Hvordan redusere uførhet? Dagsavisen

Redusere uførhet?

Folk med langtidsfravær blir diagnostisert for fort uten at noen ser sammenhengen mellom systemene som inngår. Å lovregulere oss ut av problemet er flikking på overflaten. Strengere sykmeldingspraksis og dårlig arbeidsmoral er avsporing av diskusjonen. Å redusere uførhet må sees i en større sammenheng.

I 1998 fikk jeg kreftdiagnose og ble senere diagnostisert med leddgikt, osteoporose og fibromyalgi. I dag er jeg 50 prosent ufør. Egne erfaringer er bakgrunn for at jeg vil framsette et annerledes perspektiv på debatten.

Livet som syk er uvant

Å bli langtidssyk og uføretrygdet er en stor mental belastning og har stor betyd- ning for identitet og selvtillit. Arbeids- plassen er arena for å levere, prestere og mestre. Investering i kunnskap, utdan- ning og erfaring materialiseres, forvaltes og utvikles. Personlige egenskaper og ferdigheter brynes og slipes. Kollegialt fellesskap utvikles og nettverk skapes. Arbeidslivet er viktige strukturer og fravær av disse har store konsekvenser. Kunnskap, ferdigheter og erfaringer blir verdiløse og viktige nettverk blir borte. Livet som syk er uvant, ukjent og sårbart. Derfor er det ekstra viktig at møtet med helsevesenet fungerer. Nettopp for å redusere uførhet.

Stafettlaget må fungere

Alle mennesker har det felles at de kan ydmykes, krenkes og bli syke. Som lang- tidssyk må du forholde deg til arbeids- giver, primærhelsetjenesten, sykehus, fysioterapeuter, kiropraktorer og Nav, store uoversiktlige institusjoner som er uavhengige av hverandre og der samhand- ling ikke er selvfølgelig. Overmannet av byråkrati, settes mange sykmeldte ut av spill. Dette er ikke veltrente stafettlag hvor den ene vet hva den andre gjør, samar-beidsrutiner er innarbeidet og kommunikasjonen flyter.

I primærhelsetjenesten gis pasienter muligheter å velge tjenester blant leger, fysioterapeuter etc. Jeg har en lege som bryr seg, tar meg på alvor, er nysgjerrig, løsningsorientert, involverende, behandler meg med verdighet og respekt. Ikke alle er like heldige. Reaktive leger bidrar til at løsninger uteblir og situa- sjonen låses. Informasjon om hvor og hvem de er hadde gjort det enklere for pasienten. Finnes de beste legene i private institusjoner, blir det et økonomisk dilemma for mange.

Langtidssyke trenger veiledning

Møtet med spesialistene i sykehus kan derimot oppleves direkte skadelig. Uførhet oppstår når leger fratar deg verdigheten, kontrollen over egen livssituasjon, og gir følelse av ikke å strekke til. Med hodet inn i PC-en behandles pasienten, uavhengig av livsstil, aktivitetsnivå og alder. Å kunne faget er ikke ensbetydende med å være klok, ha dømmekraft og empati.

Det er som en leatherman. Uvurderlig på tur, men kan du ikke bruke den, er den lite verdt og kan være farlig. Noen leger er leathermans. Mitt møte med sykehus krevde all utholdenhet, stahet, vilje og handlekraft jeg hadde. Langtidssyke trenger veiledning, støtte og rådgivning i slike prosesser.

Prinsippene i velferdsstaten om rett til skole, helse og utdanning blir av noen forstått slik at staten også har ansvaret. Varige løsninger skjer ved at pasienten eier diagnosen og tar ansvaret for den. Man løser ikke problemet ved å sende pasienter på rehabiliteringsinstitusjoner med mindre de selv tar ansvar etter at de kommer hjem. Det handler om ansvar for eget liv og helse. Oppfølging etter rehabilitering er et rimeligere alternativ enn å foreskrive gjentatt opphold som bekrefter manglende mestring.

Uførhet rykker nærmere

Erfaringer fra arbeidsgiver er ikke alltid like positiv som mine egne. Sykefravær er for mange arbeidsgivere en belastning, og du er sjanseløs dersom du ikke er ønsket tilbake eller det skal nedbemannes. Mulig- hetene er minimale med uprofesjonelle ledere, ledere som krenker, ydmyker og mangler respekt for medarbeidere. «Syke» arbeidsmiljø og «syke» ledere gjør at «honnørkortet» med sikkerhet rykker nærmere. Da nytter det ikke hvor mye du enn vil. Veiledning og rådgivning er helt avgjørende for å finne løsning og redusere uførhet.

Dette klarer ikke alle arbeidstakere alene. Nav må inn. Jeg har møtt et profesjonelt og offensivt Nav. Men ikke alle har samme erfaring. Umenneskelig arbeidspress, samordningsproblemer og uløste saker gir ikke de beste løsninger. Møte mellom et slitent Nav og en redusert langtidssyk kan i beste fall komme middels ut.

Kaotisk situasjon

Møte mellom et slitent Nav og en redusert langtidssyk kan i beste fall komme middels ut, skriver kronikkforfat- teren, som selv er 50 prosent ufør.

For den som er litt «bakpå», er landskapet kaotisk å navigere i. Lege, spesialist, reha- biliteringsinstitusjoner, arbeidsgiver og Nav fungerer ikke sammen slik de skal. Problemet er integrasjon mellom dem. Folk med langtidsfravær blir diagnostisert for fort uten at noen ser sammenhengen mellom systemene som inngår. Å lovre- gulere oss ut av problemet er flikking på overflaten. Strengere sykmeldingspraksis og dårlig arbeidsmoral er avsporing av diskusjonen.

I næringslivet finnes programmer som støtter og hjelper ledere med å få tak i egne ressurser, bearbeide det som er viktig og trening i å mestre nye oppgaver. Slike programmer ville vært nyttig for langtids- syke. Hjelp til å se nye muligheter, navi- gere mellom systemene og finne ny retning. Diagnosene setter livet inn i en ny ramme og gir muligheter til nye spor.

Bedre samhandling må til

Programmene eller veiledningen må ta utgangspunkt i hvilken jobb en skal tilbake til, oppgaver og arbeidsform. Det er ikke opplagt at alle skal tilbake til den samme jobb eller arbeidsgiver, og slett ikke hvis du ikke er ønsket tilbake. Arbeidsforholdet må realitetsbehandles. Det må gis veiledning mot helsetjenesten hvordan finne de beste legene, fysiotera- peutene og de beste spesialistene.

Oppfølgingssystemene til Nav må utvikles og utvides til å bli et enda sterkere ledd i å få langtidssyke tilbake. Sterke på å se helhet, identifisere årsaker, navigere i syke arbeidsmiljø, identifisere lav arbeids- moral, arrogante leger og spesialister. For å få folk tilbake til jobb må det etableres profesjonelle og stabile støttesystemer som bistår når partene rundt deg ikke fungerer. Måtte diskusjonen i framtiden i større grad handle om oppfølging, samarbeid ogsamhandling.

Les også denne: https://heltsykt.no/produkt/omstart/

Les mer her: https://heltsykt.no/helsevesenet-en-kilde-til-uforhet/