+47 951 79 576
marit@heltsykt.no

Å kor ska vi reis? – Tel Færøyene!

Inspirasjon til bedre fysisk- og psykisk helse

Å kor ska vi reis? – Tel Færøyene!

Vel en og en halv time med fly fra Bergen, lander vi i Sørvágur på Vágar – en av de 18 øyene som tilhører Færøyene. Øyriket ligger nord for Skottland og mellom Norge og Island.

Tindholmen

Færøyene er knapt synlig på verdenskartet, men ligger i det nordlige Atlanterhavet og svært utsatt for vær og vind. Det skifter hele tiden og hvis du lurer på hvordan været blir den dagen, da må du vente lenge – det endrer seg hele tiden. Tåke, regn, strålende sol og lett sommervind. Det sies at her kan du oppleve fire årstider på en dag. Øyene var tidligere en del av Norge. Men siden 1814 har de vært en del av Danmark. Siden 1948 har øyene hatt eget selvstyre innenfor riksfellesskapet, med et folkevalgt Lagting, en egen regjering og to representanter i det danske Folketinget. Det er vel 49 000 innbyggere og av dem bor vel 12000 i Torshavn.

Sau

Færøyene er ikke medlem av Den europeiske union, til tross for at Danmark er det. Språket er norrønt, ispedd islandsk og beslektet med språket på Orkenøyene og Shetland. Men alle lærer dansk på skolen. Om nordmenn feirer sin nasjonaldag, feirer Færøyene absolutt sin. Det er 29. Juli – Olsok. Det aller meste forgår utendørs med ca. 20000 mennesker i Torshavn den dagen. Sånn ved 12 tiden er alle samlet i sine fargerike nasjonaldrakter utenfor Lagtingshuset. Et kor på om lag tohundre personer, damer og menn er klart til å ta imot regjeringen, tingmennene, høyere embedsmenn og de geistlige i prosesjon fra Tinghuset til Alltingshuset. Der det en offisiell åpning av Alltinget etter sommerferien. Temperaturen ligger på om lag elleve grader, men det påkaller ikke regnjakke og dunklær. Lyse bare armer og ullvester og store skjørt tåler det. Feiringen er i gang, cafeer og barer serverer kaffe og kaker, øl tappes fra kranene og festen er i gang. Grillet hummer, sushi, øl, vin og sjampanje får du kjøpt fra boder langs gatene. I mens er det å henge med på alle konsertene i byens åpne plasser, Frelsesarmeen, korpsene, rock, pop og country om hverandre. Sånn ved ellevetiden på kvelden samles alle tjuetusen folkene seg på torget til en stor utendørskonsert. Festen og dansen fortsetter i gatene til den lys morgen.

Lundefugl

Neste dag følger vi en vandretur i Torshavn. Den går innom Tingnes – administrasjonsbygningene på Færøyene, fortet Skansin, langs sjøkanten med båter og pakkhus for så å sette retningen opp i byen, gjennom gater med små butikker, skoler, idylliske små parker og vi ender opp på vakre Nordisk Hus med verdens beste vegetarlunsj og steinalderbrød! De gir ro og fred å vandre gatelangs. Her er ingen av kjedene vi er vant å se. En by uten ICA, Rema 1000, Lindex og Dressmann. De er enda mer oppløftende å se hvor fint de skilter, benker som gir anledning til å sitte ned, søppelbokser som er satt opp overalt og WC og en by totalt uten søppel. Etter en tur innom det lokale bryggeri – Okkara – bærer det nordover til Eysturoy med Leirvik og Fuglafjørdur, til Bordoy med Klaksvik. Klaksvik er nest største by. Det er her vi har sett de fange og slakte hval. Men hvalen viser seg ikke i dag. Derimot en kanongod kafe i den sørlige delen, litt bortenfor den vakre kirka. Hummersuppe og hjemmelaget kake. For øvrig – ikke sikkert du finner så mange kafeer på veien. Men når du finner den – gjør et besøk. Er det noe de kan, så er det å lage god mat!

