+47 951 79 576
marit@heltsykt.no

Vi løper som gale

Inspirasjon til bedre fysisk- og psykisk helse

Vi løper som gale

Hver gang de ressurssterke, de vellykkede, står fram, øker avstanden mellom de som fikser det og de som ikke gjør det.

Daglig ser vi avisoppslag om økningen i livsstilssykdommer. Like ofte leser vi bekymringsmeldinger om kostnadene dette medfører. Vi blir feitere, drikker mye mer og sliter med psyken. Hovedbudskapet er at vi i større grad må ta ansvar for egen helse.

Jeg er selv en del av den negative statistikken. Travelhet, stress og forventningspress er noen av driverne som har ført meg dit. Min erfaring fra rehabilitering og møte med medpasienter er bakgrunnen for at jeg har lyst til å reise spørsmålet: Hva betyr det å ta ansvar for egen helse?

La oss slå det fast: Det er ingen som ikke vet at det er helseskadelig å røyke og å spise usunn mat og at fysisk aktivitet er helsefremmende. Solbrune, radmagre og veltrente kropper i rosa joggesko skyves foran oss som agn for å vekke interessen for hvor skinnende flott du kan bli – bare du peller deg opp av sofaen. Treningsprogrammer for eliteutøvere brer om seg, og Facebook fôrer oss med store smil fra lykkeland. Vi løper som gale, tar opp forbrukslån, kjøper sykkel til førti tusen og ansetter personlig trener for å holde følge. For hver gang de ressurssterke, de som fikser alt, de vellykkede, tynne og spreke, står fram, øker avstanden mellom de som fikser det og de som ikke gjør det. For mange av oss er resultatet avmakt, ensomhet og resignasjon. Til tross for at vi vet nok om skadevirkningene av en usunn livsstil, legges det daglig flere skadde kropper til statistikken.

Min erfaring med å bo i en sliten og stresset kropp, forteller meg at det er helt andre løsninger som må til. I dette landskapet bor ensomhet, utilstrekkelighet og skam som ikke løses ved hjelp av kampanjer om tretti minutter per dag, flere salatblader og noen reddiker. Mange trenger hjelp. Innerst inne visste også jeg at det var noe som ikke stemte, at noe var i ubalanse. Men hva var det?

Så langt har psykiske årsaker til livsstilssykdommer ikke vært det man har fokusert mest på. Men rundt 40 prosent av sykmeldingene er knyttet til psykisk helse, og det øker. Min erfaring er at det å ta ansvar for egen helse handler om å erkjenne at man er på feil spor. Å forstå hvorfor det er destruktivt å bruke penger en ikke har, presse kroppen for mye, røyke eller spise for mye er første skritt på veien til å gjøre noe med det. Og om jeg selv ikke ser hvor problemet ligger, hvor ærlige er familie, venner – og i siste instans legen og behandlingsapparatet? Det handler også om å ta inn over seg og akseptere at dette er mitt problem, og at det er bare jeg selv som kan gjøre noe med det.

Det er ikke lett å sette grenser for seg selv; å rykke inn og si STOPP når lysten tar overhånd eller behovet for trøst blir for sterkt. Når jeg har lyst på kaker og sjokolade eller en ny jakke jeg har sett i butikken. Jeg hører meg selv si: «Jeg fortjener det», eller «Jeg unner meg det». Men hadde jeg forstått de psykologiske mekanismene som gjør behovet for shopping så sterkt, eller som får meg til å føle at jeg aldri blir tynn nok – da hadde det vært mulig å gjøre noe med det.

De fleste av oss har psykologiske mekanismer som er dannet tidlig i livet og som hindrer oss i å endre atferd. Det er et stort arbeid å oppdage og endre disse mekanismene og de aller fleste av oss klarer ikke dette arbeidet alene. Jeg har i mange år jobbet med mine «avhengighetsproblemer». Det har vært spennende. Min analytiker har hjulpet meg tilbake på tørt land og trygg grunn. På lik linje med at vi betaler månedlig avgift til helsestudio eller personlig trener for å bygge oss opp fysisk, kan vi velge å bygge oss opp psykisk. Analytikeren er min mentale trener som hjelper meg til å finne fram til nye muligheter. Første skritt på «ta ansvar-veien» er å være ærlig med seg selv, erkjenne og akseptere problemet. Ensomhet, fortvilelse og usikkerhet er ikke bakterier, men det er heller ikke en individuell sak. Gode samtaler med venner, familie og fastlegen kan hjelpe oss til å bli mer bevisste og er en forutsetning for handling. Legenes oppgave er å veilede oss til fellesskapsrom der hjelpen finnes.

Alle gode arbeidsledere vet at om de skal sikre at beslutningene de tar, blir satt ut i livet, må de være forankret hos de ansatte. Slik er det også med våre egne liv. Vi må forankre og eie beslutningene som angår vår helse. Det du eier og er glad i vil du passe på, verne om og ta vare på.

Fysisk aktivitet er blitt et mantra og er liksom svaret på alt. Hadde det vært så enkelt, så hadde ikke så mange vært sykmeldt. For de av oss som sliter, er det viktig at vi settes i stand til å mestre. Vi trenger en forståelse og innsikt i for at mestring er en form for psykisk trening. Hadde vi investert i 30 psykiske øvelser om dagen – da hadde vi vært et langt stykke på vei. Derfor Bent Høie – invester i tilgjengelighet og ressurser innen psykisk helse.

Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag.