+47 951 79 576
marit@heltsykt.no

Misunnelse er gift – Harvest

Inspirasjon til bedre fysisk- og psykisk helse

Misunnelse er gift – Harvest

Grønn av misunnelse

Jobben blinket til meg som en stjerne på nattehimmelen. Den ble med meg inn i natten og jeg våknet med den. Målet var klart. Det var bare to ting å gjøre: å søke og å vente. Blant kolleger pekte alle kompassnåler på meg. Hjernen jobbet allerede fra det nye kontoret, oppgaver, forventninger og drømmene som snart skulle realiseres.Slik ble det ikke. Den dagen det skulle avgjøres, satte lederne seg rundt bordet og vurderte faglighet, erfaringer, kvalifikasjoner og egenskaper. De var enige om å peke på en annen.

Skuffelsen

Idet kunngjøringen ble lagt ut på intranettet, sluknet stjernen på himmelen. Nummen, med vidåpen munn, uten ord og uten pust stirret jeg på navnet til en jeg kjente. Jeg hverken prøvde eller ville forstå avgjørelsen. Skuffelsen kom som en snøstorm. På behagelig avstand betraktet jeg gratulasjonene som drysset over vinneren. Skuffelsen tvang meg til å se en annen vei. Kunngjøringen ga liv til en destruktiv og smålig virkelighet. Nederlaget aktiverte ukjente sider ved meg. Hver celle i kroppen ble fylt med bitterhet, sinne og smålighet. Jeg var grønn av misunnelse. 

Misunnelse – et grønnøyde monster

Det er vanskelig å være menneske når følelsene gjør brå bevegelser, når glede bytter plass med skuffelse, når irritasjon erstatter vennlighet, bitterheten biter seg fast og rettferdighet blir til urettferdighet. Misunnelse fyller sinnet med skam, usselhet og ondskap. Tanker som rammer og sårer et uskyldig hjerte og får fram det verste og vondeste i oss. 

Ifølge Wikipedia er misunnelse en følelse som oppstår når en person ikke unner et annet menneske dets egenskaper, status, evner, anseelse eller eiendeler. Misunnelse er utrolig nok observert hos spebarn helt ned til fem måneders alder. Ifølge Ordbok over det danske språk er uttrykket «grønn av misunnelse» knyttet til hudfarge. Grønn er misunnelsens og sjalusiens farge. Hos Shakespeare er sjalusi og misunnelse et grønnøyd monster. Edvard Munch malte mange bilder som han kalte «det grønne værelset». For Munch var grønnfargen symbol på sjalusi, som jo ligner på misunnelse, men er knyttet til at noe truer oss. Grønnfargen inneholdt dessuten det giftige stoffet arsenikk. Altså – misunnelse er gift og en smerte som rykker inn når andre lykkes eller oppnår suksess. Noe vi selv gjerne skulle hatt.

I katolsk teologi er misunnelse en av de sju dødssyndene. Misunnelse slår følge med hovmod, vrede, latskap, fråtseri, utukt og grådighet. I religiøs betydning er dette syndige handlinger som fjerner mennesker fra Gud. Begår man en av disse, kan det føre til evig fortapelse om synderen ikke angrer. 

Mye misunnelse i organisasjoner

Anger er en ting, men skammen var aller verst. Jeg kviet meg for å gå på jobb, møte folk i kantina og delta i møter. Jeg ville bare forsvinne fra jordas overflate. En slagen dame med en krympet sjel og en nedrig følelse over å:

  • ikke unne andre å vinne
  • ikke innrømme nederlaget
  • si negative og grunnløse ting om andre 
  • føle skadefryd om et uskyldig menneske
  • komme til kort og ikke være bra nok.

I eventyret om Askepott blir hun oversett, mobbet og urettferdig behandlet av misunnelige stesøstre. Hjelpsomme mus og en god fe dukker opp og hun reddes. Hun får sin prins. Eventyr til tross, det vekker følelser å se på de onde og hovmodige stesøstrene. Usselheten og småligheten setter dem i vanry. Vi ser også hvor vanskelig misunnelsen er å skjule, den er konkret og lett å se. 

