Et liv på krykker
Fra å hoppe rundt, sykle og padle hver dag til et liv på krykker er en STOR overgang. Det til tross for at jeg har mye erfaring med å gå på krykker, er overgangen fra den ene dagen med høy aktivitet til å flytte seg rundt på to krykker krevende.
Praktiske utfordringer med krykker
Den første dagen etter at jeg kom hjem fra sykehuset var jeg gira på å få hverdagen tilbake. Kunne gjøre ting og klare meg selv. På to krykker var første utfordring en dusj og vaske håret. Hvordan får jeg dekket til operasjons sårene, jeg kunne ikke stå og måtte sitte, hvor plassere krykkene og håndklær. Jeg gruet meg noe skikkelig og visste samtidig at jeg bare måtte fikse det! Et liv på krykker var et faktum. Etter et times baling med gikk det på et vis.
Neste dag ville jeg teste om jeg klarte å vanne blomster. Hvordan flytte blomstrene fra pottene til vasken og la de stå i vann. Med et nett på skuldra, hentet jeg to og to blomsterpotter av gangen og satte med fra meg i vann i kjøkkenvasken. Etter en time skulle de tilbake i pottene. Det ble verre. Blomstene var selvsagt våt, nettet ble vått og det ble vann på gulvet. Det er ugreit når man går på krykker. Man kan skli. Så da er det å finne en klut og la krykka føre kluten rundt på gulvet. Estimert tid på vanning av blomster – utenom selve vanningen – en time.
Samme dag ville jeg støvsuge. En mye verre sak. En ting er å få i kontakten, en annen ting er å flytte selve armen for å støvsuge. Den ble nærmest kastet rundt i håp om å ikke skade parketten! Ikke perfekt på noe vis, men en erfaring om at jeg ikke skal gjøre det en gang til!
Et liv på krykker er et liv med ryggsekk
Hvordan få i seg mat? Bare for å si det – en meter er utrolig langt når man går på krykker. Å flytte kaffekoppen fra benken til stuebordet er ikke lett. Løsning: Termokopp. Å spise frokost – det må skje ved benken. Det er for stor jobb å flytte knekkebrød til spisebordet vel to meter unna! Et liv på krykker er at man spiser faktisk ikke så mye! Det er for mye jobb.
Så hvordan flytte Mac fra arbeidsrommet til stua? Ryggsekk eller et handlenett ! Alt bæres rundt i sekk: termokopp. Mac, telefon, epler, piller, epleskrotter og bøker. Ahhh – tålmodighet – hvor er du?
3 gode ting ved krykkelivet
For det første er det mange gode sider ved å ha en nedsettelse i funksjon. Det ene er at alt er mer rolig. Jeg skal ingen ting eller det går bare rett og slett ikke. Jeg evner det ikke og har ikke overskudd. Liver på krykker er på en måte å se andre kave rundt og jeg sitter og ser på. I starten er det greit, men etterhvert som det går framover er det veldig frustrerende. Jeg vil jo være med. Men jeg har en jobb å gjøre – å ta vare på kneet!
For det andre er det en god ting å se alt man tar for gitt – ikke er en selvfølge. Alt jeg gjør tar veldig mye tid. En hver bevegelse må planlegges. Er det trapper, hvordan er trappene og er det rulletrapper? Skal jeg på bokhandelen for å kjøpe bøker, må jeg planlegge turen nøye. Hvor langt kommer jeg meg med buss/bane og hvordan komme meg hjem. Det er ingen selvfølge å hive seg på sykkelen ti minutter før frisørtimen. Jeg må begynne en time før. Ingenting er noe selvfølge og ALT tar tid!
Det tredje er at alle er utrolig snille og vennlige. Et liv på krykker er nok en bekreftelse hvor snill og vennlig alle er. Så mye heiarop og god ord er en nytelse. ALLE vil hjelpe, alle vil handle, alle lurer på hvordan det går. Jeg er overlykkelig av omsorg og omtanke jeg tar møtt i denne prosessen! TAKK!
Her er en lenke som ble mye lest:
