KOMMENTARER / 0

Trafikk

Hvis vi skal oppnå resultater i folks helsehverdag og redde folkehelsen, er det på tide å lære av grepene Norge har tatt i trafikksikkerhetsarbeidet.

I BILTRAFIKKEN kan ulykker ha katastrofale følger. Og når liv går tapt, skjer det raskt. Men de som ikke tar vare på egen helse, kan dø som følge av dette. Det skjer bare mye saktere. Og det er mange grunner til at vi kan lære av folkehelsens suksesshistorie med norsk bilkjøring.

Store norske utfordringer som fedme, diffuse lidelser og livsstilsykdommer florerer i pasientjournalene. Stadig flere passerer grensen for overvekt og fedme, jamfør «Fakta om overvekt og fedme hos voksne» fra Folkehelseinstituttet (01.mars 2015).

Det anslås at om lag 250.000–300.000 personer har utviklet kols, ifølge Helsenorge.no (4. oktober 2016). Andelen av dem med diffuse og psykiske plager er sterkt økende. Tall fra Nav viser at ved utgangen av 2014 hadde 34,8 prosent av de uføre fått uføretrygd som følge av en psykisk lidelse. 17. mars i år skrev Nav.no at «Psykiske lidelser er vanligste årsak til uføretrygd».

KRANGEL OM SUTRING. Fastlege Jørgen Skavlan er sliten. Hans tilnærming til problemet er at folk sutrer, ifølge Agderposten: «Legen tar et oppgjør med surmuling». Skavlan er sliten fordi han har blitt sosionom, psykolog og Nav-behandler». Men flere leger sutrer, og på DM-nett 16. oktober i år diskuterer de om det sutres for mye eller for lite?

Når vi leser at fastlegene lever med en umenneskelig arbeidsbelastning, er det viktig å lytte til dem: «Fastleger i Oslo har for dårlig tid til pasientene hver eneste dag», skriver VG nyheter (28.09.2017). Det som er interessant, er at legene i reportasjen ikke synes løsningen er flere fastleger. Som de sier: «Det er ansatt en ny fastlege i år, og det var mange søkere. Problemet er at vi har for mange pasienter».

ANSVARET. De begrunner økningen i antallet henvendelser med samhandlingsreformen som ble innført i 2012. Mange oppgaver ble da overført fra sykehusene til kommunene. «Det er alvorlige syke pasienter som skal fortsette behandlingen hos oss. Pasienter med hjertesvikt og kreft skrives raskt ut, og vi skal følge opp», sier sykehuslege Silje Rekdal i reportasjen.

– Det er kommunene som har ansvaret, sier helseminister Bent Høie i VG 31. august om fastlegemangelen.

FOR MANGE PASIENTER. Hvem som sutrer, eller sutrer mest, er i grunnen ikke så interessant. Situasjonen er at det er for mange pasienter. Og helseforebygging er det mest effektive virkemiddelet for å avlaste legene. Har du først kommet inn på legekontoret, er det for sent.

La oss se om en tredeling av innsatsen kan være redningen.

• Styrk veiledningen! Vi må ha arbeidsressurser som kan møte folk, se og oppdage, støtte og veilede. Dette dreier seg om flere lærere, veiledningstjenester til familiene og til dem som har behov for det. Vi kan styrke ressursinnsatsen til de mange lagene og foreningene i kommunene.

• Andre fagfolk enn leger. Det må tilføres andre fagfolk i kommunene, som kiropraktorer, helsesøstre, fysioterapeuter, sosionomer, psykologer. Min erfaring med kiropraktorbehandling er at jeg har mindre behov for legetjenester. Fastlegene kan avlastes med fastpsykolog, fastkiropraktor og fastfysioterapeut. Medisinsektoren må erkjenne at den ikke kan løse alt, og at legene ikke skal opptre som psykologer.

• Gi kommunene muligheten! Til slutt må vi foreta en gjennomgang av samhandlingsreformen og ressursene som er tilknyttet denne. Det er for enkelt å si at kommunene har ansvaret, jamfør Sykepleien 30.05.2017: «Samhandlingsreformen og kommunen, fungerer den i praksis?»

Artikkelforfatteren hevder her at kommunene mangler både bemanning og kompetanse.

GEDIGEN SUKSESS. I en kronikk i Morgenbladet 29. september sier lege og direktør Camilla Stoltenberg i Folkehelseinstituttet at «en av de store suksessene i folkehelsearbeidet handler om bilkjøring. I Norge, USA og mange andre land kjører vi mer bil enn noen gang, samtidig som vi klarer å beskytte oss ganske godt mot bildød og skade».

I kronikken viser hun til at antallet omkomne på norske veier er lavere enn på mer enn 60 år. 118 mennesker mistet livet i trafikken i 2015, noe som tilsvarer 24 omkomne per én million innbyggere. Dette er det laveste i verden, ifølge tall fra EU-kommisjonen. Dersom trafikksikkerheten i Norge hadde vært like dårlig som på 1950-, 1960- og 1970-tallet, ville tusener ha mistet livet i trafikken hvert år.

LÆR AV BILGREPENE! Videre sier Stoltenberg at «matsystemet er ødelagt, og at vi må forandre dette slik vi har forandret bilsystemet, ved å gå løs på alle deler av systemet, ikke først og fremst sjåføren».

Dette anser jeg som et av de viktigste innspillene på lenge i folkehelsearbeidet. Vi har med en systemfeil å gjøre. Det handler om å få folk til å tenke forebygging. Det ble påbudt med bilbelte, det ble bedre veier, det ble innført fartskontroller og bedre skilting. Det er på tide å lære av de grepene vi har tatt innen bilkjøring for å oppnå resultater i folks helsehverdag.

LYKKE TIL, BENT HØIE! Det økende trykket på fastlegene og kommunene må ned. Dette er et for alvorlig problem til å handle om sutring og krangler om hvem som har ansvaret. Det er verdt å lytte til innspillet til Camilla Stoltenberg om å lære av trafikkendringene.

Vi må igangsette et langsiktig og systematisk arbeid for å få en annen utvikling. Medisinen løser ikke alt. Det er på tide å undersøke systemet og skjønne hva vi gjorde for å redusere flere døde og skadde i trafikken.

Lykke til, statsråd Bent Høie!

 

Kronikken kan leses hos Dagens Medisin >>

Marit Figenschou

Marit engasjerer og inspirerer med sine foredrag. Hun viser hvordan finne sin indre styrke, og hun oppmuntrer til å ta regi i eget liv. Hennes kombinasjon av faglig forankring, ferske eksempler og selvopplevde historier skaper entusiasme og hun bygger raskt kunnskap og troverdighet hos tilhørerne. 

KONTAKT MARIT

UTDRAG FRA BOKEN

Klar og skarp luft slår imot meg idet jeg drar ned glidelåsen på teltet. Noen flere campinggjester har kommet til i løpet av natten, og grøtete morgenstemmer høres innenfor teltdukene. 

Måsene er stille, og ennå vil det ta et par timer før sola tar tak. En bil blir spyttet ut av tunnelen bare noen hundre meter unna. Himmelen er glassklar, men skal jeg være ærlig, hadde det ikke gjort noe om det var tåke...

Les mer