Jeg vil ikke bli omtalt som eldre eller gammel?

INSPIRASJON TIL FYSISK OG EMOSJONELL MESTRING

Jeg vil ikke bli omtalt som eldre eller gammel?

Rygge mot alderen

«Jeg vil ikke å bli omtalt som eldre», sier dama foran på meg på bussen til venninna ved siden av. «For jeg føler meg ikke som det og kall meg for Guds skyld ikke gammel», og sirkler inn ansiktet sitt i lommespeilet. Venninnen nikker og legger til at den forestående 70 årsdagen er ikke noe å se fram til. «Jeg innrømmer at jeg gruer meg». Så trykket hun på stopp-knappen. Ut av bussen vandret to eldre damer stinne av ressurser, erfaring og innsikt. Liv med kamper og gleder. Tap og seire.  Alderen var en diagnose, en straff. Dyttet på dem, eller de var blitt lurt inn i.

La alderen klare seg selv.

Eldre sier ofte at de hverken blir sett eller hørt. Men er det sant? At ingen bryr seg om dem og at eldre utgjør en stor utfordring (les: problem) for samfunnet. Dersom vi hverken er stolte av å være de vi er, har verdighet eller synes at alderen er et fint sted å være, hvordan i huleste skal andre kunne oppfatte oss? Den negative og ødeleggende språkbruken vi bruker, bidrar til å løsne skruene til livet, den reduserer selvtilliten og øker selvforakten. Smerten ved å eldes, ikke være kul nok eller god nok, fester seg.

Vi kan gjøre noe

Vi som er eldre må se oss selv i speilet! Stille oss selv spørsmålet om hvorfor vi ikke verdsetter alderen, en ny årstid og et nytt tidsavsnitt? Hvor kommer skammen, kroppsforakten og selvforakten fra? Har jeg hatt dette hele livet? Nå som vi for første gang har et hav av tid til å utforske og være nysgjerrige. På oss selv og hvem vi er i forhold til andre. Begrensinger og muligheter. Vi vokser oss eldre – det betyr at vi fortsatt kan vokse og utvikle oss. Det er aldri for sent. 

Det er jeg som eier alderen og ikke omvendt.

Jeg er syttito år og har brukt altfor mye tid av livet til å sett, likt og anerkjent. Og jeg har brukt uforholdsmessig mye tid på å være hipp, kul og «se på meg»- aktiviteter. Selvforakt og kroppsforakt har aldri ført meg videre. Akkurat nå tenker jeg at kompassnåla må peke innover – liker jeg meg selv, er jeg god nok, og hvordan står det til med stoltheten og verdigheten? Vi kan kreve å bli behandlet med verdighet av andre. Men skal vi endre synet på det å bli gammel, må vi også vise oss selv og vår egen alder verdighet og stolthet.

Hele artikkelen er publisert i https://Psykologisk.no

Dette og mer til har jeg skrevet om i den nye boka: Aldrig – kunsten å være et menneske. Den er på lager den 5. oktober.

Ønsker du å lese mer, bla i boka eller forhåndsbestille boka trykk her:

https://heltsykt.no/produkt/aldring-kunsten-a-vaere-et-menneske/