+47 951 79 576
marit@heltsykt.no

Stengt eller åpen dør

Inspirasjon til bedre fysisk- og psykisk helse

Stengt eller åpen dør

Samfunnet ble steng ned for å redde liv. Må vi stenge ned igjen, kan vi redde flere liv. Men da må vi vite at hjelpen er der.

Helsevesenet har jobbet på spreng for å redde liv, men kunne enda flere blitt reddet? Hva er kostnadene og konsekvensene av usikkerhet og isolasjon? Hvilke helseskader har nedstengningen medført på lang sikt? Den 12. mars ble et sjokk for mange. 

Konsentrert fulgte vi nyhetssendingene. Mens vi blunket og trakk pusten, formidlet ekspertene og politikerne smitteomfang og dødstall. Covid-19 minutt for minutt. Korona satt fast mellom ørene, blandet seg med syltetøyet til frokosten og ble med inn i natten. Politikerne iverksatte ekstreme tiltak og helsevesenet jobbet på spreng. Kommunen sendte SMS om ikke å oppsøke helsetjenesten ved milde symptomer og Helsedirektoratet sendte meldinger om antismitteregler. Legekontorene ble tomme, for vi ringte ikke 113. Alle andre sykdommer og plager ble satt på vent. Koronapasientene skulle reddes. Smitte-app og nødrespiratorer ble utviklet på rekordtid. 

Helsetjenesten har fra dag èn vært satt under press og trengte forsterkninger. Viken HF inviterte spesialsykepleiere, sykepleiere, leger, bioingeniører, helsefagarbeidere, helsesekretærer, studenter innen helsefag og sjåfører til å bidra. Mobiliseringen skjedde raskt, og i løpet av to dager kom 540 søknader fra folk som ville delta i dugnaden. https://www.ringblad.no/540-vil-hjelpe-vestre-viken-i-kampen-mot-koronaviruset/s/5-45-992844 Klappsalver ble sendt til renholdere og helsetjenesten. Befolkningen og nasjonens liv ble «holdt» fast av kyndige eksperter og politikere. 

Lojalt har vi fulgt forbud og påbud. Vi pakka ned hytta, skolen og kontoret og dro hjem. Der ble vi. Innesperret bidro vi alle til dugnaden, famlende, usikre og tapre. Noen positive konsekvenser har det faktisk også blitt. Mer tid sammen med familien, mindre stress og prestasjonspress, noen barn presterte bedre på skolen. Etterlengtet tid til refleksjon og ettertanke – en time-out. Men denne unntakstilstanden har vært krevende, spørsmålene er mange og bekymringene store. Folkehelseinstituttets anmodet allerede 15. mars kommunene ved rus- og psykisk helsetjeneste om å lage oversikt over sin pasientgruppe (de som har vedtak eller er i porteføljen) og vurdere risiko og prioritet for disse. https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/koronavirus/psykiske-lidelser-rusmiddelproblemer-og-avhengighet Fra tilværelsen i isolasjon, karantene og hjemmekontor, svirret tankene rundt. Bekymringer og ensomhet tar på. En studie ved Universitetet i Oslo og Modum bad viser at 27 prosent kjenner på plagsomme angstsymptomer og 30 prosent på plagsomme depresjonssymptomer under koronatiltakene. https://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen-21/202005/NNFA21052520/avspiller. Psykisk helsetjeneste ble også besluttet lukket ned, men tjenesten har hatt online kontakt med pasientene (https://www.dagensmedisin.no/artikler/2020/03/16/psykologer-og-fysioterapeuter-ma-stenge/) For folk flest – de som ikke er til behandling hos en psykolog eller har en diagnose – er det hjelpetelefonene som har vært tilbudet. I Kirkens SOS besvarte de 17 000 telefoner på seks uker. Blant annet fra unge som er hjemme, fanget av voldsutøver.  https://www.kirkens-sos.no/artikkel/2020/det-er-godt-å-merke-at-vi-kan-gjøre-en-forskjell. De har mottatt 260 samtaler der selvmord var tema. Det som har økt mest blant innringere er tanker om selvmord. https://www.nrk.no/norge/selvmordstallene-fra-korona-tiden-kommer-tidligst-til-hosten-1.15034009. Flere trenger noen å snakke med. 

Spesialist i psykiatri, Petter Andreas Ringen, og spesialbibliotekar Eldbjørg Nåheim Eien har foretatt en litteraturgjennomgang av psykiske helseplager ved alvorlige epidemier. https://www.legeforeningen.no/contentassets/5181cf273d394c7fae314ea637d07e9d/litteraturgjennomgang-covid-19-pha-ous-4.4.2020.pdf. De viser til en online undersøkelse i Kina fra januar 2020, der man fant at hele 54 prosent rapporterte om moderate eller alvorlige psykiske plager etter utbruddet av covid-19, altså mer enn halve befolkingen. Kina har iverksatt flere konkrete tiltak for å forebygge og behandle psykisk helse, blant annet med økt bruk av mobiltelefon, e-post, videokonferanser etc. 

I den akutte utfordringen med å stanse epidemien, ble altså andre deler av helsen satt på vent. Mange sliter økonomisk, og framtiden er uviss. Køene på NAV er lengre enn noen gang. Rekordhøy arbeidsledighet gir lite håp og framtidstro. Usikkerhet vil prege oss i lang tid og tryggheten kommer kanskje aldri tilbake. Hvilke senvirkninger dette har, er ikke lett å se. Hvor mange havner i uførestatistikken og hva gjør angst- og depresjonssymptomer med oss over tid. Hvor mange flere barn har fått mer alvorlige og varige skader av vold, rus og overgrep enn vanlig? Ekspertene minner oss stadig på den skjøre friheten vi har fått tilbake. Neste gang er det å håpe at den psykiske delen av primærhelsetjenesten er forberedt og godt rustet. For eksempel håper jeg at helseforetakene inviterer psykologer, psykoterapeuter, psykologer utdannet i utlandet og psykologistudenter til å delta i en felles dugnad. Psykologtjenestene må være tilgjengelige for de som har behov for å snakke med noen, åpne ventilen, stille spørsmål, dele mismot og grubling – uten å bli oppfattet som sutrete eller svake. Informasjon på SMS fra primærhelsetjenesten bør fortelle meg at det finnes tilbud om samtaler, at vi kan møte psykologene og terapeutene, slik vi møter legene. En app som viser ledige psykologer og terapeuter der jeg bor. Mens vi lengter og håper på nye dager med bevegelse og frihet, vet vi at tanker og følelser blir tatt på alvor og møtt. Helsetjenesten er rigget for alle plager. Ensomhet og bekymringer tas på alvor. Folkehelse er også psykisk helse – det er viktig å bli møtt på reaksjoner, følelser, og få hjelp til å finne ny mening, optimisme, framtidstro og være trygg. Trygghet bidrar til å mestre vanskelige situasjoner og dermed utvikle bedre helse. 

Marit Figenschou, forfatter av bøkene «Til Sydpolen. Ingen bragd» utgitt i 2011 og «Omstart – forsoning og frigjøring» utgitt i 2018, foredragsholder og helseblogger: www.heltsykt.no

http://www.verdidebatt.no/innlegg/11754578-stengt-eller-apen-dor

Facebook Comments