Skammens hierarki – psykisk helse og muskel og skjelettsykdommer koster mest – rammer flest

• 

Artiklen ble første gang publisert i 2022.

Psykisk helse og muskel og skjelettsykdommer koster flesk! Smittsomme sykdommer koster, men ikke-smittsomme – og nedrangerte – sykdommer koster uendelig mye mer: Gi ressurser til forskningsmiljøene og fagfolkene!

Muskel- og skjeletthelse koster 255 milliarder kroner og psykisk helse koster 290 milliarder per år. Til sammen 545 milliarder. Disse to gruppene utgjør 63,5 prosent av alle mottakere av uføretrygd. Tallene stiger for unge under 40 år. Ingen blålys å se.

Psykisk helse og muskel og skjelettsykdommer koster!

Under pandemien trådte staten til med 126 milliarder kroner i støtteordninger for å unngå inntektstap i husholdningene og bedrifter. Det handlet om å redde liv. Blålyset stod på til pandemien var over, og godt var det. Men andre liv koster samfunnet mye mer.

Stortinget sørget samlet for støtteordninger og krisepakker i rekordfart for at næringsliv og befolkning skulle holde seg flytende. Politikerne forsikret at de ville gjøre alt de kunne for at arbeidsplasser ikke gikk tapt – milliardene ble utløst for å forhindre kollaps.

Hvor er blålyset?

«USYNLIGE» SYKDOMMER. Dette var den største økonomiske krisen siden krigen. Reddes det som reddes kan. Folk kan dø. Handlekraften var upåklagelig og imponerende. Daglig ble vi oppdatert på antallet smittede, innlagte på sykehus og døde. Vi fulgte grafer mens milliardene rant ut. Smittsomme sykdommer koster, men de ikke-smittsomme sykdommene koster samfunnet uendelig mye mer.

Muskel- og skjeletthelse koster 255 milliarder kroner og psykisk helse koster 290 milliarder per år. Til sammen 545 milliarder. Disse to gruppene utgjør 63,5 prosent av alle mottakere av uføretrygd. Tallene stiger for unge under 40 år. Ingen blålys å se.

Muskel og skjelettsykdommer er usynlig

Et fellestegn for disse sykdommene er at de ofte ikke synes på folk. Popstjernen TIX har nylig fortalt sin historie om ensomhet og selvmordstanker. Selvmord kommer ofte «som lyn fra klar himmel». Innen muskel- og skjelettsykdommer er det utviklet medisiner som gjør at sykdommen er usynlig. Det er ikke behandlingen eller rehabiliteringen som koster, men livskvalitet, arbeidsevne og uførhet. 

Selv er jeg en del av statistikken: Jeg får medisiner og har ingenting å utsette på tjenesten. I tyve år har jeg undret meg over hvorfor ikke oppmerksomheten på disse sykdomsgruppene er større?

Hvem som er den kuleste på venterommet, kan være så som så. Det koster flesk, uansett

Hjertespesialistene er helt rå!

MED HJERTE FOR HJERTE. Hjerte- og karsykdommer hadde sin topp på 1970-tallet. I mange familier, inkludert min egen, var vi vitne til at unge, sterke og friske onkler – uten forvarsel – falt om i fiskebåten eller på stuegulvet. Dødeligheten for hjerte- og karsykdom har falt jevnt i perioden 1970–2019 og er redusert med hele 75 prosent siden toppåret 1971.

Forklaringen på nedgangen skyldes bevisstgjøring på livsstil, som for eksempel røyking, høyt blodtrykk, høyt kolesterol, overvekt og fysisk aktivitet. Vi våknet til ernæringsekspertene Kåre Norum og Ingrid Espelid Hovigs oppmuntringer om sunt matvett og matkultur. Vi stappa i oss nok en gulrot og avsluttet regnskapet i aftenbønnen med «fem om dagen».

Vi kan hvis vi vil

Legemiddelindustrien klekket ut betablokker og blodtrykksmedisin for å hindre altfor tidlig død. Hjertespesialistene brettet opp ermene. Nå blokker de ut årer, utfører bypassoperasjoner og legger inn pacemaker i stort volum. I verste fall bytter de ut hjertet. Som om ikke det er nok, er transplantasjon fra gris under utredning. Hjertespesialistene er bare helt rå!

