+47 951 79 576
marit@heltsykt.no

Krise, hvilken krise?

Inspirasjon til bedre fysisk- og psykisk helse

Krise, hvilken krise?

Statsministeren må ta de streikende skolebarna på alvor. Det holder ikke å takke for engasjementet. Hun må sette i gang drastiske tiltak for å redde miljøet.

Bom, bom, bom! Årets kommunevalg blir altså et valg om bompenger. Det opprettes nå egne lister og partier mot bompenger, og bil-aksjonistene fosser fram. For i steinrike Norge tukler man ikke med bompenger. Kommer vi til bilen, da smeller det. Halve Norge går amok på grunn av bompenger. Det er så alvorlig nå at det snakkes om regjeringskrise. Frp er det krisemøter – grasrota er i full fyr. Det er opprør og folk er så forbanna på økte bompenger at de går løs på politikere som etter beste evne forsøker å navigere mellom veiprosjekter som skal redusere klimagassutslippene. I avisene beskrives saken med fete typer og utropstegn. Men er det en krise? Og er det ikke mulig – i et av verdens fremste land innen teknologi – å regulere belastningen for dem som er i ferd med å knele på grunn av økte bompengeutgifter?

Nylig møtte jeg en gjeng ungdommerpå torget i Lillehammer. De holdt en plakat over hodet og ropte ut budskapet til forbipasserendeRedd kloden vår – nå! Ungdommene gjør opprør for å stoppe en varslet klimakrise. De er lei av å høre voksne diskutere. For å bli hørt, tar de i bruk virkemidler som skaper mye oppmerksomhet. Den 22. mars skulket 40 000 skoleungdommer for å markere frustrasjon og oppgitthet over de voksnes manglende handlekraft. I mai gjennomførte de en ny aksjon. Det får de pepper for – av de voksne. For de må gjerne markere sin motstand mot manglende klimasatsning, men utenom skoletida. 16 av 18 fylkeskommuner fører ugyldig fravær på elever som streiker. Kunnskapsministeren sier at streik er ikke politisk arbeid. https://www.nrk.no/ho/kunnskapministeren_-_-streik-gir-ikke-gyldig-fravaer_-selv-om-det-er-for-klimaet-1.14471642). Er det èn ting vi voksne har som oppgave, er det å gjøre barn og ungdom trygge. Vi har et stort ansvar for å gi dem tillit til framtiden. Det er ikke rart at barna skulker matte og norsktimen og går ut i gatene. Det er ikke rart at Greta Thunberg får oppslutning. Endringene går for sakte og de er redde for hvilket liv de får som voksne. Imens barn og ungdom roper på handling, ser de politikere som diskutere om det er fly eller bil som er verst og de ser er at bompengene gir mulighet for regjeringskrise, mens klimatiltak som kan trygge deres framtid, ikke gir samme oppmerksomhet.

Sinte og redde barn. Statsministeren roser «engasjementet» fra ungdommen. Det høres uskyldig ut og slik vi ofte kan tenke når barn viser voksent mot. Men alle som så Debatten på NRK den 14. mars i år, hørte bevisste og kloke innlegg. Dette er så mye mer enn et «engasjement». De unge stilte spørsmål, argumenterte og viste imponerende kunnskap og innsikt. De vet mye mer enn veldig mange voksne og de er med rette bekymret. De er usikre på framtida og utrygg på om vi voksne klarer å handle i tide slik at vi kan redde kloden.  (https://tv.nrk.no/serie/debatten/201903/NNFA51031419/avspiller)

Ungdommene er inspirert av svenske Greta Thunberg. Hun aksjonerte første gang utenfor Riksdagen i Sverige da hun var 15 år. I dag har hennes røst blitt hørt i FN og World Economic Forum. Hennes innsats for klimaet har inspirert ungdom i Brussel, Berlin og barn over hele verden. Nå er hun nominert til Nobels Fredspris.

Barn og ungdom følger med. De ser at vi voksne ikke har gjort nok tidligere. Nå må vi halvere utslippene innen 2030. De ser isbreer som smelter, dyr med magen full av plast, havet som flyter over av søppel og fugler som nå bygger reir av denne plasten. De tror ikke på politikere som snakker om «ambisiøs» klimapolitikk. Det er langt fra ambisiøs, når klimagassutslippene økes. Det skjønner ALLE. De kritiserer politikere som sikter mot kortvarig popularitet. Byrådet i Oslo skal ha ros. Her stenges gater for bilkjøring og det bygges sykkelveier, selv om det er til sterke protester. Luftkvaliteten er blitt betraktelig bedre (NRK Østlandssendingen 31. januar 2019). Men byråd Lan har fått mye tyn, og ufattelig nok også blitt truet på livet av rasende bompengemotstandere.

Vis politisk mot! Årene går rasende fort. Mens tiden er i ferd med å renne ut, ser barn og unge politikere som krangler om bompenger, ikke viktige klimavalg.

Allepartiermå sette seg ned sammen og bli enige om tiltak fram til 2030. Et nytt klimaforlik, en fot i bakken, er vi i rute og hva må til? Vi må gi barn og unge et håp. Vi trenger en nasjonal dugnad – en folkeaksjon – for å redusere klimagassutslippene. Til nå har ikke jeg merket særlige forandringer i mitt liv. Jeg sorterer søppel, sykler året rundt (som jeg alltid har gjort), er kanskje litt mer påpasselig med strøm og kjører bensinbil. Det er ikke rare greiene. Er det slik at vi voksne ikke skal ta noe ansvar for utslippene? Og hvor er de politiske handlingene som skal forhindre en kommende storkrise? Når skal vi voksne kjenne på at vi må ofre noe?

Hvis det er et land som kan klare det, så må det være vårt, verdens rikeste og lykkeligste land. Men vi trenger politiske ledere med mot til å gjennomføre upopulære beslutninger, som viser vei og som gir ungdom tillit til framtiden. Ikke politikere som tenker kortsiktig og er redde for å miste oppslutning eller regjeringsmakt.  Folkens – krisen er nå og krisen handler om en framtid for barn og barnebarn.

 

Marit Figenschou, forfatter, skribent,foredragsholder og helseblogger: www.heltsykt.no 

Facebook Comments