• Blogg, Publikasjoner

    Helsebudsjettet 2017:

    Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten vil få 10 millioner kroner ekstra neste år om budsjettet går igjennom.

    Og nok en statlig etat får mer penger til saksbehandling; 3,1 millioner kroner foreslås til Norsk pasientskadeerstatning, og det beløpet skal blant annet dekke bruk av medisinsk sakkyndige.

    Flott med raskere saksbehandling, men burde man ikke legge midlene til forebygging og behandling så man kan unngå klager?

    Klage

    Her kan du lese mer om Helsebudsjettet >>

  • Blogg, Publikasjoner

    Kjernejournal_credit Sykepleien

    Kan det bli virkelighet? 

    Jeg leser med forventningsfull interesse at flere aktører ønsker å være med i konkurransen om å levere IKT-løsninger til Helseplattformen hvor målet er én felles pasientjournal.

    I første rekke skal det prøves ut regionalt i Midt-Norge, og jeg krysser fingrene for at det skyter blink og rulles ut nasjonalt.

    Tenk så effektivt og ressursbesparende når alt helsepersonell har et eneste system å forholde seg til.

    Nærmere 400 helsemedarbeidere har visstnok deltatt i workshops for å stille krav til den nye journalløsningen som Helseplattformen skal anskaffe. Håper de har hørt på pasienter også…

    «Én innbygger – én journal» – et mulig startpunkt for en felles nasjonal løsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste.

    Jeg venter i spenning.

     

    Du kan lese mer om dette hos Dagens Medisin >>

     

  • Blogg, Publikasjoner

    Skjermbilde 2016-10-21 kl. 11.11.45

    Leder av Rådet for Muskelskjeletthelse, Jakob Thor Einar Holmgard, skriver om muskel- og skjelettplager i Dagens Medisin. For dem som er opptatt av sykehusbudsjetter og kødannelser, bør dette være nyttig lesning. For dette folkens, er hovedårsaken til sykemeldinger og uførhet. I innlegget listes det opp en rekke tiltak som kan virke forebyggende. I følge WHO er listen eksempler på tiltak som vil motvirke den stadige tilstrømningen av pasienter til legekontorer og behandlingsrommet. Her nevnes blant annet:

    • arbeid for økt fysisk aktivitet i alle aldersgrupper
    • arbeid for å redusere overvekt. – aktiv skadeforebygging
    • arbeid for å gjennomføre aktiviteter for en livslang bedring av muskel- og skjeletthelsen, ved å iverksette tiltak og gi støtte til aktiviteter for barn og ungdom, barnehage og skolehelseprogrammer
    • økt fokus på muskel- og skjeletthelse på arbeidsplassen og at det iverksettes helsefremmende tiltak på arbeidsplassen
    • systematisk arbeid for en bedre muskel- og skjeletthelse blant eldre som bor hjemme og på institusjon
    • skolering og utdanning av helsepersonell med spesialkompetanse på muskel- og skjelett
    • og tidlig intervensjon for å gjenopprette og opprettholde god funksjonsevne, hvor

    Innlegget kommenteres av forbundsleder i Norsk Fysioterapeutforbund, Fred Hatlebrekke som sier at ”sammen med helsemyndighetene må vi sørge for at tjenesten er dimensjonert i forhold til behovet”. Jeg er ikke så sikker på at dette er riktig ende å starte i. Jeg tror på økt kunnskap på hvorfor det er slik. Jeg tror økt forskningsinnsats til fagfolka som står pasientene nærmest for å finne ut hva det er som driver dem inn i statistikken.

     

  • Blogg, Publikasjoner

    Skjermbilde 2016-09-16 kl. 19.46.39

    For mange handler forbrukslån og gjeld om tomhet, ensomhet og trøst. Vi opplever en mangeltilstand som nødvendigvis ikke er fysisk, men psykisk. Det kan gå på helsa løs at vi fyller tomrommet – ensomheten og mindreverdsfølelsen – gjennom å kjøpe ting.
    Kronikk: Marit Figenschou, statsviter, foredragsholder, forfatter og revmatiker, Oslo

    DAGLIG FÅR JEG TILBUD OM FORBRUKSLÅN. Det er lett å få kredittkort, men ikke alle klarer å håndtere bruken av dem. Fristelsene er mange. Hva er det som får oss til å handle så mye på kreditt?
    Jeg har hatt perioder i livet da jeg har falt for fristelsen til å kjøpe nye solbriller, et par nye sko – eller dra på en ferie jeg ikke hadde råd til.

