+47 951 79 576
marit@heltsykt.no

En tur over evne!

Inspirasjon til bedre fysisk- og psykisk helse

En tur over evne!

Norgesguidenes definisjon av guidet tur: “Tilrettelagt tur – over evne!”

P1030978

Modige valg med bobler i glasset

En kald vinterdag i 2017, bestemte vi oss for å gå på Store Skagastølstind, også kalt Storen. Norges tredje høyeste topp på 2405 meter over havet. Et fjell blant de bratteste, luftigste, gjeveste og uoppnålige. En magnet for dem som vil høyt og som ikke er sikker på om de klarer det. Hvordan beslutningen kom i stand, er uklart. Tror det var på en bar, en dag i august i fjor, iblandet noen bobler og heltemodige historier hadde streifet forbi. Vips – så var det Storen neste!

Jeg lugga ikke, for å si det slik. Turen til Stetind i 2008, utfordringene og redselen var ikke en del av den kvelden. Den turen jeg skjønte hva uttrykket å være så redd at en driter på seg handler om. Skrekk og gru! Storen – hvorfor ikke? Jeg er dritredd, stoler hverken på tau som påstås å kunne tåle tyngden av en bil. Jeg stoler ikke på noe i høyden, men jeg er en god venn. Sammen med trygge venner er alt mulig. Vi toppet laget med Norgesguidene: Andreas Haslestad og Jostein Aasen. Rammebetingelsene kunne ikke bli bedre.

Troen på mirakler

Øyvind – kjæresten min, Terje – min tremenning og jeg – var enige om at dette var en god plan. Men ikke bare en god, men en modig plan. Så modig at den lå som en godt bevart hemmelighet helt til mandag 19.juni 2017 kl. 04:00. Vi spratt opp av sengen, reiv fra gardinene og stirra rett inn i tåka som dekte toppen og litt til. I sekken lå tau, sele, slynge, karabiner og hjelm. Værvinduet ville være åpent til klokka tolv og tiden var knapp.  Hva som venter oss er ukjent.  Det bar innover Skagadalen fra Turagø opp til Hytta på Bandet. Derfra skuet vi opp mot toppen som engelskmannen William Cecil Slingsby i 1876 oppfattet som ubestigelig. Han gav ikke tapt, men strevde og tenkte. Og vi tenkte. Akk – det gikk ikke så fort som guidene Andreas og Jostein hadde lagt opp til og været endret seg til det verre og kom inn før varslet på yr.no. Turen er estimert til 12 -14 timer. Farten ver ikke som planlagt, snøen kom før varslet. Tåka hang tungt over toppen. Det har skjedd før – mirakler – at det bare plutselig åpner seg. Men mirakler uteblir.

Livsfarlig magisk

På 2180 meter ble det sprekk i tåka og toppen lå foran oss. Innglasset i is og snø, sølvaktig og skinnende. Det var magisk. Rundt oss føyket det med snø og det var mye vind i kastene. Så vakkert kan fjellet bli, så edelt og flott kan gråsteinen forvandles til. Fascinerende og utilnærmelig. Men det vakre gjorde det vanskeligere og mer utfordrende for oss. Islaget gjorde det vanskelig å få feste og det ble klart at jeg ikke ville fortsette og jeg besluttet å snu. Det var en åpning for at de andre kunne fortsette, men også de valgte å starte nedturen. Det var lett å bli begeistret og imponert av hvordan Norgesguidene Andreas og Jostein – med sine vel 160 bestigninger hver på Storen – sikre, stødige og trygge lot oss ta beslutninger. Rolig og uten stress eller press, lot de oss eie turen og selv ta avgjørelsene. Det var på den turen vi hørte om definisjon på turguiding: Tilrettelegging av turer utover evne. Det var en god beskrivelse. Vi vendte nesen nedover. Vi var så nærme toppen, men på samme tid så langt unna. Det er noe med å ikke trosse fjell, egne krefter og ferdigheter, men innse at det ikke var dagen til å runde Hjørnet, gå på Galleriet og klatre til topps. Naturen i oss selv og rundt oss har sine grenser.

Store lovnader

I 2008, var jeg og kjæresten min på Stetind – Norges Nasjonalfjell. Den sagnomsuste ambolten på 1392 meter over havet innerst i Tysfjorden. Ved første øyekast var toppen fryktinngytende og jeg så ikke lyst på oppstigningen som skulle skje neste dag. Jeg fikk rett. På det verste partiet lovet jeg meg selv at kom jeg levende fra bestigningen, skulle jeg være blid og snill resten av livet. Etter turen på toppen, lovte jeg at slike topper skulle jeg aldri utsette verken guider, venner eller meg selv for. Nå har jeg gjort det igjen.

Det er ingen skam å snu, men det er heller ingen ære, ble det sagt ned i lia. Det er mulig noe i det. Men fjellan står og det er lov å prøve igjen. Om jeg skal prøve en gang til? Jeg lover at dette var min aller siste klatretur.

Takk!

Takk for turen – Andreas og Jostein – og takk til verdens beste turvenner – Terje og Øyvind.

Her er noen bilder!

P1130216

På vei inn til Hytta på Bandet

P1130215

Tindeklubbhytta til høyre. Der ligger det skatter: øksa og lommetørkledet til selveste Slingsby…

P1030969

Ojjj, det begynner å bli glatt!

P1030971

Der er toppen jo!!

P1030974

Der er den igjen!!

P1030989

Min gode venn – Terje!

P1030990

… og Øyvind!

P1040001

Vi kom faktisk inn – det var veldig flott!

P1130224

Opp og atter oppover.

P1130237

Å nei – det begynner å snø!

P1130240

Tilrettelagt tur – over evne!

P1030978

… det er ingen skam å snu, men heller ingen ære! Men like blid!

P1130253