Alminnelig – ikke godt nok?

Alminnelige – ikke godt nok

Sommerferien er i gang. Vår økonomiske trygghet og velstand gir oss anledning til å dra på ferie og mange reiser langt. Snart fylles sosiale medier med brune kropper, sol og store smil. Vi topper velstanden med enda mer lykke. Visst trenger vi ferie. Men la oss likevel stoppe opp og tenke litt. Er det ingen grenser for velstand og å være alminnelig er ikke godt nok?

Alminnelig vs. vellykkethet

La oss slå fast at de aller fleste av oss har det veldig godt. Vi har trygge velferdsordninger, gratis skolegang og rett til helsehjelp. De aller fleste innbyggere i Norge har en relativt romslig økonomi. Men det er noen som ikke har den samme velstanden, ikke den samme tilgangen til det gode liv. Noen sliter med ensomhet, dårlig psykisk helse – og noen er fattige. Forskjellene blir tydeligere i sommerferien. Vi har fri og dagene skal fylles med andre aktiviteter. Da kommer nemlig – iallfall for de fleste av oss – unntakene fra det som skjer de fleste andre dagene i året. Mange av oss har både tid og råd til å gjøre valg på øverste hylle. ”Syden” er ikke lenger Rhodos, ”storby” er ikke lenger København. En del av oss velger heller en strand i Brasil, eller en by i Kina. Vi trenger ikke lenger å gjøre som generasjonene før oss, å bruke alle våre krefter på å skaffe mat, klær, inntekt. Og i sommerferien kan mange altså toppe det hele med å reise bort for å oppleve, eller for å slappe av. Selv om langt fra alle har råd eller mulighet til spektakulære ferier, ja kanskje ikke til ferier i det hele tatt, er det likevel dette som er det norske bildet av juli. Dette er måneden der man topper en allerede vellykket tilværelse.

En alminnelig hverdag – hva er det?

Dette inviterer til refleksjon om hva det gode liv egentlig er. Diskusjonen om hvorvidt lykken kan kjøpes for penger, kjenner vi alle til – og svaret er kjent. Det kan den ikke. Iallfall ikke helt ut. Penger er alltid bare en del av bildet. Det kan likevel se ut til at vi forsøker på dette. Nettopp derfor er det viktig at vi ikke mister blikket for at lykke finnes i det alminnelige mer enn i det ualminnelige. Det er nemlig fint å ha hjemmeferie, gå i skogen, ro en tur på fjorden og nyte det nærmiljøet som det er lite tid til ellers i året. Men vi snakker ikke alltid fram hverdagene. Det vi forteller andre om, ikke minst i sosiale medier, er bragdene. De ualminnelige tingene vi gjør, opplever og oppnår, både i ferier og resten av året. Vi forteller at vi sykler Birken, oppnår toppkarakter på en eksamen, reiser til eksotiske steder få har hørt om. Hverdagen, det alminnelige, som å sykle til og fra jobben, spise servelat fra en matpakke til lunsj, eller bare være hjemme en helt vanlig fredagskveld, slår ikke helt an som den fortellingen vi forteller om oss selv. Det alminnelige livet framstår noen ganger som et kjedelig, grått og trist liv.

Et eksempel

La oss ta et eksempel. Hvordan snakker vi om ost? Snakker vi om den lunsjen med Roquefort Coulet, fra ferien i Provence, eller om en god gulost i kjøleskapet? Begge disse fortjener selvfølgelig å deles. La oss bare ikke glemme den siste av de to. I den moderne tilværelsen i det rike landet i nord, kan det være grunn til å minne om at vanlig ost er godt nok. Den blir et bilde på at vanlig liv også er godt nok.

Hva er alminnelig

Det er nærliggende å forbinde det alminnelige med middelmådighet. Og hvem ønsker å framstå som middelmådig? Bare det faktum at sammenhengen kan påpekes, viser at det ikke alltid er så lett å forstå hva det alminnelige er. Forbindelsen mellom det alminnelige og middelmådighet er nemlig egentlig svak. En annen forbindelse er derimot sterkere, den mellom det alminnelige og livskunsten. Det er i det alminnelige det egentlige livet leves. En livskunstner er en som er god på det alminnelige, som ser gleden i det lille. Det er hverdager det er flest av og mange av dem peker sannelig ikke mot noe middelmådig. De viser derimot at den som finner sin plass der er heltemodig. Det er der vi går løs på utfordringer, rydder opp i problemer, finner løsninger. Likevel er det ualminnelige, ekstraordinære, alltid i nærheten – der det liksom forsøker å ta oppmerksomheten. Vi strekker oss mot det og sammenligner oss med det. Det ekstraordinære som tilsynelatende gjør det det alminnelige kjedelig.

Ingen av oss er enten eller. Pendelen svinger, det er mange fristelser der ute og vi krydrer hverdagen fra tid til annen. Det er selvsagt av det gode. Det som kan være lurt er å ha en bevissthet om hva som er viktig for en selv. Hva som gjør en godt. Men vi må også håndtere det som stjeler energi og ressurser. Det som gjør at en forstrekker seg. Det vi gjør for å tilfredsstille andre og gjøre andre til lags. Slike handlinger fører nemlig til en annen type lykke. Lykken over å være en av dem som kan vise til resultater etter ferien – hva vi har gjort og hvor vi har vært. Den midlertidige lykken.

God nok i seg selv – er alminnelig?

Vi trenger en bevissthet om hvordan vi bør forholde oss til det ekstraordinære, det ualminnelige. Bruker vi det til å krydre det alminnelige? Eller søker vi det fordi det tilsynelatende holder oss på god avstand fra det andre ytterligheten; det mislykkede, kjedelige og uinteressante? Disse to levemåtene er nemlig helt ulike. Søker vi det ualminnelige for å berike våre liv, slippe unna livets problem, fordi det alminnelige ikke er godt nok? Drar vi kredittkortet et par ekstra omdreininger for å kunne skilte med å være på lag med ”alle de andre” og for at ungene skal kunne fortelle om det når de kommer tilbake til skolen?

Det handler om å være god nok i seg selv, tilfreds med det som er – hvor det enn er. Det handler om å finne mening – også i hverdagene og å bruke det ualminnelige på en sånn måte at det alminnelige også fortoner seg som bra nok. Da har vi mulighet for å bli god der vi virkelig trenger å være god. I det vanlige livet. Der vi nesten alltid befinner oss. Den flotteste av utfordringer – og gleder – heter altså hverdager. Og de leves som kjent først og fremst hjemme der du bor.

God sommer!

Kronikken kan i sin helhet leses i Bergens Tidende: http://www.bt.no/meninger/debatt/Et-slag-for-det-alminnelige-3397855.html