner – og i siste instans legen og behandlingsapparatet? Det handler også om å ta inn over seg og akseptere at dette er mitt problem, og at det er bare jeg selv som kan gjøre noe med det.
Rusmidler
Det kan virke som om alle former for rusmidler er en erstatning for noe. At det skall tette igjen hull eller være plaster på sår som ikke er grodd. Mannen som gav meg det første møte med alkohol da jeg var liten, hadde vært krigsseiler unger krigen. Folk syntes synd på ham og ville hjelpe familien. Men dommen over adferden holdt liv i skammens bål. Den sosiale fordømmelsen var stor. Han som trengte mest omsorg, omtanke og forståelse ble straffet, mange ville ikke ha noe med han å gjøre. De trakk seg unna.
Det er også lett å fordømme røykere, gamere og overvektige og se på dem som mindreverdige og karakterløse. I NRKs Trygdekontoret sier psykolog Fanny Duckert at det handler om bevisstgjøring, vurdere hvordan selvinstruksene slår inn. Hva skjer nå tenning inntreffer, hvordan møte og avlede sug og hvordan distrahere seg på når kicket kommer. Hun tar til orde for å bli kjent med triggerne og forsøke å avlede dem. Jeg tenker at første skritt på «ta ansvar-veien» er å være ærlig med seg selv, erkjenne og akseptere problemet.
Ensomhet, fortvilelse og usikkerhet er ikke bakterier, men det er heller ikke bare en individuell sak. Gode samtaler med venner, familie og fastlege kan hjelpe oss til å bli mer bevisste, som er en forutsetning for handling. Legenes oppgave er å veilede oss til fellesskapsrom der hjelpen finnes. Så er det som Fanny Duckert sier, bli kjent med triggerne og si NEI. For ikke all kos er god kos.
Mange trenger hjelp
Definisjonene på avhengighet er mange, men uansett hvordan vi snur og vender på lindring, nytelse og manglende evne til å slutte, er det menneskelig og normalt å bli det. Menneskene er mangfoldige, har forskjellige historier og livserfaringer. Vi har alle sår som skal leges og gro, og vi har ulike behov for lindring. Noen vil eller må flykte fra smerten og tyr til mat, rus, gaming eller alkohol der andre klarer å stå imot. Antagelsene om dem er mange. Første skritt er å utsette antagelsen, si NEI og se dem som mennesker. De som er hekta er ikke tankeløse og likegyldige. De trenger ikke mer skam, men hjelp.
https://www.psykologforeningen.no/foreningen/aktuelt/aktuelt/hva-er-avhengighet
https://tv.nrk.no/serie/helsekost-furuseth/sesong/1/episode/3/avspiller.
Gabor Maté: Når kroppen sier NEI, Flux forlag 2020
Les også denne: https://heltsykt.no/si-nei-ellers-gjor-kroppen-det-for-oss/
Gabor Maté: https://www.youtube.com/watch?v=mArPLkICHgE
https://radio.nrk.no/podkast/trygdekontoret/l_fcebe32b-0195-4497-abe3-2b0195b497c6
