+47 951 79 576
marit@heltsykt.no

Se hvem jeg er, og ikke hva jeg gjør

Inspirasjon til bedre fysisk- og psykisk helse

Se hvem jeg er, og ikke hva jeg gjør

Skjermbilde 2018-05-07 kl. 10.20.20

Foto: Aftenposten, Sara Johannessen

En rekke normalreaksjoner på ulike livshendelser, og adferd og plager som før var å anse som en naturlig del av liv og variasjon, gir nå grunnlag for sykdomsdiagnoser, skriver allmennlege Gisle Roksund i en kronikk i Aftenposten 6. oktober i 2015. Det er en tid tilbake, men problemstillingene som belyses er fortsatt høyaktuelle. Spesielt er det viktig å lytte til det han sier ut fra hva leger møter på legekontoret. Normalreaksjoner på store livshendelser eller adferd som ikke ligger innenfor normalen gir nå grunnlag for å havne i diagnosesystemet. Karakteristika og kjennetegn gjør at mange havner innenfor diagnosesystemet. De eksemplene han nevner er:

  • En sørgende person risikerer å få diagnosen depresjon allerede etter to-tre uker.
  • En noe stillferdig, ikke spesielt utadrettet, person risikerer å få en diagnose innen autismespekteret.
  • En sjenert person får diagnosen sosial angst.
  • En aktiv gutt med «maur i rumpa», eller en gutt som sliter med konsentrasjonsvansker på grunn av vanskelige hjemmeforhold, risikerer å få diagnosen ADHD og medisiner for det.

Men også legemiddelindustrien har sett med interesse på det som skjer, ettersom det gir muligheter for å nå nye markeder. For hva gjør man ikke når ting blir vanskelig? Vi søker løsning og gjerne quick-fix. Det finner vi i resepter og piller.

Men dette er folk som trenger en helt annen hjelp. Medisinen løser ikke alt. Det er ikke slik at kroppen er en masse som kan behandles med medikamenter alene. Lenge har vi visst det, og enda lengre har vi hørt at kropp og psyke henger sammen. Men når følger handling og ressurser slik at folk kan få den hjelpen de trenger? Når skal medisinen innse at flere må på banen for å møte folk som sliter?

Roksund etterlyser psykiatere og psykologer i denne debatten. Men dessverre er det ikke mange nok. For det finnes velutdannede psykoterapeuter med lengre utdanning enn psykologer som ikke få praktisere i offentlig helsevesen. Det finnes psykologer, utdannet i utlandet som ikke får godkjent utdanningen sin i Norge. Psykisk helse virker å fortsatt å være noe udefinert og ullent. Mens det faktisk er nettopp den motoren folk trenger for å komme videre.

Roksunds innspill er prisverdig og må tas på alvor. Les hele kronikken her >>

Facebook Comments