KOMMENTARER / 0

Gift- winter

Vil et godt liv si fravær av sykdom, eller vil et godt liv si å være fornøyd med tilværelsen?

 

Det er så mange unge, flinke og kloke leger der ute. Helene Skovdahl er en av dem. I Dagens Medisin leste jeg et innlegg om helseforebygging som jeg likte godt. En betraktning som er et godt utgangspunkt for å diskutere helseforebygging. Skovdahl sier nemlig:

DET ER MED vemod, ydmykhet og optimisme jeg innser at virkelig forebyggende medisin ikke utøves av meg eller mine kolleger i helsevesenet. Vi kan bare febrilsk forsøke å skvette vann på den brennende lunta som er pasientens gjenværende livstid. God helse bygges gjennom en god oppvekst, og den har vi – som leger – lite kontroll over.

Videre sier hun: I helsevesenet antar vi at et godt liv betyr fravær av sykdom. Derfor behandler vi når sykdom oppstår, og vi ønsker å minimere risikofaktorer for fremtidig sykdom: Blir pasienten frisk eller unngår sykdom, har vedkommende et godt liv. I sommer jobbet jeg som fastlegevikar, og som mange erfarer, består allmennpraksis av mye vi feilaktig kaller forebyggende behandling. Blodtrykkskontroll, diabeteskontroll, INR-kontroll: Alle disse oppfølgingstimene har til hensikt å redusere pasientens tiårs-risiko for sykdom. Jeg kan forsøke å hjelpe pasienten til en bedre livsstil, men som ACE studien viser, er helseatferden i stor grad bestemt.

OMVENDT TENKING. Hva om vi tenkte omvendt? Et godt liv kan kanskje beskrives som når mennesket er fornøyd med egen tilværelse, mestrer utfordringene livet byr på – og har kontroll over sin egen skjebne. Med dette på plass vil mennesket kanskje være i stand til å ta naturlige gode og sunne valg for eget liv – som virkelig forebygger fremtidig sykdom.

For mange år siden kom det en bok som heter «Hvordan krenkede barn blir syke voksne» som er skrevet av lege og forsker Anna Luise Kirkengen. En dyster lesning om hvordan vold og overgrep gir senskader. Men en optimistisk bok fra en lege som knytter krenkelser til sykdom. En bok om medisinens store dilemma: forholdet mellom den objektive, medisinske sannhet og pasientens subjektive sannhet. Hun sier blant annet: Kroppen betraktes fragmenterende, mekanisk og materielt. Men intet menneske er en slik kropp. Og ingen gruppe menneske er så homogen at deres felles kjennetegn er mer korrekt enn deres individuelle. 

Helseforebygging er et stort og komplisert tema. Alle innspill, spørsmål og problemstillinger – spesielt fra det medisinske miljøet – er både viktig og interessant. For sannheten om livet besitter vi best selv.

God folkehelse skapes ikke i helsevesenet.

Les Helene Skadahls kronikk i Dagens Medisin her >>

 

Marit Figenschou

Marit engasjerer og inspirerer med sine foredrag. Hun viser hvordan finne sin indre styrke, og hun oppmuntrer til å ta regi i eget liv. Hennes kombinasjon av faglig forankring, ferske eksempler og selvopplevde historier skaper entusiasme og hun bygger raskt kunnskap og troverdighet hos tilhørerne. 

KONTAKT MARIT

UTDRAG FRA BOKEN

Klar og skarp luft slår imot meg idet jeg drar ned glidelåsen på teltet. Noen flere campinggjester har kommet til i løpet av natten, og grøtete morgenstemmer høres innenfor teltdukene. 

Måsene er stille, og ennå vil det ta et par timer før sola tar tak. En bil blir spyttet ut av tunnelen bare noen hundre meter unna. Himmelen er glassklar, men skal jeg være ærlig, hadde det ikke gjort noe om det var tåke...

Les mer