Ingen-fags-land!

Hvor mange av oss har ikke vært hos legen på grunn av at vi kjenner at noe er galt, men vi vet ikke hva som feiler oss. Det kan være forstyrrelser av ulik art, uro, redsel, panikk, hodeverk, vondt i magen eller angst. Ofte er finner ikke legen ut at noe er galt. Kroppen – den fysiske massen – feiler ingenting. Den er i orden! Men hva er det da?

I boka Forstyrret barn – forstyrret liv, av Anna Luise Kirkengen, skriver hun om akkurat det; om skillet mellom kropp og sjel (side 78 og 79).

Når mennesket gjøres til et objekt, utelukkes relasjoner og verdier. Objektet blir isolert – og stående alene og «ribbet». Den er enten et kroppsobjekt eller et adferdsobjekt. Kunnskapen om kroppsobjektet forvaltes av den somatiske medisinen. Kunnskapen om adferdsobjektet forvaltes av psykiatriske medisinen. Grensen mellom psyke og soma er skarp og presis i teorien – men bare der.

Todelingen av den faglige kunnskapen om mennesket, har skapt et ingen-fags-land mellom somatisk og psykiatrisk medisin.

I minst én av tre konsultasjoner hos allmennlege er verken god vilje eller korrekt kunnskap tilstrekkelig for å kunne sette navn på hva som er i veien. I ingen-fags-landet uten navn og språk står kanskje halvparten av alle mennesker med helseproblemer. Deres tilstander passer verken til somatikkens eller psykiatriens ansvar. Disse menneskene befinner seg «mellom ansvarene». Det betyr at de står mellom to grupper fagpersoner som kan gi dem korrekte svar på gyldig faglig grunnlag.

Jeg tenker at dette er noe som burde interessere helsearbeidere og helseforvaltere – hvordan fange opp hva som er i veien, hvordan samarbeide og løse utfordringene og problemene folk møter?

 Jeg anbefaler deg å lese boka: Forstyrret barn – forstyrret liv, Anna Luise Kirkengen, Emilia forlag, 2007.

I boka OMSTART – har jeg skrevet en epilog om samme tema – hva vi mangler og hvor frustrerende det kan være å ikke finne løsninger.

Du kan bestille OMSTART her >>