+47 951 79 576
marit@heltsykt.no

Når penger gir energi og håp

Inspirasjon til bedre fysisk- og psykisk helse

Når penger gir energi og håp

Skjermbilde 2016-09-16 kl. 19.46.39

For mange handler forbrukslån og gjeld om tomhet, ensomhet og trøst. Vi opplever en mangeltilstand som nødvendigvis ikke er fysisk, men psykisk. Det kan gå på helsa løs at vi fyller tomrommet – ensomheten og mindreverdsfølelsen – gjennom å kjøpe ting.
Kronikk: Marit Figenschou, statsviter, foredragsholder, forfatter og revmatiker, Oslo

DAGLIG FÅR JEG TILBUD OM FORBRUKSLÅN. Det er lett å få kredittkort, men ikke alle klarer å håndtere bruken av dem. Fristelsene er mange. Hva er det som får oss til å handle så mye på kreditt?
Jeg har hatt perioder i livet da jeg har falt for fristelsen til å kjøpe nye solbriller, et par nye sko – eller dra på en ferie jeg ikke hadde råd til.

ET LIV PÅ KREDITT. Problemet med at jeg ikke hadde penger, løste seg raskt. Banken var velvillig, og vips, så hadde jeg et kredittkort på baklomma og veien til shoppingsenteret var kort. Som i en rus fylte jeg handlekurven og var glad – i alle fall for en stund. Når feriepengene kom, skulle jeg ordne opp. Men fristelsene var for mange, og jeg greide ikke å stoppe. Gjelda bare økte, og ny kreditt ble innfridd.
Mine erfaringer ble kostbare, og til slutt måtte jeg legge inn årene. Jeg fulgte rådet til banken og sluttet med kredittkort. Jeg klippet dem i stykker og levde mange år uten. Det er en stund siden jeg gjorde disse erfaringene, men jeg har mange ganger undret meg over hvordan det kunne gå slik.

FORBRUKSLÅN – OG INKASSO. Via epost får jeg flere ganger om dagen tilbud om forbrukslån. Alle uten krav til sikkerhet. Det kan være fristende for mange å kaste seg over tilbudene, uten å tenke på renter og betingelser. I løpet av én formiddag fikk programleder Marit E. Grimstad i NRK-programmet Forbrukerinspektørene kredittlån på 600.000 kroner. – Det var enkelt, uttalte programlederen (29.10.2014).
I tillegg er det tilbud om kredittkort «overalt»: På flyplassen, i gata, hos bensinleverandørene og reiseselskapene. Det drives knallhard reklame, og det er fort gjort å fylle lommeboka med kredittkort.

GJELD OG INKASSOKRAV. I Dagens Næringsliv (27. juli 2016) leste jeg om kraftig økning i antall inkassosaker, at forbruksgjelda til nordmenn er på svimlende nitti milliarder kroner og at økningen er sterkest blant ungdom mellom 18 og 25 år. På banklaan.no den 26. mai 2016 står det at i alt 230.000 nordmenn har betalingsanmerkninger. Henvendelsene på gjeldstelefonen hos Nav har dessuten økt med 74 prosent på ett år, ifølge samme nettsted.
Det er garantert mange forklaringer på økende forbruksgjeld. I nedgangstider er det for mange ikke lett å omstille økonomien, og mange familier sliter med å få endene til å møtes.

KRAFTIG KJØPEPRESS. Vi lever i et samfunn med stort kjøpepress og det er ingen grenser for velstand. Julegavene blir stadig dyrere, sommerferiene skal finansieres, konfirmantene ønsker seg penge og de som gifter seg vil ha pengegaver.
Det aller meste handler om penger, graden av vellykkethet er gjerne knyttet til penger og forbruket stiger. Netthandelen øker og det er utrolig enkelt å handle, og impulshandel blir kanskje flere når det bare dreier seg om et tastetrykk. Fokuset er på det materielle, og de psykiske implikasjonene knyttet til penger er fraværende.

BESVÆRLIG UTVIKLING. Økonomene er bekymret for utviklingen. Det forslås at økonomi bør inn i skolens læreplaner og at kredittsjekken bør bli strengere. Røde Kors og DNB har utviklet et læringsverktøy som kalles Lærepenger rettet mot femteklassingene. Det er bra. Men vi voksne har også en jobb å gjøre.
Det handler om å klare å sette foten i bakken og bestemme seg for at det er en grense for hvor langt vi skal gå for å innfri egne og andres forventninger.

LIKE GOD SOM ANDRE? For meg var penger energi og håp, det var en del av min identitet. Jeg hadde penger – og jeg var noe. Jeg ville måle meg med andre og være like god som dem. Jeg var ikke tilfreds med det jeg hadde, og løsningen var å få mer.
Å få bukt med kredittkortbruken, handler om å si til seg selv: Dette har jeg ikke råd til, julegaven fra meg er ikke så stor som de andres, konfirmasjonsgaven ble det den ble – men jeg er like bra for det.

MENTAL UTFORDRING. Det er viktig med instrumentelle og rasjonelle tilnærminger til problemet. De som tilbyr lån har et stort ansvar, men det er også en psykisk side av problemet. For mange handler det om tomhet, ensomhet og trøst. Vi opplever en tilstand av mangel som ikke nødvendigvis er fysisk, men psykisk. Vi løser tomrommet; ensomheten og mindreverdsfølelsen ved å kjøpe oss ting. Det handler ikke om penger eller mengden av dem, men om min bevissthet knyttet til dem.
Sommerferien er over. Dessverre skal mange slite med forbruksgjeld utover høsten, og for noen kan det gå på helsa løs.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 14/2016.

Les hele kronikken her >>