+47 951 79 576
marit@heltsykt.no

”Slettings” ved innspurten til ferien?

Inspirasjon til bedre fysisk- og psykisk helse

”Slettings” ved innspurten til ferien?

mental-trening

For mange kan ferien rett og slett blir for mye. Vi er sliten og det lett å gi etter og si JA til avtaler. Men hvordan kan vi bli flinkere til å si NEI?

Jeg har lett å bli engasjert og begeistret. Jeg har også lett for å si JA, når noe spennende dukker opp. Det er så fristende og jeg har så lyst. Det kan være turer, sosialt samvær og kaffeprat. Fra tid til annen må jeg inn å korrigere kalenderen og slette avtaler. Det har hopet seg opp, det blir for tett og jeg vet at det blir et slit å rekke over alt. Men ikke minst vet jeg at det ikke blir hyggelig, fordi jeg er så sliten og blir ikke en god person å være sammen med. Jeg kan rett og slett bli sur. Jeg blir ukonsentrert og irritert – mest på meg selv, for at jeg gav etter. Jeg har kort lunte og holder avstand. Blir det for mye, kan jeg kjenne den samme følelsen som jeg hadde den gangen jeg var utbrent. Utslitt. Senest i denne uka, måtte jeg ta en slettings – og avlyste en del avtaler som var lagt inn i et optimistisk øyeblikk. For jeg vil jo så gjerne stille og si JA. Men selvkontrollen og dømmekraften hadde sviktet og vips var det fullt. Et par er gode avtaler som jeg vil gjennomføre – de er utsatt.

Men slikt skjer fra tid til annen og jeg er for lengst forsont med at det er slik livet er og at slettings må til. Det er slik livet er. Men det er faktisk til å leve med og ingen problem. Når slettingsene skjer, har jeg sjeldent opplevd sure kommentarer. Det er mulig at noen ble skuffet, men jeg har ikke fått noen sure innvendinger. Det blir forstått og akseptert. Om det er noen som ikke sier fra, opplever å bli avvist eller sur, er det mulig å møte det. Da kan jeg si at jeg forstår og at det var synd at det ble slik. Men det betyr ikke at jeg endrer mitt standpunkt. Det vil være å neglisjere egne følelser og gå på akkord med dem, for å ta hensyn til andres. Tilpasning til andres behov og ikke mine.

Jeg hevder at psykisk helse må trenes – og det hele tiden. Avtaler er en god ting å trene på. Ofte har jeg spurt meg selv hvorfor jeg sa ja, hvorfor jeg ikke sa ”det må jeg tenke på og komme tilbake til”, hvorfor tok jeg ikke en liten pause for å kjenne etter om jeg egentlig har lyst. Hvorfor var jeg så kjapp, hva var det som fasinerte og er det personen eller situasjonen. Men et sted å starte er å spørre ”har jeg egentlig lyst og overskudd”. Noen ganger er det ikke lett, men en god del kan utsettes og noe må rett og slett avlyses. Jeg er en bedre person når jeg har overskudd. Jeg føler meg bedre og jeg er bedre for andre. Shit! Kom på at jeg må ta en slettings til og jeg må trene enda mer.

PS: Bildet er hentet fra psykolog.com.