KOMMENTARER / 0

Skjermbilde 2017-08-15 kl. 15.51.52

FOTO: BERIT KEILEN / NTB SCANPIX

Helsekøene er et stort tema i norsk offentlighet, og politikerne slåss om sannheten. I spesialisthelsetjenesten jobbes det på spreng, og travle helsearbeidere løper fortere enn noen gang. Helseforebygging – som skal forhindre at folk blir pasienter i det hele tatt – får ikke mye oppmerksomhet.

Det er ikke rart at sykehusene dominerer debatten. I den behandlende delen av helsetjenesten kjemper de ansatte daglig for å redde liv og forlenge liv. Antallet på venteliste skal ned, og det ryddes kontinuerlig plass slik at flere kan få behandling. Helsestatsråden skal sikre at folk får hjelp når det trengs. Behandling er viktig.

Hvorfor så syke?

I verdens lykkeligste land kan det virke som vi er sykere enn noen gang. Inaktivitet, røyking, usunt kosthold og stress er alle årsaker til at noen av oss havner i sykehuskø, blir sykemeldt og uføre. Folkehelseinstituttet kan dokumentere at stadig flere passerer grensen for overvekt og fedme. I verdens lykkeligste land kan det virke som vi er sjukere enn noen gang.

Om lag 250 000–300 000 personer anslås å ha utviklet KOLS. Men også andelen med psykiske plager er sterkt økende. I dette lykkens land viser tall fra Nav at ved utgangen av 2014 hadde 34,8 prosent av de uføre fått uføretrygd som følge av en psykisk lidelse Rundt regnet 70 000 barn i alderen tre til atten år − tilsvarende innbyggertallet i Kristiansand − trenger behandling for psykiske vansker. Det skriver formann i Norsk psykologforening Tor Levin Hofgaard i VG 27. februar i år. Og Norges største helseproblem er, ifølge forskningsleder ved Klinikk for kirurgi og nevrofag John-Anker Zwart, muskel- og skjelettplager. Disse lidelsene koster oss 73 milliarder kroner årlig.

Utviklingen kan ikke fortsette. Utfordringen nå er å redusere antallet som trenger behandling.

Bedre å forebygge enn å behandle

Myndighetene forer oss med kunnskap om veien til god helse. Det flommer over av rådgivning for å bedre livsstil og forhindre helseskader. Men parallelt med at vi mottar den gode informasjonen, skjer det lite. Så vel oppmerksomhet som ressurser må rettes inn mot å redusere andelen som blir sjuke. Innsatsen må ligge på forebygging, ikke behandling.

Så langt er ikke årsakene til at vi blir syke, godt nok kartlagt. Vi trenger mer forskning. For eksempel er det i Stortingsmeldingen om Friluftsliv, knyttet stor velferdsgevinst til om flere blir mer fysisk aktive. At Helsedirektoratet nå legger ned Nasjonalt råd for fysisk aktivitet og Nasjonalt råd for tobakksforebygging, er derfor et dårlig signal. Innsatsen må ligge på forebygging, ikke behandling.

Det handler om holdninger

Helse må sees i et bredere perspektiv. Det handler om alle deler av samfunnet – om samferdsel, landbruk, skole og utdanning, integrering, kultur og velferd. Det handler om livsstil, vår bevissthet om kropp og psyke, om framtiden til dagens velferdsordning og hver enkelt sin følelse av å mestre livet.

Veilednings- og rådgivningskompetansen i kommunene må omgjøre informasjon og kunnskap til praktisk handling. Skoler, helsesøstre, leger, kompetansepersoner innen psykisk helse, lag og foreninger behøver ressurser til å mobilisere og engasjere dem som sliter med egenmobilisering.

Tiltak og aktiviteter krever iverksetting, koordinering og oppfølging. Forebyggende helse handler om holdningsendringer. Vi må gi folk ansvar, men også muligheten til selv å ta vare på egen helse.

Vi trenger en folkehelseminister

Senterpartiets Kjersti Toppe skriver i et innlegg på partiets hjemmeside: “Då finansminister Siv Jensen la fram statsbudsjettet tidligare i haust, nemnte ho ikkje folkehelse eller førebygging med eitt einaste ord. Då statsråd Bent Høie hadde innlegg i helsedebatten i Stortinget måndag 19. desember 2016, var det likeins. Heller ikke han nemnte ordet folkehelse eller førebygging. Ikkje i det heile”. Vi må gi folk ansvar, men også muligheten til selv å ta vare på egen helse.

Etter et kjapt søk på nettet får Bent Høie 75 000 treff på ordet «sykehus», vel 30 000 treff på “folkehelse” og 560 treff på “helseforebygging”. I Dagsnytt atten 7. august nevnte statsminister Erna Solberg heller ikke helseforebygging med et eneste ord, da hun presenterte regjeringens helsepolitikk for de neste fire årene.

Derimot hører vi ofte om pasientenes helsetjeneste, pakkeforløp og pasientforløp. Veien inn til sykehusene og til behandlingene skal være smidig og gå lett.

For å få bukt med utfordringene, er det vel verdt å vurdere Toppes botemiddel: Å opprette en egen minister for folkehelse. Det er snart stortingsvalg, og det er en god anledning til å tenke nytt.

Den ministeren ville fått nok å gjøre.

Les hele kronikken her >> 

Følg NRK Debatt på Facebook og Twitter

Marit Figenschou

Marit engasjerer og inspirerer med sine foredrag. Hun viser hvordan finne sin indre styrke, og hun oppmuntrer til å ta regi i eget liv. Hennes kombinasjon av faglig forankring, ferske eksempler og selvopplevde historier skaper entusiasme og hun bygger raskt kunnskap og troverdighet hos tilhørerne. 

KONTAKT MARIT

UTDRAG FRA BOKEN

Klar og skarp luft slår imot meg idet jeg drar ned glidelåsen på teltet. Noen flere campinggjester har kommet til i løpet av natten, og grøtete morgenstemmer høres innenfor teltdukene. 

Måsene er stille, og ennå vil det ta et par timer før sola tar tak. En bil blir spyttet ut av tunnelen bare noen hundre meter unna. Himmelen er glassklar, men skal jeg være ærlig, hadde det ikke gjort noe om det var tåke...

Les mer