Vi må spare helse – kroppsregnskapet
Vi må spare helse – kroppsregnskapet
Det er ikke så lenge siden jeg var lykkelig uvitende om at jeg bare noen få år senere skulle bli en del av statistikken for uføre med livsstilssykdommer. Jeg levde med høyt tempo, mye stress, høye forventninger og krav både fra meg selv og omgivelsene. I møte med diagnosene ble jeg tvunget til å stoppe opp og stake ut en ny kurs. I dag kan jeg sitte på ripa og se på dem som er i samme båt som jeg var i. Prestasjonskravene har ikke akkurat blitt mindre. Stress, tidsklemme og krav om vellykkethet driver oss til vanvidd og koster for mye. Kroppsregnskapet går i underskudd.
Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen, hevdet i en kronikk i Dagsavisen i februar 2012 at i Norge og den vestlige verden har oppblomstringen av livsstilssykdommer de siste tiårene overtatt som den største trusselen mot helsen vår.Andre leser også:Hodeløs skolepolitikk – eller et spill for galleriet?
Fra superwoman til stressless
De aller fleste sneier fra tid til annen innom ulike former for ubalanse i livet. Men noen av oss bidrar mer til statistikken enn andre: Vi kjører en livsstil hvor vi aldri er fornøyd med egen prestasjon, vi utfordrer grenser for å nå høyere, løpe raskere og sterkere. Målet er å være supermann og superdame. Idealet og vellykketheten setter kropp og sjel på prøve. Skulle ikke lykken komme, skyller vi fortvilelsen og skuffelsen ned med lykkepiller og smertestillende. Det paradoksale er at dette skjer i et land der vi har alt og får alt. Mens prestasjonskravene øker, driver vi penger ut fra velferdsordningen.
I verdens rikeste land får vi uføretrygd, arbeidsavklaringspenger og andre støtteordninger som sikrer at vi ikke står på bar bakke dersom vi blir syke, trenger legehjelp, blir sykmeldt eller faller utenfor arbeidslivet. Alderspensjon venter ved fylte 67 år. Alle er opptatt av å få mest mulig utbetalt når en går av med pensjon. Ved innføring av den siste pensjonsreformen husker vi diskusjonen om et bærekraftig system, et system som skulle kunne håndtere en kraftig økning i antall eldre, høyere forventet levealder og lavere fødselstall. De som kommer etter oss må betale en stor del av regningen. Men den enkelte av oss kan bidra til at den regningen ikke blir større enn nødvendig.
Vi må investere i kroppen og sjelen – kroppsregnskapet.
Vi må investere i kroppen og sjelen – vi må spare helse. Ellers blir det lite å hygge seg med når vi blir eldre og kostnadene ved å ha overbelastet kropp og sjel er for store. Fysisk aktivitet forebygger overvekt og en rekke livsstilssykdommer. Men vi trenger ikke være på toppnivå. Å rydde opp i fortvilelse, frustrasjoner, utrygghet, usikkerhet og angst kan også gjøre stor nytte. Vi må gjøre noe med livene våre – ta regi på egen kropp og eget liv.
Vi bruker en stor del av tiden vår på jobben, og en stor del av vår identitet er knyttet til arbeidsliv. Bedriftene kan spare helse ved å tilrettelegge for et bedre arbeidsklima. Det kan de gjøre ved ikke ensidig å fokusere på økonomiske resultater, men også på hvordan ledelse utøves. Det går helseskadelige ledere rundt i bedriftene som skaper frykt og utrygghet, og de produserer angst blant medarbeidere. Det skjer endringsprosesser som ikke er gjennomført med klokskap, og dømmekraften er ikke til alltid til stede når endringer foretas. Dette øker stress, frykt, utmattelse, utbrenthet, dårlig samvittighet, depresjoner og gjør folk sjuke. Det ligger stor helsegevinst i å utøve klokskap og varsomhet i lederskapet. Det fordrer at økonomiske resultater sidestilles med menneskelig innsikt og trygghet. Trygge ledere gir mer effektivitet, økt livskvalitet og mindre slitasje. Her går dessverre mange helsekroner tapt.
Kroppsregnskap
Å spare helse er å sammenligne med å sette penger i banken. Pengene vi putter inn på kontoen, kan vi nyte godt av senere. Men har vi ikke spart, er det heller ingenting å ta ut. En sunn økonomi bygger på å ha en balanse i regnskapet. At du ikke bruker mer enn du har råd til. Kollektivt handler det om at vi ikke tar ut av sparekassen mer enn vi strengt tatt trenger. Dette kan overføres til helse. Ivaretar vi helsen vår på en sunn og fornuftig måte, reduseres slitasjen slik at den vil slå positivt inn på folketrygden og gi etterkommerne våre en lettere jobb med finansieringen. En balanse i livet gir mindre behov for tjenester og færre utgifter. I hvilken grad er vi villige til å ta ansvar for at innhugget i kassen til de offentlige og private ytelsene ikke blir for stort? Det handler om å ta ansvar for å redusere uttaket underveis i løpet. Det koster og det svir å redusere på kravene. Men det er nødvendig.
DNTs nye styreleder Berit Kjøll sa ved sin tiltredelse at en av de viktigste sakene hun vil jobbe for, er at foreningen kan bli en enda sterkere nasjonal samfunnsaktør i arbeidet for å bedre folkehelsen. Utfordringen for foreningen er både å bli tydeligere på forebygging, men også å bruke tilbudet med hytter og stier til rehabilitering og opptrening. Det blir spennende å se hvilke grep DNT vil gjøre i den sammenheng.
Vi må løfte i flokk – for å få balanse i kroppsregnskapet
Den nye helseministeren får en viktig oppgave med å få orden på sykehus, feilbehandling, fastlegeordningen, sykmeldinger og se til at skattekronene blir brukt på en fornuftig måte. Det er jeg sikker på at den mannen klarer å få til. Det som er mer bekymringsfullt, er om vi evner å forebygge i den andre enden. Om vi som medansvarlige mennesker evner å ta ansvar for å redusere belastningen på systemet. Min tro går i retning av at vi har de ressursene vi trenger, men vi evner ikke å redusere trykket på systemet. Vi trenger å redusere hjertekar-sykdommer, diabetes2, muskel- og skjelettlidelser og kols. Men vi trenger ikke å bli birkebeinere for å klare det. Vi trenger å ta ansvar og bli vår egen helsebank. Det vi putter inn, får vi tilbake. Mange husker fakkelstafetten til OL – en massemønstring der ALLE var med. Vi samlet oss om noe, hadde et felles mål der framme som vi gledet oss til. Mange av oss gleder oss til pensjonsalderen, men da må vi spare helse og vi må løfte i flokk.
Les mer her: https://heltsykt.no/podkast/
Les også: https://heltsykt.no/produkt/omstart/
