KOMMENTARER / 0
Foto lånt fra Aftenposten. Shutterstock/NTB Scanpix

Foto lånt fra Aftenposten. Shutterstock/NTB Scanpix

Hvorfor er det slik at vi – som har alt – blir så jævlig syke? De sykdommene som koster flest leveår er sykdommer som faller under gruppen livsstilsykdommer. Som er et resultat av måten vi lever livene våre. 

“Sykdommer som koster flest friske leveår”. 

Denne kronikken som stod i Aftenposten 23. mai hilses varmt velkommen. Ikke-dødelige sykdommer gir flere tapte friske leveår i Norge enn sykdommene vi dør av. Vi trenger flere innlegg som synliggjør omfanget av problemet.

I en kronikk i Dagens Medisin skrev jeg nylig at sykehuskøene må reduseres av de som er friske. At vi som har havnet i statistikken og de som er på vei inn i den, er en stor kostnadsbelastning for samfunnet. I kronikken tar jeg opp at innsatsen må rettes mot årsakene til at det er slik.

Aftenpostens oppslag om dette er særdeles viktig fordi den retter fokus på at vi må ha mer forskning og kunnskap på feltet. Vi må vite hvorfor det er slik for å kunne gi rett medisin. Det er denne gruppen som ofte havner i langtidsfravær og mange av oss blir uføre. Jeg er et eksempel på det.

Forebygg – ikke reparer

I kronikken i Aftenposten nevnes det at: ”Sykeligheten i Norge er preget av muskel- og skjelettsykdommer, psykiske lidelser og ruslidelser (avhengighet av alkohol og illegale rusmidler), altså til dels helt andre sykdommer enn de vi dør av. Korsrygg- og nakkesmerter, angst og depresjon er de vanligste. Disse lidelsene er langvarige og de rammer mange, særlig unge, og i perioder av livet hvor man ofte skal fylle roller som omsorgspersoner og arbeidstagere”.

Med andre ord rammes langt flere enn de syke. Dette rammer barn, ungdom og har stor innvirkning på arbeidsliv. For å få bukt med dette trenger vi en folkehelseminister som er villig til å prioritere forskning innen feltet. En minister som vil redusere sykehuskøen ved å rette innsatsen på helseforebygging. Et kjapt søk på Bent Høie, viser 91 000 treff på sykehus, 39 000 på folkehelse, 490 på helseforebygging og 2900 på muskel- og skjelettskader. Ingen forskning, men indikerer en retning for hva som kommer først – nemlig sykehusene. Vi trenger ressurser til forskning og kunnskap om årsakene!

Les hele kronikken i Aftenposten her >>

 

Marit Figenschou

Marit engasjerer og inspirerer med sine foredrag. Hun viser hvordan finne sin indre styrke, og hun oppmuntrer til å ta regi i eget liv. Hennes kombinasjon av faglig forankring, ferske eksempler og selvopplevde historier skaper entusiasme og hun bygger raskt kunnskap og troverdighet hos tilhørerne. 

KONTAKT MARIT

UTDRAG FRA BOKEN

Klar og skarp luft slår imot meg idet jeg drar ned glidelåsen på teltet. Noen flere campinggjester har kommet til i løpet av natten, og grøtete morgenstemmer høres innenfor teltdukene. 

Måsene er stille, og ennå vil det ta et par timer før sola tar tak. En bil blir spyttet ut av tunnelen bare noen hundre meter unna. Himmelen er glassklar, men skal jeg være ærlig, hadde det ikke gjort noe om det var tåke...

Les mer