+47 951 79 576
marit@heltsykt.no

Hei, sommerkropp!

Inspirasjon til bedre fysisk- og psykisk helse

Hei, sommerkropp!

Fotograf Ellen Jarli

Jeg leste på nettet at jeg kan få sommerkropp, og i tillegg en strandkropp, eller bikinikropp. Jeg stilte meg opp foran speilet for å ta fasongen min i øyesyn. Jeg trakk magen opp under brystbeina og konstaterte at skroget ligna en oppblåst fugl. Uformelig. Armhulene vistes et kort sekund, før jeg måtte ha luft. Jeg trengte ikke lang tid å konstatere at jeg var langt fra presentabel i bikini. Men nettet visste råd. Sommerkroppen kunne bli min på to måneder, eller på fire uker. Ja, endatil om det bare var to uker igjen til jeg skulle bade, fantes det håp.

Jeg har alltid vært i overkant ivrig på å få en fin kropp. Så snart de begynte å skrive om sommerkropp i bladene, så våkna selvgranskingsrefleksen. Det er noe med å komme ut av hiet og få dagslyset midt i fleisen, at det ikke er mulig å stikke seg unna. Målet mitt var å bli så skranglete som det kunne gå an. Og har man et slikt bilde i hue, blir man litt stressa med foringa, for å si det sånn. Men å jage etter et slikt ideal koster. Dårlig samvittighet la seg over hele skrotten der jeg svetta på treningsstudio.

På treningsstudio er det mange sommerkropper. Fy flate. Ifølge instruktøren jeg snakka med en gang burde jeg trene helst tre til fire ganger i uka. Og jeg måtte (ikke burde) drikke mye vann. For litt sia snubla jeg bort i en treningsekspert og tonen var den samme, man burde ditt og datt hvis kroppen skulle holde seg. Han sa ikke rett ut at det var et mål at vi kom tilbake fra ferien som pinnedyr – men han tenkte det nok. Men i det samme jeg hørte det der burde-ordet, ble jeg forbanna. Uten at jeg tenkte over det, stritta alt imot. På veien hjem kjøpte jeg meg en stor is.

På en sykkeltur til en annen del av byen, skjedde det noe som endra hele innstillinga mi til sommerkropp-greiene. For der gikk det store damer rundt med store pupper og enda større romper. De kom fra et annet land og kledde seg i kjoler med masse farger, og de så veldig blide ut. Jeg tviler på de der dårlig-samvittighet-greiene lå fremst i hjernene deres. For damene var fornøyd, og de lo. Så menneskelig det er å være glad – i kroppen, tenkte jeg.

Nei, det er ikke kroppen som er problemet, men hvordan vi forholder oss til den. Kroppen står på hele dagen og den må jo ha mat. Det er ikke sunt å gå rundt med masse dårlig samvittighet og i ferien skal man ikke stresse – med kroppen.

Facebook Comments