Misunnelse er vanskelig å innrømme

Å tape kampen om en posisjon er som å bli truffet av et skudd. Følelser rotes fryktelig til og aktiverer ukjente og skamfulle sider. Å være underlegen, forbigått og ikke holde mål gav selvfølelsen og stoltheten min en smekk. Kolleger trakk seg unna. Jeg var ikke kul å snakke eller være sammen med. Den misunnelige, det vil si jeg, ble dømt ut fra hva jeg ikke gjorde, men burde ha gjort – å takle nederlaget og unne den andre vel. Men følelsene er ikke på lag og jeg, misunneren, lider. Eller for å si det slik professor Paul Otto Brunstad sier det: Finner en ikke noe godt hos andre, vil en til slutt heller ikke finne noe godt hos seg selv. Misunnelsen har tusen øyne, sies det, men ingen av dem ser klart. 

Misunnelse og rivaisering

Ifølge organisasjonspsykolog Mark Stein finnes det ekstremt mye misunnelse i organisasjoner. Problemet er bare at det er så vanskelig å innrømme. Fordi misunnelse er en ubevisst følelse, er den ofte farligere, mer ødeleggende og vanskeligere å jobbe med enn de bevisste følelsene. I et intervju på Forskning.no, sier han: 
«På en arbeidsplass oppfører folk seg ofte som søsken. Rivalisering og en janteaktig smålighet kan prege relasjonene. Man blir misunnelig, unner ikke sidemannen å få ros av sjefen og slike ting.» 

Søsken misunnelse

Søskenmisunnelse er beinhard og nådeløs. Jeg rykker tilbake til 1967. Søstera mi var tynn og pen, hadde miniskjørt og høghælte sko. Beundret og ettertraktet og alt var så lett for henne. Hvorfor kunne ikke jeg være så pen og ettertraktet, tenkte jeg der jeg sto på kjøkkentrappa og betraktet søstera mi som lignet supermodellen Twiggy. I miniskjørtet sitt og skinnjakke var hun klar for å gå ut. Hun rettet på de store brillene og sa ha det. Før døra gikk igjen sa hun at jeg kunne få prøve de røde høghælte skoene.

Mindreverd

Mens hun suste ut sammen med jevnaldrende, presset en plugg av en lillesøster en altfor bred fot inn i smale røde lakksko med de høye hælene. Der sto jeg på gang-gulvet og holdt meg fast i gelenderet til loftstrappa, slapp jeg taket ville jeg vrikke ankelen. Strømpesig og kviser gjorde avstanden til henne lengre enn til Amerika. Hodet kokte. Måtte noen skyte henne opp til månen og aldri lande på moder jord igjen. En dag tok sinnet overtak, og jeg jeg gikk til angrep og knuste brillene hennes. Fordi jeg ville bli som henne. På jobben knuser vi ikke hverandres briller, men straffer med avvisning, stygge tanker, taushet og nedlatende blikk.

Å være misunnet

Livet er sjelden på plass. Selv om det er menneskelig å ha slike følelser, er det lett å mislike seg selv når man først har havnet der. Misunnelse skader og kan ødelegge relasjoner og team, og slik undergrave organisasjoners prestasjoner og ytelser. Tidsskriftet Harvard Business Review har stadig artikler om misunnelse. Mest av alt skader det dem som selv er misunnelige. Når du er besatt av andres suksess, lider selvrespekten din, og du kan neglisjere eller til og med sabotere din egen ytelse og muligens karriere. 

Misunnelse krever selvransakelse

En dør til selvransakelse ble åpnet: Hva var det med meg som gjorde at jeg ikke nådde opp? Blikket vendte mot bakken og gløden døde momentant. Ledelsen hadde valgt en dust, idiot og tankeløs kollega i stedet for meg. Usle tanker teppela hjernen og misunnelsesknuten i magen vokste seg større og større. Fra kantina tok jeg en omvei for å unngå summingen av gratulasjonene og lykkeønskningene som drysset over kollegaen. Jeg snudde ved kaffemaskina for å unngå å treffe det teiteste mennesket i verden, snakket nedsettende om seierherren og unnet ham ikke noe godt. Jeg forpestet meg selv og alle rundt meg med min smålighet og bitterhet. I mine innerste tanker ønsket jeg at han måtte brekke foten, bli alvorlig syk og helst dø!

Mens jeg gikk rundt i jobbkorridorene med kaldt blod i årene, var det nok mange som ristet på hodet og lurte på hvor lenge de skulle holde ut med et menneske med alt for mange vonde understrømmer. Et menneske med dårlige vibber og negative tanker. Misunnelsens stein er tung nok til å drukne energi og entusiasme på jobben. Det svir å bli funnet for lett. Initiativ og positivitet kjøles ned. Det gjør også produktivitet og effektivitet. Det er menneskelig – for en stund. 

Aksept

Men hvordan er det å være misunnet? Hvem har ikke følt på nag, taushet og nedlatende kommentarer og blikk fra personer i nære relasjoner, fra naboer, kolleger og venner? Hvem har ikke blitt møtt med taushet over en suksess eller noe man har fått til? Det kan være misunnelse. Har jeg å gjøre med en surpeis eller er det ondskap. Med undring trekker vi oss unna, blir skuffet, forbannet og irriterte. Men hvordan går man fram? 
Et par ganger har jeg tatt det opp med vedkommende. Nedlatenhet og taushet var plagsomt, og jeg ville vite hva det var med meg som gjorde at det ble slik. Resultatet var ikke oppløftende. Jeg ble truffet av en bombe fra den andre kanten. Jeg spurte forfatter og psykolog Astri Hognestad hva hun mente. «Man kan selvsagt snakke om det. Men misunnelse er ikke lett å innrømme og akseptere, fordi det samtidig er så skamfullt. Det kan tenkes at vedkommende vil forsvare seg og benekte det av den grunn. Derfor kan det være viktig og enklere å rett og slett se hva som skjer og forstå for deretter å lære seg å takle og akseptere det», sa hun. 

Penger er gull

Misunnelse endrer seg med alderen. De tingene som slår ut i misunnelsesreaksjoner når vi er yngre, kan det være at vi ikke bryr oss om når vi blir eldre. Vi modnes over tid, kanskje blir vi mer bevisste på hva som er viktig og mindre viktig. I en artikkel i Basic and Applied Social Psychology, presenteres en studie om misunnelse gjennomført på 2000 voksne i alderen 18 – 80 år. Unge mennesker hadde tendens til å være sjalu på jevnaldrenes utseende, sosiale status og vellykkethet. Slike forhold endrer seg og blir mindre viktige etter fylte tretti år.

Studien viser derimot at det er ett forhold som ikke endret seg med alder, men tvert imot økte: penger og status. Mens 28 prosent av de yngste var misunnelige på andres rikdom, var nesten 40 prosent av de over 50 år misunnelig på penger og gull. Ung som gammel treffes vi daglig av vellykkethet, penger og status. Sosiale medier sørger for stadig å vekke følelsen av ikke å nå opp. Jeg kan bli trist av å se vellykkede mennesker som får til alt og har alt, og noen ganger får disse følelsene et destruktivt overtak. Det er som å drive ut fjorden alene på et isflak og fryse, mens resten – de andre – befinner seg på land. 

Misunnelsens øyne

Ifølge et russisk ordtak heter det at misunnelsens øyne blir aldri mette. Når kroppen befinner seg i et følelseskaos, er nedbrutt og uten retning, hører vi ofte: Ikke ta slik på vei. Nei, nå er du urimelig. Nå må du skjerpe deg. Vi tar ofte lett på det, bagatelliserer og legger ytterligere selvkritikk til byrden. Det er med misunnelsen som andre sider i livet, den trives ikke i skyggen. En plante som ikke får lys, vokser ikke. Men hvordan komme ut av den tåkelagte misunnelsesdalen og få utsikt? Misunnelsen må ha luft! Så hvordan unngå å bli forgiftet? 