    ET LIV PÅ KREDITT. Problemet med at jeg ikke hadde penger, løste seg raskt. Banken var velvillig, og vips, så hadde jeg et kredittkort på baklomma og veien til shoppingsenteret var kort. Som i en rus fylte jeg handlekurven og var glad – i alle fall for en stund. Når feriepengene kom, skulle jeg ordne opp. Men fristelsene var for mange, og jeg greide ikke å stoppe. Gjelda bare økte, og ny kreditt ble innfridd.
    Mine erfaringer ble kostbare, og til slutt måtte jeg legge inn årene. Jeg fulgte rådet til banken og sluttet med kredittkort. Jeg klippet dem i stykker og levde mange år uten. Det er en stund siden jeg gjorde disse erfaringene, men jeg har mange ganger undret meg over hvordan det kunne gå slik.

    FORBRUKSLÅN – OG INKASSO. Via epost får jeg flere ganger om dagen tilbud om forbrukslån. Alle uten krav til sikkerhet. Det kan være fristende for mange å kaste seg over tilbudene, uten å tenke på renter og betingelser. I løpet av én formiddag fikk programleder Marit E. Grimstad i NRK-programmet Forbrukerinspektørene kredittlån på 600.000 kroner. – Det var enkelt, uttalte programlederen (29.10.2014).
    I tillegg er det tilbud om kredittkort «overalt»: På flyplassen, i gata, hos bensinleverandørene og reiseselskapene. Det drives knallhard reklame, og det er fort gjort å fylle lommeboka med kredittkort.

    GJELD OG INKASSOKRAV. I Dagens Næringsliv (27. juli 2016) leste jeg om kraftig økning i antall inkassosaker, at forbruksgjelda til nordmenn er på svimlende nitti milliarder kroner og at økningen er sterkest blant ungdom mellom 18 og 25 år. På banklaan.no den 26. mai 2016 står det at i alt 230.000 nordmenn har betalingsanmerkninger. Henvendelsene på gjeldstelefonen hos Nav har dessuten økt med 74 prosent på ett år, ifølge samme nettsted.
    Det er garantert mange forklaringer på økende forbruksgjeld. I nedgangstider er det for mange ikke lett å omstille økonomien, og mange familier sliter med å få endene til å møtes.

    KRAFTIG KJØPEPRESS. Vi lever i et samfunn med stort kjøpepress og det er ingen grenser for velstand. Julegavene blir stadig dyrere, sommerferiene skal finansieres, konfirmantene ønsker seg penge og de som gifter seg vil ha pengegaver.
    Det aller meste handler om penger, graden av vellykkethet er gjerne knyttet til penger og forbruket stiger. Netthandelen øker og det er utrolig enkelt å handle, og impulshandel blir kanskje flere når det bare dreier seg om et tastetrykk. Fokuset er på det materielle, og de psykiske implikasjonene knyttet til penger er fraværende.

    BESVÆRLIG UTVIKLING. Økonomene er bekymret for utviklingen. Det forslås at økonomi bør inn i skolens læreplaner og at kredittsjekken bør bli strengere. Røde Kors og DNB har utviklet et læringsverktøy som kalles Lærepenger rettet mot femteklassingene. Det er bra. Men vi voksne har også en jobb å gjøre.
    Det handler om å klare å sette foten i bakken og bestemme seg for at det er en grense for hvor langt vi skal gå for å innfri egne og andres forventninger.

    LIKE GOD SOM ANDRE? For meg var penger energi og håp, det var en del av min identitet. Jeg hadde penger – og jeg var noe. Jeg ville måle meg med andre og være like god som dem. Jeg var ikke tilfreds med det jeg hadde, og løsningen var å få mer.
    Å få bukt med kredittkortbruken, handler om å si til seg selv: Dette har jeg ikke råd til, julegaven fra meg er ikke så stor som de andres, konfirmasjonsgaven ble det den ble – men jeg er like bra for det.

    MENTAL UTFORDRING. Det er viktig med instrumentelle og rasjonelle tilnærminger til problemet. De som tilbyr lån har et stort ansvar, men det er også en psykisk side av problemet. For mange handler det om tomhet, ensomhet og trøst. Vi opplever en tilstand av mangel som ikke nødvendigvis er fysisk, men psykisk. Vi løser tomrommet; ensomheten og mindreverdsfølelsen ved å kjøpe oss ting. Det handler ikke om penger eller mengden av dem, men om min bevissthet knyttet til dem.
    Sommerferien er over. Dessverre skal mange slite med forbruksgjeld utover høsten, og for noen kan det gå på helsa løs.

    Kronikk og debatt, Dagens Medisin 14/2016.

    Les hele kronikken her >>

     

  • Blogg, Publikasjoner

    Skjermbilde 2016-09-05 kl. 20.34.50

    Hvorfor har ikke helsevesenet et kundesenter som kan koordinere alle tjenester, finne time hos legen og logge erfaringer fra fysioterapeuter, kiropraktorer, psykologer og spesialisthelsetjenesten?

    NÅR VI BLIR SYKE er det ikke bare legen vi skal forholde oss til. Det er mange som rykker inn for å diagnostisere og reparere skaden, mange instanser og mye informasjon å holde orden på. Så hvorfor har ikke helsevesenet et kundesenter, slik de fleste større bedrifter har?
    Min kompetanse og erfaring bygger på regelmessig kontakt med primær- og spesialisthelsetjenesten. Men jeg har også holdt foredrag for ulike helsefaglige yrkesgrupper og pasientgrupper.

    DYKTIGE FAGFOLK. La oss fastslå med en gang at jeg ikke har noe å utsette på jobben som er utført. På sykehuset møter jeg stort sett kompetente, snille og imøtekommende fagfolk. I den korte konsultasjonstiden de har til rådighet, stilles det spørsmål, det noteres, og de fleste forsøker å møte blikket mitt mellom alle gjøremål. De løper så fort de kan, tar blodprøver og røntgen, og jeg får de reseptene jeg skal ha. Spesialistene utfører håndverket sitt på den beste måten de kan, og jeg har verdens beste allmennlege som støtter og oppmuntrer meg på veien. Fysioterapeuten gjør sitt, og kiropraktoren min er uvurderlig.

    FREM OG TILBAKE. Ryggen min verker, og jeg går til legen. Han undersøker og anbefaler fysioterapi. Jeg får en henvisning og time hos fysioterapeut. Etter en tid hos fysioterapeuten registrerer jeg at jeg ikke blir bedre. Jeg bestiller ny time hos legen. Han anbefaler MR eller røntgen.
    Etter undersøkelsen er det tilbake til legen igjen, enda mer fysioterapi, og «sånn går no dagan». På jobben lurer de hvordan det går med meg, og jeg får brev fra Nav. En utredning på sykehus anbefales, det blir innleggelse, og de anbefaler operasjon. Etter det skal jeg hjem. Men jeg må ha tilsyn og kan ikke sendes hjem. Kommunen overtar. Nye instanser skal inn, og jeg skal rehabiliteres på institusjon.

    UOVERSIKTLIG. Denne rundkjøringen som mange har erfart, tar tid. Det er ikke alltid like lett å holde orden på informasjon og behandlingsinstanser.
    Det er heller ikke alltid at informasjonen blir med inn i alle behandlingsrom. Har alle instansene fått svar på blodprøvene, og hvor ligger resultatet fra røntgen?
    Å sikre god informasjon, krever tid og ressurser for både pasienter og behandlingsinstanser.

    SAMORDNING. Hos alle større bedrifter finnes det et kundesenter. De har logg på hva jeg som kunde har hatt av tjenester, de har oversikt over fakturaer og all kontakt jeg har hatt med bedriften. Så hvorfor har ikke helsevesenet et kundesenter som kan koordinere alle tjenester, finne time hos legen og logge erfaringer fra fysioterapeuter, kiropraktorer, psykologer og spesialisthelsetjenesten?
    Kundekontakten skal kunne følge meg opp under behandling hos kiropraktoren, fysioterapi, bestille timer på sykehus, MR, og samordne informasjon og tjenestene mellom spesialist- og primærhelsetjenesten.

    THE MISSING LINK. Kundekonsulenten trenger ikke, eller skal ikke, være en lege. Det er en person som forstår systemene og får rødt lys på skjermen når resultatene uteblir: – Hvordan går det hos fysioterapeuten? – Har du fått time på sykehuset? – Opplever du fremgang?
    Han eller hun skal ha innsikt i regelverk og frister, og skal kunne se fremover. Konsulenten skal diskutere med legen, og jeg blir ringt opp om nødvendig. Konsulenten er god på relasjoner, og skal trygge meg som pasient så lenge vi er i rundkjøringen. Konsulenten er «The Missing Link» og kan sitte hvor som helst, men har som oppgave å sikre fremdrift ved å purre på ny time og finne nye behandlere om resultatene uteblir: Kort og godt være sjef.

    HELHET. Helsearbeiderne våre jobber på spreng, det stilles krav om økt effektivisering og økt produktivitet: De skal jobbe smartere og løpe enda fortere.

    Kjære Bent Høie – effektivisering skjer ikke bare i sykehusene eller i primærhelsetjenestene. Det skjer mellom alle funksjonene. Det er også der kvaliteten skapes. Det hjelper ikke hvor bra legen er, hvis ikke samordningen sikres og helheten skapes. Et kundesenter eller en kundekonsulent kan redusere «dødtid» mellom alle ledd. Dette vil gi større effektivitet.

    Oppgitte interessekonflikter: Marit Figenschou har forfattet boka «Til Sydpolen. Ingen bragd». Hun blogger på sitt eget nettsted; www.heltsykt.no
    Kronikk og debatt, Dagens Medisin 13/2016

    Les hele kronikken her >>

  • Blogg, Publikasjoner

    Skjermbilde 2016-08-08 kl. 12.52.27

    Mangelfull legeutdanning er headingen i en kronikk på NRK Ytring, skrevet av medisin – og forskningsstudent Eivind Valestrand. Han peker på mange viktige sider ved legerollen – om makt, at utdannelsen bidrar til narsissisme etc. Den bør leses.

    Eivind Valestrand kjenner utdanningen fra innsiden og kan si noe om det. Jeg har hatt en fastlege som jeg vil hevde er en av Norges beste. En lege som hadde tid og som møtte meg, så meg og hørte på meg. Hun var trygg og var genuint opptatt av hvordan jeg hadde det. Hun ringe meg og spurte hvordan det gikk og om alt var vel. Slike leger er det langt mellom. Hun var et menneske som brydde seg. Hun var også nysgjerrig på andre profesjoner og samarbeidet var fantastisk.

    Jeg tror at uansett hvor mye man pøser på i utdanningen om pasientrelasjoner, er det ikke lett å lære og forstå den menneskelige siden. Den må på en måte ligge innebygget i legen selv. Slik jeg har møtt legestanden er det medisin som er hovedgreia. Det er de aller flinkeste som kommer inn på studiet. De har best karakterer og det er det som teller.

    Valestrand viser til faget Pasientkontakt på studiet i Bergen. Det er prisverdig. Men som han sier – det er ikke nok. Det må en helhetlig satsning i menneskekunnskap til. De aller fleste av oss møter leger som ikke ser annet enn kroppen, diagnosen og som skriver ut resepter. Men Valestrand tar opp en sak, som er veldig viktig. Jeg håper Legeforeningen og universitetene tar dette på alvor. For legene gjør egentlig det de kan, men det er ikke nok. De tjenestene de utfører er ikke tilstrekkelig. Vi pasienter trenger noe mer. Det er det det som mangler – profesjonell kjærlighet.

    Les Valestrands kronikk her: https://www.nrk.no/ytring/mangelfull-legeutdanning-1.13061118

  • Blogg, Publikasjoner

    Skjermbilde 2016-07-25 kl. 16.24.50

    Professorene Kjetil K. Haugen og Kai A. Olsen løfter i sin kronikk på NRK Ytring den 25. Juli spennende perspektiver – om pasienter kan være sin egen lege. Det er spennende tanker. Jeg møter ofte medpasienter og er imponert over den kunnskapen de har om egen helse og egen helse. Jeg har også selv ervervet meg erfaringer og kunnskap om hva som virker og jeg tar valg på ut fra det. Er jeg i tvil kontakter jeg legen.

    Det er to ting de tar opp som er viktig. Det ene er at dersom man overlater ansvaret for dosering og medisinering til pasienter, vil det øke eierskapet til diagnosene og dermed øket om ansvaret. Det vil bidra til at pasienter blir en ansvarlig for egen helseutvikling. Med andre ord gå fra passiv iakttager til ansvarlig aktør. Det andre perspektivet er at det vil åpenbart ha stor effektiviseringsgevinster. Mange ganger tenker jeg tanken – hvorfor skal jeg inn på poliklinikken nå og vil det føre til noe? Jeg bruker mye av min egen tid, av legens tid og det skjer ubetydelige endringer fra gang til gang. Det hadde vært like greit og mye mer effektivt om jeg var online og kunne få en telefonsamtale eller skaipsamtale.

    Men det er også bra at andre enn helsefaglig ekspertise kommer på banen. For oss som tilbringer tiden på venteværelsene, er de lett å se at logistikken kunne vært bedre og besparelsene større. Dette er et bidrag til det. Derfor hilses slike innspill velkommen. Mer av dette.

    Les kronikken i sin helhet er: https://www.nrk.no/ytring/pasienten-som-lege-1.13018775

  • Blogg, Publikasjoner

    mental-trening

    Jeg har abonnement på helsestudio og trener regelmessig. Men for meg er det er like viktig å trene psykisk. Psyken er også muskler som må trenes og vedlikeholdes.

    Jeg møtte Astri Hognestad første gang i 1997. Den første timen i mars for snart tjue år siden, førte meg inn i et langvarig samarbeid og jeg traff henne senest i går. Astri er jungiansk analytiker og psykoterapeut, holder foredrag og kurs og er min aller viktigste hjelper eller veileder. Gjennom mørke og lyse dager, har hun fulgt meg, støttet, undret og veiledet. Uten Astri hadde jeg aldri hatt det livet jeg har nå og uten henne ville livet vært vanskelig. Noen har spurt meg om det virkelig er ille med meg og om det virkelig er nødvendig å gå til en psykolog lenge. Svaret er at for meg handler det ikke en vanskelig barndom, samlivsbrudd eller sykdom som er fører meg dit. Jeg går hos Astri fordi jeg vil utvikle meg, komme videre, finne fram til ressursene i meg og se muligheter. Samtalene med Astri er en utviklingsreise og den turen håper jeg vil fortsette inn i evigheten. For stadig dukker det opp nye situasjoner som jeg vil drøfte og ha råd om hvordan jeg skal løse.

    For meg er det like viktig å jobbe med psykiske problemsstillinger som å trene fysisk. Vi hører ofte at toppidrettsutøvere bruker mentale trenere. Selvsagt gjør de det. Men også vanlige folk – som meg – opplever situasjoner som er uoversiktlig, er usikker, utrygg og alene. Jeg har også prestasjonsangst, mister energi og opplever at enkelte relasjoner er tappende. Da er det viktig å ha en veileder som jeg kan snakke med, drøfte, stille spørsmål, sortere og rydde ”huet” sammen med. Hvordan kan jeg endre kursen, finne energien og få tryggheten tilbake. Jeg vil ha orden i livet mitt, være fri fra dårlig samvittighet og forsont med det som er. For å klare det må jeg trene på å møte situasjoner i hverdagen. Psykiske helse er muskler som må holdes ved like og strammes opp. Vi møter stadig nye situasjoner som må handteres. Derfor må jeg trene og bli bevisst hva som skjer og hvordan jeg skal forholde meg til det. Det gir meg energi og overskudd. Astri er min personlige trener (PT) og psykisk helse er ”ferskvare”. Musklene må trenes og holdes ved like. Det er et spennende arbeide og det viktigste arbeidet jeg gjør.

    Astri har skrevet mange bøker. Jeg nevner:

    • Alene (2016)
    • Livets spor
    • