Giftig stress sitter i kroppen

Hva var det som skjedde, og hvorfor havnet jeg i uførestatistikken?

For å finne svar på dette spørsmålet, har det vært en kjærkommen egenskap å være ualminnelig nysgjerrig – nysgjerrig på mitt eget liv. Det har også vært en forutsetning å prioritere, sette av tid og ressurser for å lete etter svar. Dette arbeidet har jeg hovedsaklig gjort sammen med min psykoanalytiker Astri Hognestad. Hun har veiledet meg skånsomt gjennom barndom, oppvekst og voksenalder. Hun har gjort mitt “forskningsarbeid” spennende og veldig interessant.

For jeg er jo ikke fagperson og ikke ekspert, men jeg kan mye om mitt eget liv, mine erfaringer og opplevelser. Jeg er også så heldig at jeg møte mennesker som deler sine erfaringer og opplevelser. For  vi har alle noen skrubbsår som må heles. Jeg har funnet mange av dem, og jeg har sett sammenhengen mellom min egen barndom, voksenalder og sykdomsutvikling. Å lete i mitt eget liv har også vært et viktig utviklingsarbeid. På den reisen fant jeg også mine styrker, kvaliteter og ressurser. Jeg har jeg blitt bevisst på muligheter og jeg har funnet nye veier. Det er en stor gevinst, livet er blitt enklere og jeg er denne prosessen evig takknemlig.

Det er etter at jeg gav ut boka OMSTART – forsoning og frigjøring at jeg har hatt tid til å lete enda mer etter sammenhenger og forklaringer. Det er så mange kloke folk der ute og det er spennende å lese hva forskerne sier om dette temaet. Hva mener de om sykdomsutvikling i voksenalder?

Hos Forskning.no har journalist Siv Ellen Jakobsen skrevet artikkelen Tøff barndom slår tilbake. Hun har intervjuet forsker og psykolog ved Uni Research Helse i Bergen, Dag Øystein Nordanger. Forskerne har hentet data fra den store britiske studien National Childhood Development Study (NCDS). I denne studien følger forskerne livene til en stor gruppe mennesker som er født i 1958.

Dag Øystein Nordanger mener at denne studien bekrefter noe vi allerede vet: Negative barndomsopplevelser har sterk effekt på helsen vår. Ikke bare gjelder det den psykiske helsen, men også den somatiske helsen og sykdommer som for eksempel kreft, hjerte-karsykdommer og diabetes. – Sammenhengene er uvanlig sterke. I følge forskerne bak ACE-studien er negative barndomsopplevelser faktisk den sterkeste prediktoren for helseproblemer i voksen alder, sier Nordanger.

Forskning viser at hele nervesystemet vårt formes og organiseres av erfaringer vi har tidlig i livet, sier psykologen.

– Man kan si at en tøff barndom setter hjernen i overlevelsesmodus. Det innebærer et svakere nevralt apparat til å beskytte deg mot senere belastninger og sykdommer. Og sånn får du igjen dårligere beredskap i forhold til ulike livsstilssykdommer. I fagmiljøer snakkes det i dag mye om toksisk stress (red: toksisk betyr giftig). Dette er negative erfaringer som «setter seg i kroppen».

Anbefaler deg å lese hele intervjuet her >>