Rehabilitering i egen regi
Rehabilitering i egen regi må ikke undervurderes.
Rehabilitering i egen regi bygger på noen prinsipper. Blir du skadet og syk, blir kroppen vurdert og analysert. Helsearbeidere utfører sitt arbeidet sitt profesjonalitet, nøyaktighet og presisjon. Det har jeg aldri tvilt på, eller hatt noe å utsette på. Helsearbeiderne gjør sitt. Men også jeg må ta ansvar og regi i rehabiliterings prosessen. Helsearbeiderne kan ikke løse alt. Jeg har en sentral rolle i opptrening og for å komme på fote. Men hva er mitt ansvar i den prosessen? Spørsmålene er: hva gjør meg trygg, hvem kan hjelpe meg, hva er mulighetene og hvor ligger innsatsen? Etter mange skader er det en ting som er sikkert: Ikke alt går på skinner. Utviklingen stopper av og til opp. Det kommer reaksjoner på det som har skjedd. Men noen prinsipper ligger fast.
Første prinsipp i rehabilitering i egen regi – hva nå?
Hverdagene går seg til. Praktisk og faktisk venner man seg til at alt er snudd på hodet. Det aller viktigste er å stille noen spørsmål:
- Hva er mulighetene? Kan jeg bruke tida jeg har foran meg til noe meningsfullt? I min situasjon har skriving vært sentralt
- Hvordan lage gode hverdager? Kan jeg lage god mat? Hvem kan jeg ringe? Er det noen filmer jeg vil se eller eller bøker jeg vil lese?
- Hva gjør meg godt? Hva liker jeg å holde på med?
- Hva har jeg behov for?
- Hvem gjør meg godt og gir energi. Mange vil hjelpe til, men ikke alle er god for meg. Grensesetting må noen ganger til! Å si NEI er like viktig
Aksept og forsoningsarbeid
Det er lett å tenke i ettertid at “hadde jeg bare….”, “jeg burde ikke….:” altså ta selvkritikk for at skaden har skjedd. Bli bitter, frustrert og sint. Men det som har hendt er det lite å gjøre med. Livet er direktesendt TV – det er her og nå. Sendt, er sendt. Det handler om aksept og forsoning. Jeg gjorde mitt beste, evnet ikke bedre og likevel så skjedde det. Vurderinger jeg gjorde mente jeg var riktig, det til tross skadet jeg meg. Dette er ikke noe helsearbeiderne kan gjøre noe med, men som jeg må handtere. Derfor kan det være smart å ta en terapitime og du har mulighet for det – for å sortere ut frustrasjon og fortvilelse, tap og sorg.
Tredje prinsipp – finn de gode hjelpene og bli trygg
Det er ikke alle helsearbeidere som jeg fungerer like godt samen med. Derfor er det viktig å være kritisk til Hvam som kan bistå. Som grunnregel er det aller viktigste å blir trygg i en ny situasjon. Det betyr at jeg, å ha tillit og stole på dem som skal hjelpe meg. Og jeg trenger mange hjelpere: fysioterapeut, psykolog, kiropraktor, lege etc.
Men jeg trenger også VENNER – de aller nærmeste og dem jeg er mest glad i og som kan gi kjærlighet, omsorg, omtanke og godhet. Det kan faktisk ikke bli nok. Så ta imot!
Siste prinsipp – forankring og eierskap til prosessen
Jeg må finne hjelpene, definere mine behov og ta eierskap til opptreningen. Gir jeg fra meg ansvaret et det lett legge det til helsearbeiderne. Det jeg eier tar jeg vare på, følge opp og sikrer på alle vis. Det jeg ikke har ansvar for, kan seile sin egen sjø! Slik er det også i slike sammenhenger.