Dette viser at hvis man vil, så får man til. For ikke å glemme interesseorganisasjonen Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL), som bygget eget sykehus på Gardermoen. Det er bare å ta av seg hatten for innsatsen.

Skammens hierarki

SKAMMENS HIERARKI. Det knyttes prestisje og anseelse til ulike sykdommer. Professor Kristian Larsen laget i 2012 en modell med rangering av det medisinske hierarkiet. Her topper hjertesykdom, leukemi og skade på milten. På bunnen er  fibromyalgi, angstnevroser og skrumplever.

«Det er mindre respekt for sykdommer som vi mener folk kunne ha unngått hvis de hadde levd etter middelklassens forskrifter om kosthold, røyking, alkohol og trening. Det er noe annet hvis man plutselig blir rammet av hjerteproblemer eller kreft», mener Larsen.

Hvem som er den kuleste på venterommet, kan være så som så. Det koster flesk, uansett.

Forebygging forebygging forebygging

ALARM FOR MENTAL KAPITAL. Omtrent like mange døde av covid-19 som av selvmord. Tallene sier 650 selvmord og 623 covid-relaterte dødsfall.

Ifølge professor i psykologi, Arne Holte, opplevde hver fjortende nordmann i 2018 minst en episode med depresjon. «Landets mentale kapital, altså vår samlede evne til å regulere følelser, tenke fornuftig, styre vår atferd og etablere og opprettholde gode relasjoner til andre, er Norges viktigste ressurs. Har ikke befolkningen god psykisk helse, klarer vi ikke å utnytte landets øvrige ressurser optimalt, og både livskvalitet og økonomisk fremgang vil svekkes», skriver han i et fagessay i Tidsskrift for Norsk psykologforening.

FOREBYGGING. Holte påpeker også at behandling har liten effekt. Det har derimot forebygging, som å:

• redusere sosial ulikhet
• redusere arbeidsledighet
• øke utdanning
• redusere fattigdom
• satse på barn og familier
• øke inkludering, integrering og likestilling, og
• redusere vold og overgrep.

Mest effektivt er tiltak utenfor helsetjenesten – før vi blir syke.

God psykisk helse i barndom reduserer muligheter for å utvikle sykdom

KRONISK OVERLAST. Over én million mennesker har muskel- og skjelettplager. Hvorfor så mange blir syke, vet vi noe om.

Allmennlege og professor Anna Luise Kirkengen hevder at kronisk overlast fører til svekkelse av både immunsystemet, hormonsystemet og sentralnervesystemet. Overlasten forstyrrer søvn, tarmfunksjon og muskeltonus. Den gjør oss også mottakelig for infeksjoner og fører til betennelser i ulike vev og organer. Kirkengen henviser til den kjente Adverse Childhood Experience Study (ACE), som påviser at jo mer belastende barndomserfaringer, desto høyere blir antallet risikofaktorer for alvorlige helse- og livsproblemer i voksen alder.

Dette betyr at virkningene av en belastende oppvekst angår alle medisinske spesialiteter i somatikken og psykiatrien.

BYGG STERKE BARN! Muskel- og skjeletthelse – og psykisk helse – må bli en magnet for forskere og fagmiljøene. Økte ressurser og forskningsmidler må til for å identifisere årsaker og stoppe tilsiget til uførestatistikken.

Vi må bygge sterke og trygge barn – for å få friske voksne. Barn som kan bli helsefagarbeidere, jobbe i butikk og bidra sosialt. Barn som kan føde nye friske barn.

Øke ressurser til forskning og fagmiljøene innen psykisk helse og muskel- og skjelettsykdommer

Gi ressurser til forskningsmiljøene og fagfolkene! Vi har klart det før: Trafikkofre er redusert til et minimum, hjerte- og karsatsingen har vist eventyrlige resultater, koronapandemien likeså.

Vi har penger – og vi evner når vi må. Og dette blir en god investering.

Interessekonflikter: Marit Figenschou har forfattet bøkene «Til Sydpolen. Ingen bragd». Og «Omstart – forsoning og frigjøring» Hun blogger på eget nettsted, www.heltsykt.no

Les mer her: https://heltsykt.no/psykisk-helse-er-ikke-foleri/

Les også denne: https://heltsykt.no/dyrt-stress-ny-kronikk-i-dagens-medisin/

Her er artikkelen i sin helhet: https://www.dagensmedisin.no/artikler/2021/03/03/skammens-hierarki/