INSPIRASJON TIL FYSISK OG EMOSJONELL MESTRING

Rygge mot alderen

«Jeg vil ikke å bli omtalt som eldre», sier dama foran på meg på bussen til venninna ved siden av. «For jeg føler meg ikke som det og kall meg for Guds skyld ikke gammel», og sirkler inn ansiktet sitt i lommespeilet. Venninnen nikker og legger til at den forestående 70 årsdagen er ikke noe å se fram til. «Jeg innrømmer at jeg gruer meg». Så trykket hun på stopp-knappen. Ut av bussen vandret to eldre damer stinne av ressurser, erfaring og innsikt. Liv med kamper og gleder. Tap og seire.  Slik de snakket, var alderen blitt en diagnose, en straff. Noe som var blitt dyttet på dem, eller de var blitt lurt inn i.

Benektelse og forakt for dem vi er, kan neppe bidra til noe annet enn å forsterke den allerede negative opplevelsen av å bli eldre. Å rygge mot alderen, er å vende framtiden ryggen. Det hindrer oss i å være i det livet vi har, og det blokkerer for muligheter og gleder som ligger foran oss. 

La alderen klare seg selv.

Vi som er eldre må se oss selv i speilet! Stille oss selv spørsmålet om hvorfor vi ikke verdsetter alderen, en ny årstid og et nytt tidsavsnitt? Hvor kommer skammen, kroppsforakten og selvforakten fra? Har jeg hatt dette hele livet? Nå som vi for første gang har et hav av tid til å utforske og være nysgjerrige. På oss selv og hvem vi er i forhold til andre. Begrensinger og muligheter. Vi vokser oss eldre – det betyr at vi fortsatt kan vokse og utvikle oss. Det er aldri for sent. 

For det er jeg som eier alderen og ikke omvendt.

Jeg er syttito år og har brukt altfor mye tid av livet til å sett, likt og anerkjent. Og jeg har brukt uforholdsmessig mye tid på å være hipp, kul og «se på meg»- aktiviteter. Selvforakt og kroppsforakt har aldri ført meg videre. Akkurat nå tenker jeg at kompassnåla må peke innover – liker jeg meg selv, er jeg god nok, og hvordan står det til med stoltheten og verdigheten? Vi kan kreve å bli behandlet med verdighet av andre. Men skal vi endre synet på det å bli gammel, må vi også vise oss selv og vår egen alder verdighet og stolthet.

Sannelig har jeg skammet meg nok over å være den jeg er. Helt til jeg ble nødt til å ta grep, rydde opp i selvforakten og finne plass til den jeg er. Å finne ut hvor selvforakten kommer fra kan være et sted å begynne. Jeg tror alderen får klare seg selv. For det er jeg som eier alderen og ikke omvendt.

Hele artikkelen er publisert i https://Psykologisk.no

Dette og mer til har jeg skrevet om i den nye boka: Aldrig – kunsten å være et menneske. Den er på lager den 5. oktober.

Ønsker du å lese mer, bla i boka eller forhåndsbestille boka trykk her:

https://heltsykt.no/produkt/aldring-kunsten-a-vaere-et-menneske/