+47 951 79 576
marit@heltsykt.no

Jeg er lojal, men jeg er også forbanna!

Inspirasjon til bedre fysisk- og psykisk helse

Jeg er lojal, men jeg er også forbanna!

Dagene utfordrer mange av oss og på mange plan. Retningslinjer legger begrensinger i hverdagen og den opplagte friheten er borte. Det merkes. Selvsagt følger vi myndighetenes råd og vi innretter oss etter det. Før jeg går videre – er det bare å berømme alle helsetopper, helsebyråkrater og eksperter som hver dag står fram og veileder oss, forklarer og informerer. Er det noen jeg beundrer så er det dem. I disse dager tenner jeg et lys – et bål – for alle helsearbeidere, byråkrater og NAV. TAKK! Men det er også lov å bli forbanna. Jeg er faktisk sint!

Jeg tror alle i landet nå forsøker å være lojal og følge reglene. Ingen ønsker at denne situasjonen skal vare lengre enn nødvendig, konsekvensene er store og ufattelige mange er berørt allerede. I disse dager er det mange som blir satt på prøve, blir permittert og framtiden er usikker – for oss alle. I dagliglivet forsøker vi etter beste evne å etterleve regler og instrukser. Men enkelte grenser som nesten ikke er mulig å etterleve. Ta et eksempel: Hva hadde jeg gjort hvis jeg hadde en mor som bodde alene i sitt hus og jeg fikk beskjed om å ikke besøke henne. Ville jeg klare å la være? Jo, vi må være strenge og min mor skal ikke utsettes for smittefare og hun kan dø. Men ingen kan ta fra meg frustrasjonen og sinne over urimeligheten. Urimeligheten og sinne vokser når man ser eldre og unge stå i tett kø utenfor handlesentre på svensk side. Det ulmer i hyttebyene – hyttefolket truses til å reise hjem. Men det er ikke der det ulmer mest. Det store bålet blusser opp når jeg blir møtt manglende empati og forståelse for vanskelige veivalg som vi alle står i. Et stress. Jeg forstår og følger retningslinjene. Men vi må også ha rom for følelsene som er knyttet til det. Det er lov å bli forbanna.

Mister du jobben er det også lov å bli forbanna og rasende. Tanken om å kvele dem som har tatt beslutningen, har kanskje slått deg. Men du gjør det jo ikke! Rasjonelt sett er det lite å gjøre når oppdrag faller fra. Men det er lov å være sint. Men hvor gode er vi i disse dager til å lytte til andres fortvilelse. Hvor gode er vi til å vise empati, innlevelse og forståelse? Hvor mye rom har vi til å “romme” frustrasjon og oppgitthet over nye rammebetingelser. Jeg er sint på innskrenkelse av frihet og muligheter til å gjøre det jeg vil. Selvsagt skal ikke det styre at jeg innretter meg. Men jeg tror at vi også må ta innover oss at vi har reaksjoner – følelser – over det som har skjedd med oss.

Dugnaden vi alle tar del i, er imponerende og jeg er sikker på at alle gjør så godt de kan. Vi forstår at dette ikke går over med det første. Gradvis innretter vi oss. I mellomtiden er det mange prosesser og omstillinger vi skal igjennom. En av dem er å lære oss å leve med følelser som svinger fra dag til dag. Følelser er der, sinne og fortvilelse må håndteres og bli møtt. Vi må letter på trykket og redusere stresset.

PUH – et sukk fra meg – på en onsdag!