+47 951 79 576
marit@heltsykt.no

Skamfull over å ikke ty til kosmetisk kirurgi?

Inspirasjon til bedre fysisk- og psykisk helse

Skamfull over å ikke ty til kosmetisk kirurgi?

Bildet er hentet fra Morgenbladet.

Skam knyttes ikke lenger til hvordan jeg er og ser ut, men til det jeg ikke gjør for å forbedre meg.

Ganske nylig kom jeg over artikkelen “Forbedringskulturen” i Morgenbladet, skrevet av professor i filosofi ved Universitetet i Oslo, Arne Johan Vetlesen. I denne artikkelen setter han søkelyset på nettopp forbedringskulturen. Det som er interessant er perspektivet om alminneliggjøringen av økningen av plastisk kirurgiske inngrep og skam. Nemlig at skam ikke lengre knyttes til hvordan jeg ser ut, men at jeg ikke gjør noe for å forbedre meg. – Jeg er, helt og holdent, min egen skyld.

Fra artikkelen har jeg sakset disse korte sitatene. Men artikkelen anbefales å lese i sin helhet. Han skriver:

Man behøver ikke være profesjonell aktør – helsesøster, psykolog eller jordmor – for å ha fått med seg at stadig flere norske jenter ønsker seg silikonbryst til 18-årspresang, designerunderliv (fettsuging av venusberg tilbys til en pris som av antireklamehensyn skal være unevnt her) eller en førgravid kropp snarest mulig etter fødsel. Skjønt den vanligste bestillingen er mindre spektakulær: endret nese, rumpe, mage eller pupper. Trenden er tydelig: Den voldsomme økningen i både tilbud og etterspørsel som kirurgene lever stadig bedre av, innebærer en gedigen alminneliggjøring av valget om å oppsøke profesjonelle tjenester for å endre kropp og utseende i forbedringshensikt. Dermed flyttes bevisbyrden over til de som ikke gjør det de kunne – les burde – ha gjort.

Endringen i skammens karakter illustrerer hvordan kosmetisk kirurgi på elegant vis har løst «mind/body»-problemet som har ridd filosofien som en mare siden René Descartes’ lære om de to strikt adskilte substanser: Kroppen er den nye sjelen, utsiden er innsiden: Vis meg kroppen din og jeg skal si deg hvem du er. Kroppen speiler din karakter; utseendet er megetsigende.

Jo mer usikre og misfornøyde unge er med utseendet og kroppen der den er «alt» hva selvbildet og selvfølelsen angår, desto mer mottagelige er de for tilbydernes tjenester på et raskt voksende marked. Jo flere som gjør det, desto vanskeligere å la være. Jo mer som er et «problem», desto kortere vei til en tilbyder med en «løsning».

Les hele artikkelen i Morgenbladet

Facebook Comments