Rapport fra VM i Italia 1. – 7. september
Den vakre italienske byen Ravenna på ostkysten av Italia – ni kilometer inn i landet – tar denne hostdagen imot 5400 padlere fra hele verden. I alt ni verdensarvsteder ligger i Ravenna. Byen med kirker og gravmæler – felles for dem alle er mosaikken. Hit kommer lag fra blant annet Kina, Filipinene, Canada, England, Tyskland, LA og Hong Kong. Alle med et felles mål – å kapre den gjeveste plasseringen og edelt metall.
Oslo Dragebåtklubb hadde ikke slike ambisjoner, men klubben har lang tradisjon for å stille i mesterskap. Fra den ble etablert i 1985, har den deltatt i en rekke VM og EM. I år stiller vi for første gang i VM med damebåt, herrebåt og mixlag. Bredden gjør det spennende og utfordrende. Ikke minst fordi vi reiser uten reserver og belastningen ble stor på hver padler. Den eldste i laget har passert sytti år og de yngste er fjorten år. Kristian Magnus og Lars Kristian er yngst og trommer. Det hjelper laget å ha lite vekt foran i båten.
Et strukturert norsk lag med orden i sysakene møter italienere med uendelig god tid, En arrangør som ikke har fått ut informasjon om hvor åpnings seremonien skal være, når vi skal marsjere inn med det norske flagg og hva er antrekket. Informasjonen er mer beskjeden på sms fra Vibeke og Einar : Kom dere til arenaen så fort dere kan! Det begynner kl. 1700! Ha på drakta! Et veltrimmet lag, kaster seg rundt. Klare som egg, med årer og flagg strømmet vi inn i skyttelbussen. Men den var full og halve laget ble kastet av. Først en halv time senere får vi skyss. Fra øverste dekk, i sol og fønvind på en dobbeltdekker ankom vi arenaen litt før fem. Sola varmer, nasjonene legger båtene side om side – Israel og USA klamrer seg sammen. Litt lengre bort ligger Ukraina, men drømmen om å se Russland og Ukraina lime seg fast i hverandre, forsvant i solnedgangen. Vi vaier med årer og flagg til en sterk og klar operastemme. O sole mio og vi synger med. Elvis Presley omdøpte og omskrev sangen til: It´s Now or Never.
Når først det praktiske kom på plass var det greit. På dag to, i kraftig motvind satte vi av gåre på 2000 meter i åpen klasse. Ikke helt i tet, men landet på en 19. Plass av i alt 26 nasjoner. Det er jubel i leiren og flere jubler med. For oss en helt grei plassering andre over en bedre plass på resultatlisten. Arenaen er dekket med telt eller camper. Hver nasjon har rigget seg til med egen camp. Her tørkes tøy, spilles musikk, varmes opp, strekkes og tøyes. Noen stikker innom for å slå av en prat og andre er på shopper’n. Norske landslagsdrakter – velkjent i leiren som den vakreste – ønskes i bytte.
Neste dag var det 200 meter mix. Vi er klare, har satt oss i båten og padler forsiktig ut til startområdet. Jeg sitter på bakerst rad i båten. Stemningen er varm og lun. Ingen sier noe, trommene er stille, det hviskes mellom toftene og vinden er varm. Rundt oss kommer de andre nasjonene, enda flere og en flåte dragebåter, gule, rosa, grønn, rød og blå drar seg ut til starten. Bare bølgeskvulp og en speaker høres. På land er det premieutdeling. Canada og Tyskland tar mye gull. Filippinerne tar en del og kineserne – selvsagt – en del. En vakt griper halen på båten og holder den rolig til starten går. ”Are you ready? Attention. G O! Årene skjærer i vannet, det fosser, musklene spennes, trommene slår og det skrikes fra styrmann: ”Å ta i!”. ”Gi alt!”. ”Å kom igjen, enda mer, bare litt igjen, kom igjen, ta i”. Det rives i muskler og lungene er på vei ut av halsen i det vi passerer målstreken.
Dagen etter padler vi 200 meter. Damebåten som egentlig skal ha ti padlere, men har ikke mer enn åtte. Vi mangler to, men klubben har ikke flere å ta av. Vi reiste åtte padlere fra Norge vel vitende om at vi ikke hadde fult lag. Men norske damer har stått ute en sommerdag før og har lyst å prøve. Starten går, vi graver i vannet, det spruter og ansiktet vrir seg. De andre drar fra, men vi gir oss ikke. Midtveis roper speakeren: ”Se på Oslo Dragons – de er bare åtte i båten!!”. Vi kom videre til semifinale, men røk ut. Damebåten har ingen sure miner, bare store smil. Vi hadde gitt alt. Vi padler tre eller fire heat hver dag.
Prosedyrene er greie, en brief i basecamp etter hvert heat, det søkes etter forbedringer. Vi diskuterer teknikk, synkronisering og rytme. Dragebåt er ikke bare å skufle vann – alt skal stemme for at båten skal få fart. Høyre side skal være synkron med vestre, du skal være i takt med den som er foran og et er langt fra rad en til rad ti. Det er interessant og vakkert å se de beste nasjonene. Dragehodet som spiser seg inn på konkurrentene og flyten i båten. Dragebåt er vakkert! Hvilken plassering vi fikk er jeg ikke helt sikker på, men vi var i semifinalen og landet nest sist eller noe der. Men hva betyr det? På banketten var vi enige om at dette har vært årets vakreste uke. Dette kan også du være med på – vi trenger folk!! Takk til Oslo Dragebåtklubb, VM laget, og spesielt Vibeke og Einar! Folkens: Are you ready? Jeg oppfordrer alle som er nysgjerrig til å prøve dragebåt! Ta kontakt med Oslo Dragebåtklubb: www.oslodragons.no, eller ring Vibeke 90 58 51 78 epostadresse: webmail@online.no VM er neste år i Canada! Bare nevner det – It´s Now or Never!!
Hilsen Marit