Ved_siden_av_Tindholmur

Vi endte opp helt nord ute på Vidareidi. Vakkert, klipper, kirken, folket, havet og få turister på denne kanten. Vi var innom alle de små stedene. Det er intimt, husene står tett – som om de klamrer seg fast til hverandre. Overalt er det velholdt, bygningene nymalt, plenen klippet og roser i full blomst. Imponerende høy standard både på bebyggelse og veiene. Slik er det overalt – på lille Kunoy, Rituvik, Toftir, Hellur og Oyndardfjørdur for å nevne noen. Alle ligger rett i havgapet, noen få hus samlet i en klynge, kirken – klemt mellom husene i fjærsteinene, naustet og sauene. Færøyene betyr fåreøyene. Det er utrolig mange av dem og de finnes i alle fasonger – hvit, brun, sort, med horn og uten, men pels, delvis og uten, det er mange og er en viktig næringskilde. Når du kjører bil på Færøyene, skal du over utallige ferister. De er ikke skiltet. Det er bare slik det er!

De små stedene i nord er veldig sjarmerende og idyllisk. Trafikken, bobiler, busser og turistene møtte vi i Gjógv. Et vakkert sted, fjellene er høyere, klippene voldsom og du kommer tett på bølger og dønninger fra Atlanterhavet. Naturen mer kantete og markant. Sauene imponerte. Hvordan de balanserer ut på kanten av stup. De spiser av bakken og under dem er avgrunnen. Hvordan de kommer seg over sperringer mot loddrette klipper er en gåte og hvordan de kommer seg tilbake er et enda større mysterium. Like ved Gjógv ligger den høyeste toppen på Færøyene – Slættaratindur 882 moh. Et håp om klarvær var der. Yr.no meldte strålende sol, men tett tåke fulgte oss til toppen. Idyllen ble større i tettstedet nedenfor toppen – i Eidi. Her får du verdens beste med kake og kaffe og her møter du Risin og Kellingin – to klipper ut i havet. De to fjellene ser du også fra Tjørnuvik – rett over fjorden. Det er stilig.

Saksun

Jeg hadde lenge lurt på hvor i alle dager bildet på forsiden av reiseguiden var tatt. Jeg hadde utallige kirker på minnebrikken, men ingen som lignet forsidebildet. Da vi rundet åsen til Saksun – stod den der! Det var vakkert. De gamle tuftene står der og imponerende hvordan de har et samkvem mellom historiske minnesmerker og folk. Folk bor nærmest i kulturminnene. Tilbake på Vágar besøkte vi Gásadalen. Idyllisk og sterkt. På det tidspunktet var det neste nok av storslagen utsikt, hav, klipper og grønne fjell. Men det var en tur jeg ønsket meg på Færøyene. Det var en øy ute i havet jeg så gjerne skulle ha besøkt – Tindholmur. Den ligger på Vágar. Tidligere på dagen hadde vi sett båten gå til Mykines – som ligger litt lengre ut. Stinn av turister med blytunge sekker fylt telelinser og stativ og språk tilhørende lengre sør. Vi valgte likevel Tindhólmur. Om bord var det utelukkende folk fra Færøyene, et par dansker og oss. Guiden Högni på omtrent sytti år har tatt med seg familien. Han drar oss rundt på øya. Vi rappellerer, kryper huler lang sjøkanten, besøker fuglefjell og klatrer opp den stupbratte fjellsiden mot toppen. På veien ser vi lundefugl, utallige klipper og den nesten 300 meter loddrette loddrette fjellveggen mot sør. Båtmannskapet kjenner Högni og gir oss noe ekstra – en rundtur med båten inn i grotter. Over oss rager et par hundremeters fjellklipper, så blir det mørkt. Båten sette på lysene før den svinger inn i en ny grotte. Inne der er det trangt og åpningen er borte for en stund. Det er magisk.

Mykanes

Færøyene har gjort inntrykk. Et vennlig og stolt folk, sterk natur, voldsomme klipper, havet, fugler og dyr, vinden, regnet, sola og den mild brisen gjør noe med deg. Selv mitt strie hår krøllet seg! Et reisemål for dem som ikke må ha mange varmegrader og som ikke lar fortvile over at tåka ligger på bakken, selv om det er meldt sol. Her kan du spise så mye sushi og laks du ønsker og gjestfriheten er stor. Hotellene bør du sjekke i forkant og gjerne bestille i forkant. Runavik, Gjogv og Sørvágar er bra steder. Dessuten hadde vi god hjelp fra Green Gate Incoming. De gir gode råd på veien. Så folkens gi deg selv en uke til å besøke– det er fráferdir fra Stavanger eller Bergen med Atlantic Airways flere dager i uken.

God tur!