– Du skal være alene
Mens vi børstet bort støvet etter jul- og nyttårsfeiringa, smalt det i koronabudene. Nye instrukser kom som en rakett inn i stua i de norske hjem. Avstand og vask var ikke tilstrekkelig gjennom julefeiringa. Smitten ble med på lasset, og vips ble inngangen til det nye året smalere enn vi hadde sett for oss.
Veldig smal. Hva nyttårsreglene egentlig innebar, kom til klarhet idet ytterdøra bokstavelig gikk opp. Utenfor, i en litt tåkete ettermiddag, stod nestekjærligheten og ville inn. Min beste venn – inn til meg?
Alene hjemme
Menneskesinnet settes på prøve. Opprømt etter lang tids fravær, sier venninna mi at hun skal være rask. Rask? Så der står vi med reglene mellom oss. Hun har to barn og fire barnebarn. Hvor mange kan møtes, må hun velge mellom barna og en venn? Lysten var klar – å slenge meg rundt halsen hennes og henge der en stund. Jeg prøvde å hive meg på praten, mens tankene fantaserte rundt det beste i livet – hud, lukt og nærhet. Før døra skilte oss ad, var vi enig i at siste bud i koronareglene er nødvendig. Unngå besøk i hjemmet.
Ingen kommer på besøk
Siste bud kom i denne uka. En eldre bekjent har ringt og spurt hvorfor jeg ikke kommer på besøk. Et spørsmål hun delte med en hel nasjon. Etter noen runder på akkurat det, stakk jeg innom henne. Lovlig? Vel, vel! Døra åpnet seg. Det gjorde også ansiktet og armene. Oppglødd dro hun meg i jakken og ville ha meg inn. Da stod jeg der som en fjott! Hendene klamret seg rundt blomsterbuketten.
Alene og alvorlig
Ansiktet ble alvorlig. Lysten til å gi faen meldte seg, kjenne myk hud, kikke i album og en intens lengsel etter å høre de samme historiene som hun hadde fortalt tusen ganger før. Ut i lufta bablet munnen min noe om at – det er ikke lov, jeg skulle veldig gjerne og den duren der. Simultant svarte hun om – jammen bare en liten stund, det er så lenge siden og – ingen kommer på besøk lenger. Mens den ene delen av hjernen var i gang med en personopptelling, registrerte den andre delen at hun gav opp på en måte opp. «Inntil fem på besøk» hadde jeg i går. Gjester her og der og hvem er hvor? Hjernen konkluderte for både meg og henne. – Kvoten var brukt opp. Jeg er enig i koronareglene.
Jeg skal være alene
I Norge bor neste èn million personer alene og antallet er økende. I alt 39,4 prosent av husholdningene består av èn person. Det er akkurat her koronareglene smeller til. For nå er det ikke frivillig – nå skal du være alene enten du vil eller ei. Du kan ringe, og det har vi jaggu gjort i månedsvis allerede. Apropos ringe. Jeg slo på tråden til en venn i går og spurte hva hun skulle gjøre i dag.
I hver vår båt
Det ble et ekko av det – hva jeg skal gjøre i dag? Ingenting! Hjemme vel. Alle er i samme båt, heter det. Men nå er vi i hver vår båt – på vei et sted vi ikke helt har Alle er i samme båt, heter det. Men nå er vi i hver vår båt – på vei et sted vi ikke helt har klart for oss. Mens vi venter: La oss være herre over koronatilværelsen, led oss ikke inn i fristelse, fri oss fra koronaviruset og hold ut!
Marit Figenschou, Statsviter, forfatter, foredragsholder og driver nettstedet: https://heltsykt.no
Les også: https://heltsykt.no/bonn-fra-bolgedalen/
Les mer i http://klassekampen.no
