Denali – Snø og Ski

Vill vakker og voldsom –  Denali 2008

Talkitna Air Taxi letter fra bakken og flyr ut  fra Alaska Range – fjellmassivet har satt dype spor. Ved siden av meg sitter Bjørn, Christian, Einar, Eivind, Thorleif, Stig, Margrethe og Trond – verdens flotteste turfølge! Tårene triller. Et eventyr er snart slutt! Jeg er blitt rikere på erfaringer og mer glad i det som betyr mest i livet mitt.

Mount McKinley, eller Denali, er Nord Amerikas høyeste fjell – 6194 meter over havet. Av mange betraktes Denali som en 7000 meters topp. Årsaken er at de atmosfæriske forholdene så nært polpunktet. Fjellet ligger i Denali nasjonalpark og er en del av fjellkjeden Alaska Range som strekker seg øst-vest i det sørlige Alaska og inn i Canada. Fjellet er oppkalt etter USAs 25. president William McKinley. Fram til 1897 var fjellets opprinnelige navn Denali som betyr ”det store” inuittspråket. Denali har siden 1980 vært det offisielle navnet, selv om det føderale USA framdeles holder på McKinley. Vi skal følge den ordinære ruta til toppen – Denali`s West Buttress. 

Fjellet kan være krevende pga vind, kulde og høyden over havet.  Amerikansk litteratur om fjellet kan gjøre alle og enhver i tvil om det er mulig. Her skal vi gjennom Heartbreake Ice og Headwall. Hvert år er det ca. 1200 som gjør forsøk på å nå toppen, av disse er det ca. 5 % kvinner. I gjennomsnitt kommer ca. 50 % av de som forsøker seg på toppen. Gode rådgivere rundt oss som har vært der før, kan fortelle om ”det aller vakreste av det vakre i verden”. Dit må man bare dra!

Rangerne er imponert over utstyret vårt, og det er også vi. Vi har radio som vi lytter til hver kveld kl. 20.00 for å få med oss den lokale værmelding for området. Satellitt- telefon er god å ha dersom det er nødvendig å tilkalle hjelp. Men den er også god å ha for å kunne ringe hjem til kjæreste, ektefeller og venner. Minuttene er dyre, men du verden så viktig! Vi har walkietalkie og er online på e-post hver dag. 

For mange av oss som har vært på høye fjell før er vi bortskjemte med sherpa, kokk, og at det meste er lagt til rette og står klart. På Denali er det ikke tillatt med sherpa eller support. Med 65 kg pr. person er det for noen av oss en ny utfordring, vekt kombinert med høyde og kulde. 

Tidligere ble det gjennomført intervjuer med hver deltaker før de fikk gå inn i parken. Her måtte de redegjøre for ferdigheter og utstyr. Slik er det ikke nå, likevel føler vi alle en respekt for fjellet, miljøet og menneskene som arbeider der. Denali er verdens reneste fjell. Her skal søppel leveres når du forlater området, og potta har du med deg. Dette gjør at få blir syke og snøen er kritt hvit.

I de største campene er det Rescue Team, Medical Team og rangere som sørger for orden og bistand dersom det skulle være nødvendig. Rangerne er kule typer! Gode på ski og de preger fjellsidene! Vi var der midt i sesongen og rangerne hadde til da tatt hånd om 14 frostskader. 

Turen til Denali gir hele tiden små og store utfordringer. Det er ikke bare et prosjekt for å nå høyt og å mestre kulde. Det er mer opplevelsen av glede, spenning og læring – gjøre noe som ikke så mange har gjort før. Det handler om å tøye egne grenser og faktisk ikke være helt sikker selv om man mestrer det. Hva med høyde, kulde, skred og bre? Egen drivkraft på mestring og å prestere fører deg til slike ville, vakre og voldsomme fjellmassiv. Sagt fra noen som har vært på Everest:” Himalaya er vakker, men Denali er mulig enda vakrere!”

Gleden er størst! Gleden over å være på tur så lenge i så flotte omgivelser. Men også gleden over å slippe det materielle maset. Her handler det om det basale: få nok å drikke, spise, sove, holde seg varm og gå på do! Alt som vi tar for gitt i hverdagen, oppleves nå sterkere og viktigere. Du blir mer glad i dine nærmeste. Du gleder deg over hver minste ting. Dette er personlighetsutvikling! Kanskje blir du et bedre menneske?

Kompetansen i gruppa er bred og variert. Mye erfaring på lange og kalde turer, høydeerfaring og solid kunnskap på bre og skred. Det er betryggende, og det skaper trygghet i gruppa. Vi er ei gruppe på ? personer, derav to kvinner. Aldersforskjellen er stor mellom oss, men alle har vi ett felles mål – utfordre oss selv, og å nå toppen!.

Vi er godt forberedt. Logistikken fungerer og fordeling av vekten på 2 pulker og sekken går uten problemer. Alt flyter godt i campene og de blir mer solide jo lengre opp i høyden vi kommer. Å bygge vegger rundt teltene lønner seg. I camp 5 – High Camp – er det doble vegger. Det sier litt om hvordan værforholdene kan være. Vi er heldig – sola skinner og vinden er fraværende i Alaska Range! Tunga blir solbrent og varmen nede på breen er en utfordring. Vi tar natta til hjelp, den gir oss hvile og nye krefter. 

.
Taulagene finner sin form. Å gå i tau hver dag er utfordrende, men etter hvert like naturlig å klikke seg inn på om morgenen som alt annet. Jo lengre opp vi kommer, desto viktigere blir sikkerheten. Denali er en tøff og krevende tur! Her kommer du ikke til dekket bord, været skifter fort, det er høyt, kaldt, og du har med deg mange kilo og mye sikring. 

Vi ankommer etter planen High Camp. Været er fortsatt på vår side. Er det mulig? Det er mandag 12. juni. Vi våkner til knallvær. Kl. 14.00 står vi på toppen! En stor drøm er gått i oppfyllelse! 

Jeg takker alle som var med på turen, spesielt Christian Eide for god planlegging og logistikk! En stor takk også til Sjur Mørdre. Bjørn Arne Evensen i Outdoor, Jon Gangdal og Jacob Melsom i Brynje sørget for at jeg frøs og Dagny Hovi for Juice Plus.