Likegyldighet – er vi så rike at vi gir f**n?

Bryr vi oss ikke?

Vi fortsatte å tenne grillen – helt til butikkene fjernet dem fra hylla for oss. Vi gjør det fordi vi kan gjøre det.

Sommeren er her. Mange finner gleden ved å sykle, kjøre båt, tenne bål og nyte naturen. Men gleden og utfartstrangen har en annen side: Vi forsøpler og vi skader oss selv og andre. Aldri har skadestatistikken vært verre enn nå. Gjør velstand og rikdom oss blinde? Er likegyldighet og rikdom rett og sletten årsak til at vi gir fan?

Nordmenn sykler mer enn før – og tilretteleggingen for sykkel er også blitt merkbart bedre de siste årene: Sykkelfeltene er bedre merket og veiene er bedre brøytet på vinterstid. Vi flytter oss fra A til B På offroadsykler, hybrid, racersykler, elsykler, fatbike, city sykkel og sammenleggbare sykler. Og gevinstene er mange; sykling er bra både for miljø og helse. Fra 2016–2017 økte antall syklister i Oslo med 18 prosent, en positiv økning synes mange. Men tallet på skader forbundet med sykling har også gått opp. I 2001 fikk Ullevål sykehus inn 22 syklister «med potensielt livstruende skader» i Oslo, i 2014 hadde tallet økt til 97. Det er en økning på 340 prosent.

Likegyldighet i naturen

Ute i fjorden øker småbåttrafikken. Mange har stor motor og høy fart. Båter med badeplattform, vannskikrok og badestige suser av gåre og etterlater seg store bølger. Nå er også vannskuter blitt tillatt, og førerne tar seg ikke akkurat fram i dorgefart: skuterne har opp mot 315 hestekrefter og en topphastighet på 110 km i timen, ifølge annonsørene. Småfuglene skvetter til side og fuglemammaen kaver for livet for å ikke miste ungene i sjøsprøyten. Kajakkpadlere padler for å unngå bølger og skvulp. I biltrafikken har antall drepte gått ned. Men drukningsstatistikken vår er dystrere – til tross for at sommeren i Norge er relativt kort, dør det nesten like mange på sjøen som i trafikken. I 2017 druknet 97 personer i Norge – 6 flere enn 2016 og i 27 prosent av tilfellene er årsaken knyttet til småbåter.

Kan likegyldighet føre til at flere dør?

På sommeren er det også mange som søker mot fjell og vassdrag. Vi rafter, klatrer og driver med basehopp. Naturen utfordrer oss og byr på sterke og flotte opplevelser, likevel går det dessverre noen ganger galt. Med stadig bedre utstyr er det mange som ønsker å sprenge egne grenser. Men vi tester ikke bare oss selv, men også redningsmannskaper og andre frivillige. Redningssentralen på Sola og i Bodø melder om en kraftig økning i ulykker til fjells og til sjøs. De siste ti årene har antall redningsaksjoner økt med 70 prosent.

Økte ulykkestall skyldes selvsagt også at langt flere deltar i aktivitetene og at vi har bedre og mer avansert utstyr som gjør at også flere kommer seg til fjells og til vanns – likevel er tallene skremmende høye. Myndighetene advarer oss om mulige farer, og i dagens nettsamfunn er det enkelt å sjekke værvarsler, apper og lover og regler, så det er ikke informasjonen det står på.

Hva med naturen?

Sommeren er også festivaltid og ryddemannskaper står klare til å samle opp tomflasker, engangsgriller og plast før fuglene tar dem. Etter Eminem-konserten på Voldsløkka stadion i sommer, la vi igjen enorme mengder med tomme bokser og plast. Det virker som om folk flest ganske enkelt ikke gidder å rydde etter seg. Er vi blitt så rike at vi gir faen? Gir faen i om dyrt utstyr blir liggende igjen i skogen etter oss eller om festivalarenaer ser ut som slagmarker etter at vi har vært der? Personlig tror jeg ikke det er snakk om moralens oppløsning – heller at vi lever i en tid da individet er blitt viktigere enn fellesskapet og konsekvensene av det vi gjør er ikke så store. Materiell velstand fører til skjødesløse holdninger og kan skape normendring. Grunntanken er denne: Det er ikke så farlig, for andre ordner opp.

Er vi blitt så rike at vi gir faen? Ingen mennesker er født egoistisk eller selvsentrert. Men hva er det som gjør at vi ikke bare utfordrer oss selv, men også utsetter andre for belastninger? Jeg tror vi gjør det fordi vi har muligheten til det. Om utstyret blir ødelagt, kan vi kjøpe nytt, sykler jeg på rødt, vil bilene se meg, i verste fall får jeg en bot. Om kajakkpadlere og fuglehjerter blir skremt til vanvidd, er ikke det så nøye. Det kan rett og slett virke som om materiell velstand gjør oss mer tankeløse. Vi har penger til å betale boten om vi får den, å kjøpe nytt utstyr om noe går galt.

Likegyldighet er farlig

Nylig har vi hatt tidenes tørreste sommer. Politiet har advart folk mot å tenne bål eller bruke engangsgrill. Men vi fortsatte å tenne grillen – helt til butikkene fjernet dem fra hylla for oss. Vi gjør det fordi vi kan gjøre det. Men konsekvensene av skjødesløs oppførsel kan bli store. Dagbladet meldte nylig om at grunnvannstanden i Norge er lavere enn noensinne – en større skogbrann kan bli katastrofal. Likevel tenner vi opp grillen. Vi råkjører på sjøen, enda vi vet om farene. Vi legger igjen både søppel og utstyr i naturen. Materiell velstand er vel og bra, men rikdommen vår var ikke ment å gjøre oss skjødesløse og blinde. Så ta hensyn – både til naturen og medtrafikanter, både til lands og til vanns. God sommer!

Kronikken finner du her hos Dagsavisen >>

Les gjerne denne: https://heltsykt.no/offerrollen-nar-ansvaret-er-borte-danser-offeret-pa-bordet-om-offerrollen/