KOMMENTARER / 0

Barn usikre. Pixabay

Barna våre blir usikre

Valgkampen ligger bak oss. Folkevalgte og tillitsvalgte har reist land og strand, vi har fulgt dem i media og tempoet har vært imponerende. Valget er tatt, men noen innspill var urovekkende og ikke demokratiet verdig. Aller først er det bare å si tusen takk for innsatsen til alle tillitsvalgte og frivillige som har stått på under valgkampen. Et imponerende engasjement og pågangsmot fra alle partier. I verdens beste land har vi diskutert og kranglet om sannheten. Om tall og prognoser. Men valgkampen hadde sider som truer alle – uansett parti – og det er urovekkende.

Det som uroer meg mest er at politikere klarer å gjøre unger i skolen usikre på om de er ønsket i landet. Femteklassinger rekker opp hånden og spør Listhaug om hvorfor vi ikke liker dem og hvorfor vi vil sende dem ut av landet (Rune Berglund Steen, leder i Antirasistisk Senter i Dagbladet 14. September). Det naturlige for barn er da å tenke: er jeg i veien, er jeg til bry og er jeg en belastning?  Med andre ord – det verst tenkelige utgangspunktet et barn kan få. Hun har gjort et grovt overgrep – nemlig å påføre barn tvilen om å være ønsket. Det gir utrygghet om å være en del av fellesskapet.

Er du ikke god nok som menneske med hijab?

Siv Jensen nøler med å akseptere Faten Al – Hussaini som norsk. Det er rystende å gjøre et hodeplagg til kriteriet om du er god nok. Spørsmålet om hijab er vel en helt annen diskusjon enn om du er god nok som menneske og kan regnes som “norsk”?  NRK mottok over 5000 klager på at Faten skulle bære hijab og det ble en sak for Kringkastingsrådet. Så lite skal det til for å vippe oss ut av spill og marginene er små for om du blir regnet som fullverdig.

Faten Al – Hussaini. Foto: Dagbladet

I løpet av valgkampen måtte AUFs leder Mani Hussaini, låse seg inne etter anbefaling fra PST. Ytringene mot ham var så alvorlige at han måtte avstå fra å delta i resten av valgkampen. Hege Ulstein i Dagsavisen gjengir truslene mot AUF lederen: «Pass Kjeften din, Hussaini, ellers blir det Verst for deg. Husk, vi er Mer enn Mange nok som Svært gjerne vil ha Tak i deg». «Han må henges på en staur». «Håper jeg treffer den dritten av en ulovlig lykkejeger i et mørkt smug en dag. Da skal dritten ønske han aldri snek seg ulovlig over norskegrensa. Snakk om ufyselig dritt». «Ei kule til denne idioten. Jeg betaler». «Fy faen for en helvetes jævla drittsekk. Slike udyr fortjener en kule i pannebrasken». «Idiot ei kule er best for deg». «Kapp av begge hender og bein så han får merke smerte!!!!!».

Verken Erna Solberg eller Sylvi Listhaug beklaget hetsen, eller korrigerte slagene mot AUF lederen. Mer om saken kan du lese her: http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/solbergs-doble-standard-1.1023052. På en ene siden advarer både Erna Solberg og Listhaug mot netthets, men i denne saken stod de stille i båten.

Flokken splittes

Per Fugelli minnet oss ofte på at mennesket kan påvirke. Han var bekymret for innvandrere som blir møtt med skam og mindreverd, fordømmelse og lukkede sinn. I dette tilfellet har Listhaug og Solberg sviktet de mest sårbare av oss. Ordbruk som skaper splid, mindreverd og ulik behandling må ansvarlige politikere være de fremste til å slå ned på. Det blir flere fattige, enda flere rike og forskjellene øker. Derfor er det så viktig å hegne om de grunnleggende verdiene som rettferdighet, solidaritet og likeverd. Retten til å bli sett og hørt, retten til å være ønsket og trygg er grunnsteiner i vårt samfunn.

Per Fugelli. Foto: Aftenposten

Per Fugelli. Foto: Aftenposten

Spørsmålet fra femteklasse forteller oss at vi har skilt ut deler av flokken og gjort dem mindreverdige. Det er et farlig signal fra verdens lykkeligste og verdens rikeste land.

Kan landet leges?, spør Rune Berglund Steen i Antirasistisk Senter i Dagbladet 14. September. For fellesskap og solidaritet er mer enn slagord. Per Fugellis siste hilsen lød Takk Norge, – og god vakt. I en kronikk i Aftenposten den 8. august takker han for alt han har fått. Han takker Norge som bygger rammer rundt våre liv preget av solidaritet, tillit og frihet. Rettferdighet der vi deler muligheter for et godt liv for ALLE. Tillit – vi vil hverandre vel og passer på hverandre. Frihet – retten til svakhet og avvik. Er det én ting vi har råd til, og om ikke koster en krone, så er det å vise solidaritet og medmenneskelighet. Om du er politiker eller en annen, er det din og min forbanna plikt å bidra til å skape trygghet for alle barn. Krenkede barn blir sjuke voksne, men også sinte voksne. Grunnleggende verdighet er en forutsetning for et godt liv. Vi kan alle skjerpe blikket og åpne ørene. Det handler om å bli sett og hørt. Derfor er Fugellis oppfordring viktigere enn noen gang. Nå er det vår vakt og vårt ansvar. 

Marit Figenschou

Marit engasjerer og inspirerer med sine foredrag. Hun viser hvordan finne sin indre styrke, og hun oppmuntrer til å ta regi i eget liv. Hennes kombinasjon av faglig forankring, ferske eksempler og selvopplevde historier skaper entusiasme og hun bygger raskt kunnskap og troverdighet hos tilhørerne. 

KONTAKT MARIT

UTDRAG FRA BOKEN

Klar og skarp luft slår imot meg idet jeg drar ned glidelåsen på teltet. Noen flere campinggjester har kommet til i løpet av natten, og grøtete morgenstemmer høres innenfor teltdukene. 

Måsene er stille, og ennå vil det ta et par timer før sola tar tak. En bil blir spyttet ut av tunnelen bare noen hundre meter unna. Himmelen er glassklar, men skal jeg være ærlig, hadde det ikke gjort noe om det var tåke...

Les mer