Misunnelse kan være nyttig

«Følelsene representer et budskap. De sender signaler om oss selv, og hvem vi er i relasjon til andre», sier psykolog og universitetslektor Tone Normann-Eide i et intervju i Psykologisk.no. Ifølge henne er det å være bevisst vårt eget følelsesliv en forutsetning for å orientere oss i verden, og å ta sunne og gode valg i livene våre. Hvis vi ikke er bevisst alle følelsene, også de vonde, kan vi bli retningsløse og likegyldige. De har en funksjon som forteller oss hvordan vi har det. Hun ønsker å gi alle følelsene våre en skikkelig anbefaling. For følelser er ikke bare en kraft, men også farger og nyanser i livet. 

Nyttig?

Misunnelse kan være nyttig, sier psykolog Aksel Inge Sinding til Psykologisk.no. Den kan fortelle oss noe om hva vi ønsker oss og som andre har. Han sier: Når du føler noe, er det dine egne behov som blir berørt. Med andre ord – når misunnelsen tar tak, skal vi vende blikket innover mot oss selv og stille spørsmålet: hva er det jeg savner i mitt eget liv? Ifølge Sinding er det ikke slik at misunnelse er et uttrykk for hva slags person du er, men følelsen kan være første skritt på veien til å utforske om det er noe du vil eller kan endre. Vi må være åpne og undersøkende, og ikke dømmende. Følelsen har en funksjon. Det forteller deg at å ta for lett på det, neppe fører fram. Som for eksempel: «det er ingen grunn til å føle det slik», eller «ta deg sammen». Selvkritikk er ikke veien å gå. 

Vi må stoppe opp

Vi kan stoppe opp og tenke: hva er dette for signal og hvorfor kommer denne følelsen nå? Ingen er dårlige mennesker og hvert liv er laget av det som var tilgjengelig – der og da. Hver kropp er utstyrt med følelser som vil noe mer enn det livet rommer i dag. Det er krefter i oss som trenger å justere kompasset for å finne retningen. Misunnelsen er en veiviser. Vi må si nei til å følge den og ja til å være nysgjerrig og undersøke hva den vil fortelle oss. Kan man snakke om det? Tvilsomt, hva vil den andre tenke da – gå i forsvar og benekte. Folk vil forsvare seg. Kanskje er det tilstrekkelig å ikke ta det opp, men vende blikket innover og rett og slett bare forstå hva misunnelse handler om og lære seg å akseptere det. 

Når misunnelsen blinker

Snøballen med misunnelse tok med seg stadig flere følelser og den vokste. Inne i ballen lå det en hard kjerne med skam. Men en misunner har også valg. Når kolleger trekker seg unna og den ubehagelige følelsen av å bli sett på som dårlig taper og barnslig blir sterk nok, må noe gjøres. Jeg tenkte noe sånt som; faen heller, dette går ikke. Skamfull og unnskyldende erkjente jeg skuffelsen og nederlaget. Slik kom sola stadig høyere på himmelen og slik sprakk trollet. For en klumpete tjukk lillesøster som var for liten for alt, var det en farbar utvei å satse på et fysisk overtak. Som voksne må vi sørge for at snøballen suser inn i en stolpe og knuses. Dessuten evne å se det latterlige og vanvittige i det. Blinker det misunnelse på et skilt nede i veien, er det bare en ting gå gjøre – snu! 

Kilder: http://: Slik bør du håndtere misunnelse, Psykologisk.no, 2020, 16. august

Les også denne: http://Språkrådet: Grønn av misunnelse, Svarbasen

Og denne: Munchmuseet: Utstillinger, Arkiv,

2021http://Paul Otto Brunstad: Misunnelse, https://pobrunstad.no 2010 28. mai

.Stresspodden: https://heltsykt.no/episode-5-…

.Ringgaard: – Misunnelse kan ødelegge arbeidsplassen, Forskning.no, 2017, 06.september

.http://Harvard Business Review: How to keep envy from poisoning your team culture, 2019/09

.http://Melissa Dahl, How Envy Changes As You Get older, The Cut, 2015/24.november