Turen går til Sør Island

Det er en varm og rolig morgen før vi lander vi på Keflavik. På Sør-Island er det vind. Regnet og tåka slåss om plassen. Vi setter oss i bilen og turen sør østover på riksvei 1 er i gang. Vi skal til Skaftafell, bestige Hvannadalshnjúkur og ellers bare nyte landskapet i sør. Ofte er Sør-Island forbundet med de kjente attraksjonene som Gullfoss, Thingvellir og Geysir.

De har fått sitt besøk, det er toppen litt lengre øst som er målet denne gangen. Første stopp er Selfoss. Her er det shopping – tørrfisk, øl, nøtter og sjokolade. Så en kopp kaffe på Kaffikrus, en lefse og kake. For en kaffeelsker er Island et godt sted å være. De kan koke kaffe! Og for en som er betatt av lava, enkel og rå natur – har Island for lengst varmet sjelen. Det fine ved å kjøre langs kysten er det at egentlig er naturen som råder. Store avstander mellom tettsteder og bebyggelse gir ro til å nyte naturen, fosser, hav, bre og fjell. Opplevelsen står tett og det er usannsynlig vakkert. Langs hele kystlinjen finner vi større og mindre fossefall som faller ned fra lavaklippene. Den største og flotteste er Seljalandsfossen. Mens vannet dusjer håret, noen måker har markert seg og et par turistbusser har dratt, er det tid for å forevige den velkjente fossen. Formasjonene er det samme som mange andre fosser vi har passert. Vannet velter over kanten – der oppe et sted og så er alltid spørsmålet – hvor kommer alt dette vannet fra? Det er for så vidt enkelt. Eyafjellajøkull, Myrdalsjókull og Vatnajókull får Jostedalsbreen til å bli en bisetning.

Rett sør for Seljalandsfossen ligger Vestmannaeyjar. Øyene ses tydelig fra veien. I 1973 ble hele befolkningen evakuert på grunn av vulkanutbrudd. Vestmannaøyene blir ofte kalt Nordens Pompei. I sommerhalvåret kan man også være med på båttur til fascinerende klipper og fuglefjell. Kantete, høye og stødige er fjellene plantet i havet. Det blir neste reisemål. Øyene kan besøkes med fly fra Reykjavik eller ferge som går fra fergestedet Bakki ca 2 timers kjøretur fra Reykjavik. I Vik er det nødvendig med et stopp. Området er kjent for sandstrender og den kjente halvøya Dyrholaey. Svære steinskulpturer står opp av havet. Havet slår inn mot stupbratte klipper. En magisk opplevelse å se kreftene slåss. De grønnkledde klippene strekker seg helt ut til bølgene. Rullesteinen i fjæra vaskes og slipes. Selv i vindstille, er dønningene der og det er dårlig føre for kajakk. I innlandet ved Vik ligger Myrdalsjókull. Isbreen er større enn Jostedalsbreen med et areal på 590 km2 og ligger på vulkanområde Katla. Myrdalsjókullen er krevende på grunn av sprekker på isen, men selvsagt mye besøkt av dem som vil utfordre ferdigheter på isen. Ikke langt fra Myrdalsjókull ligger Vatnajókull. Det er Europas største bre med sine 8100 km2. Den er en del av Vatnajókull nasjonalpark. Helt i sør på breen ligger Hvannadalshnjúkur på 2119 moh. – Islands høyeste topp. De siste milene til breen kjører vi gjennom et fascinerende landskap. Strendene er helt spesielle. I kanten – mellom grønne sletter og havet ligger en evighet med sand. Strendene er voldsomme og er nok kilometer dype og endeløse.

Ved Skaftafell ligger ikke bare et hyggelig hotell – Skaftafell Hotell – men her ligger den mest fascinerende fossen ever. Svartfossen ligger innerst i en dal. Fossefallet er ikke høyt. Det som fascinerer er sekskantete granittsøyler som henger i veggen og som rammer inn fossefallet. Ved første øyekast fikk jeg assosiasjoner til et orgel. Kanskje ikke så rart. Naturens egen musikk hørte til her. Stiene opp til fossen ligger fint plassert mellom trær og kratt. Islendingene kan lage attraksjoner og det er solid! Siste stopp er Jökulsarlon. Et besøk vi fikk ved at fjellturen ble utsatt en dag. Men ingen ting er vakrere og morsommere enn å tilbringe en dag mellom isskulpturer, sel, måse og rødnebbtjernen. Her får vi den første kontakten med Vatnajókull. Her velter breen seg utover. Den sprenger seg vei gjennom elven før den treffer standen og det blir det flotte skulpturer av.

Størst av alt er turen til toppen av Hvannadalshnjúkur. Værmeldingen på yr.no var strålende, gleden stor over klar himmel og lite vind. Men vi er nær kysten mot sør og været endres brått. Men den 15. Mai kl. 04.00 startet vi på de 2190 høydemeter mot toppen. I sekken lå store matpakker fra Skaftafell hotell og foran oss ventet fjorten timer trekking. På fjellsko i tørre hellinger gikk det greit til ca. 700 moh. Der møtte vi løs snø. En velforberedt guide hadde heldigvis husket truger. Uten dem hadde det blitt enda flere timer på tur. Naturen tar pusten fra deg. En blanding av fjellformasjonene du ser på Svalbard, snø- og breformasjoner vi så på Jan Mayen og en utsikt inn i evigheten. På toppen var det ingen sikt, bare GPSen kunne finne toppunktet. Like etter slapp tåka taket. Naturen er variert og fjellformasjonene et eventyrlig og utsikten voldsom. Været skifter veldig, fra kuling, vindstille, sol, tett tåke, snø og sludd. Fire årstider på fjorten timer er sjelden kost. Ta gjerne med steggjern, sele og øks om du har. Det beregnes 12 – 15 timer. For friske og sterke kropper, tar det kortere tid. Nyttige linker: https://www.mountainguides.is http://hotelskaftafell.is

Det er noe ved Island som treffer. For det første er de på vei opp etter store økonomiske problemer. Veiene er strålende, skiltingen er god og lett og forstå. Attraksjonene er godt utformet, det er solid, god kvalitet og det er enkelt. Det virker som at når de gjør noe, så gjør de det ordentlig. Men så – islendingene er utrolig hyggelig og vennlig. På Island får du god service. De vet ikke hva godt de skal gjøre for deg. I butikkene står ingen av betjeningen bak disken og henger. De rydder, hjelper og gjør opplevelsen hyggelig for deg. I tillegg har islendingene humor! Men aller mest er det naturen – rå og uberørt. Hav, fjell, bre og is er hver for seg så uendelig mye kraftigere enn du kan forestille deg. Turen fra Keflavik til Vatnajókull tar ca. 4 timer – uten stopp. Vi bodde på Skaftafell Hotell. Maken til service, god mat og varm velkomst og aldri har jeg sett bedre matpakker, hyggelig betjening og større smil.

God tur!