KOMMENTARER / 0

Skispor

Denne vinteren har vært én av de mest snørike på lang tid. Snøen ligger tettpakket på skogsveiene og duvende hvit i trærne. Mange søker ut i skisporet og til vakker natur, men det er også dem som tar beina fatt for å nyte den samme naturen. Det er god plass til alle – men viser vi nok hensyn?

FLØTT DEG! På en skitur i marka nylig møtte jeg en bekjent. En kilometer fra parkeringsplassen ble vi stående og jabbe om det fantastiske skiføret, skismøring og gli. Mens praten gikk om dette og hint, hørte jeg plutselig «Fløtt deg!». En skiløper og to settere passerer i stor fart. Det er så vidt vi ikke må hoppe unna.

Nær parkeringsplasser er det naturlig å møte både hunder, unger, pulker, kjelker, sykler, akebrett og barnevogner. Folk vil ut og oppleve den samme flotte naturen som skiløperne. Skitraseene nær bykjernen er skogsbilveier som gående benytter seg av hele året ellers – men når snøen kommer, kan man få inntrykk av at kun skifolka får bruke naturen.

LØNNSOM BEVEGELSE. I rapporten «Fysisk inaktivitet: Hva koster det samfunnet», fra Vista Analyse, 2017, kan vi lese at kostnadene ved inaktivitet anslås til vel 42 milliarder kroner hvert år. Staten taper med andre ord store penger på at folk ikke kommer seg ut, noe som speiles i helsedirektoratets anbefalinger for folkehelsa: Vi får stadig råd om hvordan man kan komme seg i bevegelse, hvor stor helsegevinsten er – og hvor mange penger samfunnet spares for. Vi leser om tretti minutters gange, at man bør trene to til tre ganger i uka, moderat intensitet og lav intensitet.

Det er nesten ironisk hvor sterkt folk må oppfordres til mosjon i et land som Norge. For finnes det et land i verden med flere skiløyper, mer grøntareal, skogsbilveier – og skilt som viser vei ut i marka og til fjells og hjem? Den Norske Turistforening (DNT) bygger varder – og røde T-er er det flust av: Det er bare å gå.

P1040701

KAMPEN OM LØYPA. Men ikke alle er født med ski på beina. Poenget er at folk kommer seg ut, nyter naturen og vintereventyret. For mange er riktig nok skiløping en viktig del både av vinteren og av identiteten vår, men ikke alle opplever det slik. Noen vil rett og slett bare rusle seg en tur og nyte det myke underlaget. Bevege seg utendørs og kjenne på den kalde klare luften.

Det er derfor trist å se at den flotte naturen vår, som vi elsker så høyt og er så stolte av, i disse ukene snørike vinterukene endrer seg til å bli en konfliktarena hvor det hele koker ned til kampen om plassen. Det har vi verken tid eller råd til.

FORSTÅELSEN. Fysisk aktivitet er så mangt: Spørsmålet er hva du liker best å gjøre. Liker du å være ute eller bevege deg inne, langt eller kort, tungt eller lett, på vann eller land, sommer eller vinter, med eller uten ski – og mye mer? Det enkleste er å gjøre det vi lærte aller først – å gå. Det krever hverken utstyr, trening eller et spesielt terreng. Man trenger ingen app eller pulsklokke. Det er enkelt – og gratis.

Tilbake i skiløypa peker kameraten min på et par som kommer gående og sier noe om hvor lite de har skjønt: – Idioter, sier han og rister på hodet. De har ikke lest skiltene og gått feil. Det området her er for skifolk.

– Men hvor skal de gå da? spør jeg.

– De skal gå på holkeføre og issvuller i byen, var svaret.

Det kunne høres ut som om paret hadde en diagnose.

P1040722

TURSKIKK. Vi trenger ikke flere rapporter som konkluderer med det vi vet: Hvor flott mosjon er for helsa vår. Vi trenger ikke å fortelle friluftentusiaster hvor godt det er å komme seg ut i naturen. Vi trenger å få tak i dem som vegrer seg for å ta skrittet ut i vintereventyret, dem som kvier seg fordi de kan bli slått med staver av sinte skiløpere hvis de viser seg.

Under temaet fysisk aktivitet står dette på Helsedirektoratets nettsted: «Sørg for å legge til rette for glede, sosialt felleskap og mestring gjennom alle fire årstider».

I bygder og byer er det plass til alle, og det har gått for langt når turopplevelsen ødelegges av at en stakkars turgåer forviller seg ut i løypa. Skisportens gleder kan ikke være avhengig av preppede spor og perfekte forhold. Spør heller de inaktive om hva som skal til for å komme i gang? Dettye gagner storsamfunnet, og vi som allerede er mosjonister, bør i stedet oppmuntre, gi støtte, vise respekt – og god folkeskikk – overfor alle som vil oppleve naturen.

«BARE Å GÅ». Under 150-årsfeirinen til DNT i Oslo Spektrum fortalte tur- og naturdronning Sonja om sitt nære forhold til naturen og om den store betydningen det har for henne å være ute, nyte stillheten og bevege seg. Hun avsluttet med å si: «Det er bare å gå».

Til alle helsearbeidere: Snøen blir ikke liggende for alltid. Nå gjelder det å oppmuntre til å nyte ukene foran oss. Til vår nye folkehelseminister Åse Michaelsen: Lykke til i det nye arbeidet. God tur!

 

IMG_1988

Les hele kronikken hos Dagens Medisin >>

Marit Figenschou

Marit engasjerer og inspirerer med sine foredrag. Hun viser hvordan finne sin indre styrke, og hun oppmuntrer til å ta regi i eget liv. Hennes kombinasjon av faglig forankring, ferske eksempler og selvopplevde historier skaper entusiasme og hun bygger raskt kunnskap og troverdighet hos tilhørerne. 

KONTAKT MARIT

UTDRAG FRA BOKEN

Klar og skarp luft slår imot meg idet jeg drar ned glidelåsen på teltet. Noen flere campinggjester har kommet til i løpet av natten, og grøtete morgenstemmer høres innenfor teltdukene. 

Måsene er stille, og ennå vil det ta et par timer før sola tar tak. En bil blir spyttet ut av tunnelen bare noen hundre meter unna. Himmelen er glassklar, men skal jeg være ærlig, hadde det ikke gjort noe om det var tåke...

Les mer