OMSTART i Allers!

Denne uka forteller jeg om min OMSTART i Allers. Her er et lite utdrag:

«Vi har et godt helsevesen i Norge, men medisinen ga meg bare én del av borrelåsen” og «Helse handler ikke bare om diagnoser. Helse er også følelser.»

– Omstart handler om å forsone seg med fortiden, være tilfreds med det som er og ikke la seg styre av det som burde være annerledes, sier Marit Figenschou. (teksten fortsetter under bildet).

I reportasjen forteller jeg om leting etter ro i et forstyrret liv. For å finne den oppsøkte jeg hjelp. Jeg trengte å forstå hvorfor jeg hadde utviklet et så høyt prestasjonsnivå og hvorfor jeg hadde et så strekt utviklet ansvars-gen. Jeg ønsket å se hvor det kom fra og jeg ønsket en forandring (teksten fortsetter under bildet).

Klipp fra reportasjen:

«Første gangen Marit kom til psykoterapeut Astri Hognestad spør hun om hvordan Marit opplever å ha så mange avtaler. Marit innrømmer at hun er fullstendig kjørt og føler at hun ikke strekker til noe sted. Astri foreslår at de skal utforske hva usikkerheten til Marit, som følte hun måtte prestere hele tiden, handler om.

– Samarbeidet med Astri de siste 20 årene fikk meg til å komme i kontakt med egne følelser og mestre dem.

 Astri forklarer Marit at når livet blir truet, er det naturlig at det kommer sterke reaksjoner, men at det er viktig å bearbeide dem og forsone seg med det som har skjedd. – Hun gjorde meg oppmerksom på at livets spor sitter i kroppen, og at når jeg kom tett på en slik opplevelse igjen, som da jeg ble syk, aktiveres tidligere hendelser. 

Hos Astri lærer Marit at hun får mer plass til seg selv hvis hun klarer å si nei til ting. – Jeg var deltager i mitt eget mesterskap om å være flinkest og helst perfekt. Jeg presset meg og ga alt jeg hadde, men likevel fant jeg aldri ro.(teksten fortsetter under bildet).

Marits behov for å bli sett og lagt merke til har gjort henne besatt av å prestere. – Det var en flukt for å komme seg vekk fra den elendige følelsen av å ikke være god nok, men manglende selvtillit lar seg ikke skjule ved å være sterk og flink. Den var så lett å gjennomskue i min evige søken etter anerkjennelse og bekreftelse.

Overgangen fra å være frisk til å bli langtidssyk og uføretrygdet, er forbundet med store livsendringer som har betydning for folks identitet og selvtillit. Marit har aldri hatt noe å utsette på det arbeidet systemet har gjort i hennes situasjon. – Likevel opplevde jeg etter jeg hadde fått min første langtidssykemelding, at de aller viktigste spørsmålene gjenstod: Hvem er jeg nå? Hva nå? Helse handler ikke bare om diagnoser. Helse er også følelser.

 For Marit ble livet brått til et uforutsigbart og usikkert prosjekt. – Hva med fremtiden, økonomien og jobben? Disse spørsmålene verket enda mer enn de dårlige leddene mine. For god helse er å være trygg.

 Ifølge NAV er i dag 35 prosent av sykemeldingene forårsaket av psykiske problemer, resten er i hovedsak muskel- og skjelettskader. – Vi har blitt fortalt at kropp og sjel henger sammen, og stadig hører vi om hvor viktig det er å se hele mennesket, men i primær- og spesialisthelsetjenesten blir bare den fysiske delen behandlet.(teksten fortsetter under bildet).

FÅNYTTES

Etter at Marit ble syk og ufør, har hun brukt mye krefter på å tenke positivt. – Men følelser som ensomhet, utilstrekkelighet og skam forsvinner ikke ved hjelp av å tenke positiv eller ta deg sammen, sier Marit som har lurt på om hun ble syk fordi hun hadde tenkt positivt hele livet. – Jeg stoppet aldri opp eller kjente etter hva jeg ville, eller hadde behov for.

 I altfor mange år tilpasset Marit seg andres behov. Nå kan hun si nei med god samvittighet. – Det har tatt lang tid å endre dette mønsteret, men sykdom ga meg en anledning til å se på mitt eget liv på nytt. Livet er et usikkert prosjekt, men det er lite å gjøre med det som har skjedd. Det jeg kan gjøre noe med, er hvordan jeg forholder meg til det.

Omstart handler om hennes reise mot å akseptere seg selv for den hun er, og ikke ut fra hva hun gjør. – Vi har et godt helsevesen i Norge, men medisinene ga meg bare én del av borrelåsen. Den andre delen – den som skulle vise seg å lime livet mitt sammen igjen – måtte jeg finne selv og fant i emosjonell mestring og i naturen.

For Marit handler god helse om det å finne mening i livet sitt, og å være trygg. – Å ikke ha forhåpninger om at varig endring kommer lett. Prosessen kan være både lang og smertefull, men dét er den verdt.(teksten fortsetter under bildet).

BOKAKTUELL: Nylig ga Marit ut boka «Omstart- forsoning og frigjøring». – Denne boka handler om min reise mot å akseptere meg selv for den jeg er, og ikke ut fra hva jeg gjør.

LANG PROSESS: Det har tatt lang tid for Marit å komme dit hun er i dag. – Nå har jeg forsonet meg med at livet er et usikkert prosjekt.

ENGASJERT:Marit er svært opptatt av emosjonell mestring. – Mange av oss – både unge og eldre – sliter i hverdagen. Vi stresser og kaver, sier Marit.

FOREDRAGSHOLDER:– At mine erfaringer og min endringsprosess, kan ha betydning for andre, er veldig hyggelig, sier Marit som står bak helsebloggen heltsykt.no. 

HARDT RAMMET:Marit fikk påvist leddgikt, osteoporose, artrose, Sjøgrens syndrom og fibromyalgi etter hun fikk brystkreft for 20 år siden. – At jeg ble syk kan ha å gjøre med stress og en grenseløs livsstil.

AKTIV:Trening og friluftsliv gir Marit mye glede. – Fysisk aktivitet er smertestillende for meg.

De siste 20 årene har Marit gått i terapi hos psykoterapeut Astri Hognestad. Marit kom til Astrid da livet hennes i lang tid hadde vært preget av hektisk aktivitet, av uro, og av høye forventninger til innsats. – Hun var et oppkomme av energi og humør, som hun øste ut over andre, men tok ikke hensyn til seg selv. Hognestad tror at vi alle blir tryggere jo mer vi klarer å ta hensyn til egne følelser, stole på dem og handle ut fra dem og sette grenser. – For at vi skal lære å ta hensyn til våre egne følelser og ressurser, så handler det ofte om at en annen lytter til de følelsene som ofte skjuler seg bak det ytre og bekrefter at «ja, slik kan man føle, det er forståelig og normalt». Og slik var det i forhold til Marit også. Ved å lytte og forstå sammenhenger kunne vi langsomt nedbygge det mønsteret som hadde utviklet seg og finne frem til det som er Marits egentlige personlighet, sier Hognestad.