Rygge mot alderen

«Jeg vil ikke å bli omtalt som eldre», sier dama foran på meg på bussen til venninna ved siden av. «For jeg føler meg ikke som det og kall meg for Guds skyld ikke gammel», og sirkler inn ansiktet sitt i lommespeilet. Venninnen nikker og legger til at den forestående 70 årsdagen er ikke noe å se fram til. «Jeg innrømmer at jeg gruer meg». Så trykket hun på stopp-knappen. Ut av bussen vandret to eldre damer stinne av ressurser, erfaring og innsikt. Liv med kamper og gleder. Tap og seire.  Slik de snakket, var alderen blitt en diagnose, en straff. Noe som var blitt dyttet på dem, eller de var blitt lurt inn i.

Da jeg fylte 67 år, sa folk rundt meg: Du har vel fått honnørkort nå, gamle folk får jo rabatt og greier! Og så skal du vel ta deg en tur med danskebåten. Mennesker i sekstiårene antydet et liv med passivitet, mindreverdsfølelse og forfall. De bekreftet stigmatisering rundt en aldersgruppe som i dag utgjør nærmere en million mennesker her i landet. Hvor hele tre av fire føler seg yngre enn de er.(https://www.forskning.no/barn-og-ungdom-demografi-oslomet/folk-foler-seg-yngre-enn-de-er/579625, har bedre helse og som lever lengre enn før (https://www.fhi.no/nyheter/2025/eldre-i-norge-har-bedre-psykisk-helse-enn-for/

Benektelse og forakt for dem vi er, kan neppe bidra til noe annet enn å forsterke den allerede negative opplevelsen av å bli eldre. Å rygge mot alderen, er å vende framtiden ryggen. Det hindrer oss i å være i det livet vi har, og det blokkerer for muligheter og gleder som ligger foran oss. 

La alderen klare seg selv.

Stadig hører jeg at eldre si at de hverken blir sett eller hørt. At ingen bryr seg om dem og at eldre utgjør en stor utfordring (les: problem) for samfunnet. Dersom vi hverken er stolte av å være de vi er, har verdighet eller synes at alderen er et fint sted å være, hvordan i huleste skal andre kunne oppfatte oss? Den negative og ødeleggende språkbruken vi bruker, bidrar til å løsne skruene til livet, den reduserer selvtilliten og øker selvforakten. Smerten ved å eldes, ikke være kul nok eller god nok, fester seg.

Noen aksepterer alderen sin og lever livet sitt slik det er her og nå. De leser mer enn noen gang, deltar i frivillig aktivitet, dyrker hobbyer. Jeg tror det er best for oss alle om vi omfavner hver eneste dag og tenker at det er denne dagen og denne tiden jeg har. Spenning og opplevelser som ligger foran oss, holder oss i livet

Vi som er eldre må se oss selv i speilet! Stille oss selv spørsmålet om hvorfor vi ikke verdsetter alderen, en ny årstid og et nytt tidsavsnitt? Hvor kommer skammen, kroppsforakten og selvforakten fra? Har jeg hatt dette hele livet? Nå som vi for første gang har et hav av tid til å utforske og være nysgjerrige. På oss selv og hvem vi er i forhold til andre. Begrensinger og muligheter. Vi vokser oss eldre – det betyr at vi fortsatt kan vokse og utvikle oss. Det er aldri for sent. 

For det er jeg som eier alderen og ikke omvendt.

Jeg er syttito år og har brukt altfor mye tid av livet til å sett, likt og anerkjent. Og jeg har brukt uforholdsmessig mye tid på å være hipp, kul og «se på meg»- aktiviteter. Selvforakt og kroppsforakt har aldri ført meg videre. Akkurat nå tenker jeg at kompassnåla må peke innover – liker jeg meg selv, er jeg god nok, og hvordan står det til med stoltheten og verdigheten? Vi kan kreve å bli behandlet med verdighet av andre. Men skal vi endre synet på det å bli gammel, må vi også vise oss selv og vår egen alder verdighet og stolthet.

Vi må ta regi på våre holdninger til oss selv, ta et oppgjør med hvordan vi snakker om og til oss selv. Vise egenomsorg, verdsette de vi er og ikke kritisere. På den måten kan vi bidra til å endre den negative eldrekulturen og få det bedre både med oss selv og hverandre. 

Sannelig har jeg skammet meg nok over å være den jeg er. Helt til jeg ble nødt til å ta grep, rydde opp i selvforakten og finne plass til den jeg er. Å finne ut hvor selvforakten kommer fra kan være et sted å begynne. Jeg tror alderen får klare seg selv. For det er jeg som eier alderen og ikke omvendt.

Artikkelen er publisert i https://Psykologisk.no

Dette og mer til har jeg skrevet om i den nye boka: Aldrig – kunsten å være et menneske. Den er på lager den 5. oktober.

Ønsker du å lese mer, bla i boka eller forhåndsbestille boka trykk her:

https://heltsykt.no/produkt/aldring-kunsten-a-vaere-et-menneske/