Bildet er hentet fra Pixabay

Det er stas å bli spurt om å være gjesteskribent. Denne gangen skriver jeg på bloggen til Damene.no. Stress er et tema som vi alle baler med, det er ikke lett å forstå hvor det kommer fra og det er ikke lett å frigjøre seg fra det. Krav og forventninger overgår av og til det vi evner å rekke over og noen ganger strekker vi strikken for langt – og den kan ryke. Her er teksten:

Ukens gjest Marit Figenschou: De aller fleste av oss opplever travle og krevende hverdager. Tiden strekker ikke til og vi sliter med å finne tid. Noen ganger er det så mye at det kan gå ut over nattesøvnen og overskudd forsvinner. Og noen ganger blir vi utbrent – kroppen sier nei. Jeg har undret meg mye på hvorfor vi blir stressa og til slutt syk.

Jeg har vært en del av uførestatistikken i noen år. Tidligere levde jeg et stressende liv med høyt tempo, vært prestasjonsorientert og aldri fornøyd med det jeg gjorde, aldri bra nok eller med livet slik det var. Til slutt sa kroppen nei, og det endte med flere diagnoser og utbrenthet. Da jeg i 1998 fikk en kreftdiagnose, sa kreftlegen at «skal du unngå å bli syk en gang til, må du redusere stresset». Min historie er ikke representativ, men langvarig stress er veldig farlig.

Giftige stressforhold er det som ikke bufres, men holdes skjult og hemmelig. «Giftig stress oppstår når et menneske overveldes av eller overlates til alt som skaper avmakt, når mennesket må tåle noe som kjennes utålelig, og når barn må leve et liv hvor det som tærer overgår det som nærer», sa den kjente legen og professoren Anna Luise Kirkengen i et foredrag på Erfaringskonferansen i april 2019. Hun la til at krenkede barn blir syke voksne: «Kronisk overlast fører til svekkelse av både immunsystemet, hormonsystemet og sentralnervesystemet. Overlasten forstyrrer søvn, tarmfunksjon og muskeltonus. Den gjør oss også mottakelig for infeksjoner og fører til betennelser i ulike vev og organer».

Emosjoner virker direkte inn på immunforsvaret, og det finnes ikke en eneste erfaring eller følelse som ikke har et kroppslig uttrykk, som hun også sa i podkasten «Pia og Psyken» i 2019.

Mange lever med stress, strekker strikken lengre og lengre. Til slutt ryker den – og kostnadene for en selv og samfunnet bare øker og øker og øker.

Hvorfor havnet jeg i uførestatistikken? For å finne svar på dette spørsmålet, har det vært en kjærkommen egenskap å være ualminnelig nysgjerrig – nysgjerrig på mitt eget liv. Det var nødvendig å få kontakt med min indre GPS. Den fungerte ikke, og jeg gjorde dårlige veivalg. Dette arbeidet har jeg gjort sammen med min forfatter og psykoterapeut Astri Hognestad. Hun har veiledet meg skånsomt gjennom barndom, oppvekst og voksenalder. Hun har gjort mitt «forskningsarbeid» spennende og veldig interessant.

Jeg forstår hvor mitt eget stress kommer fra og hva som skaper stress og ubehag. Jeg har lært å sette grenser og blitt kjent med mine egne følelser. Denne prosessen har jeg beskrevet i boka OMSTART – forsoning og frigjøring som kom i september 2018. Men å sette grenser er ikke gjort over natta. Det er et kontinuerlig arbeide. Jeg utfordres stadig på grenser, veivalg og beslutninger. Hva gjør meg bra og hva gjør meg ikke bra, hva tåler jeg og hva tåler jeg ikke. Slik er livet.

Hvis du vil vite mer om min prosess, kan du gå inn på bloggen heltsykt.no. Her finner du kronikker og tekster som omhandler dette temaet. Eller du kan lese mer i boka: OMSTART – forsoning og frigjøring.

Les hele teksten her: http://www.damene.no/helse/stress-er-farlig/