+47 951 79 576
marit@heltsykt.no

Oss malplasserte imellom

Inspirasjon til bedre fysisk- og psykisk helse

Oss malplasserte imellom

Den gule fare henger over oss. Det gjør også korona. Og snart kommer påske-panikken.

Julegrisen hadde ikke blitt pakka vekk i butikkene, før høna og kyllingene ble trillet inn. Og ikke minst en skokk med påskeharer. For noen uker siden besøkte jeg en butikk. Paller med gule stearinlys, servietter, fjær og fjas var plassert ved utgangen. Pappegg, dekorerte kyllinger, høner og harer i alle farger, fasonger og størrelser gapte mot deg i butikken. Det var ikke en feiltagelse at jeg havna mellom pallene. Snarere var det at jeg mista litt fatning og ble stående der en stund. Jeg tenkte på hvordan det ville vært om alle de gule, røde, blå og grønne hønene og kyllingene synkront hadde utropt et klimabrøl mellom reolene. Det var omtrent da tankene var kommet dit at alle tobente gule dotter hadde åpna munnen at en ekspeditør kom bort og lurte på om jeg trengte hjelp. Hjelp og hjelp. Hun fulgte blikket mitt som sveipa over pallene med forfjamsa dyr og pappegg. Litt fjern og overrumpla hørte jeg meg selv legge fram at jeg trengte solkrem.

Solkrem og solkrem. Påska er tida for å grille askegrå hud. Første skoledag etter påskeferien i barneskolen målte vi alltid hvem som var brunest. Det er bare en måte å vinne den konkurransen på. Du blir brun av å gå, sa mora mi. Hun var brun og hun snakka av erfaring. Så pakka vi sekken utstyrt for en dagsmarsj. Mens vi dytta fiskekaker inn i munnen, maste vi om hvor langt det var til vi var framme. Svaret var at det var lyst lenge. Skulle naturen ikke gi tilstrekkelig resultat, var den elektriske høyfjellssola et sikkert triks. Dette ansiktssolariet sendte et helt alfabet av farlige kortbølgestråler og kvikksølvdamp rett i fleisen. Høyfjellssola var som et bål å regne. Der satt vi og grilla oss. Duppet man av foran «sola», kom kurset fra hjelpekorpset til akutt uttelling. Brannsalve og tredagers fravær på skolen. Sølvpapirtrikset var også effektivt. Vi gravde en snøgrop og la sølvpapir rundt ansiktet. Der var det vindstille, vi lukka øya og tok litt mindfulness med det samme. Til tross for at det svei i panna, ringte det ingen bjeller.

Apropos grilling. I normale påsker hender det at man fyrer opp utegrillen. Røyken legger seg fort utover nabolaget, og sender signal om at noe er på gang. Det blir fort kåk av det. Eller afterski, som det heter nå. Om det er grillen eller alkoholen som får folk til å hoie og synge i firetida på ettermiddagen, er uvisst. Mennesket endrer både karakter og uttrykk, og beviset er en synlig kroppslig forstyrrelse. I utakt med musikken kommer virring med hodet og veiving med armene. Rundt grillen og ved bordene er kroppstettheten høy, uten at noen har noe imot det. I år kan du se langt etter kåk. I stedet er det rigga opp antibac på hver lyktestolpe, på polet, på apoteket og på butikken. Det blir ingen sutting på ølbokser eller vrikking på rompa til musikk. Påska i Paris, Berlin og London er lengre unna enn noen gang. Storbyferie og gruppekos forblir i fantasien. Hytta og fjellet, selveste symbolet på norsk påske, kan du glemme. Slik sett er det en slags fellesskap. Vi er malplasserte hele gjengen, og det skal vi være en stund.

Med et virus snurrende rundt oss og restriksjoner på fri ferdsel, kommer tanken om at dette kommer til å bli kjedelig. Det er da det gjelder det gjelder å finne fram til den riktige innstillinga. Albuehosting, håndhygiene og enmeteren er innøvd. Pappegg er unødvendig og butikken dessuten stengt. Det grunnleggende premisset for årets påske er et realt oppgjør med dårlig samvittighet. Etter at marsipanhøner, kyllinger og påskeharer er stabla på bokhylla mellom potteplantene og krushunden, starter graving etter bøker du aldri fikk lest, og filmer eller serier du ikke fikk sett. Skyping med venner og sende den meldinga som har gnagd i samvittigheten en stund. Finn den eska med Yatzy og Kinasjakk. Brettspill får nå sin renessanse. Påska blir akkurat så stille som vi lenge har drømt om at den skal være. Roen kommer til å strekke seg fra tærne til halsen. Men derfra og opp kan det være at adrenalinet får kjørt seg. Langfredag blir lang. Men fader òg, ta en økt med mindfulness, lukk øya, trekk pusten og minn deg selv på normaliteten. Dagene med stress, mas, høy puls og overdose av møter og folk, de kommer tidsnok.

God påske!

Marit Figenschou, forfatter, foredragsholder og helseblogger: www.heltsykt.no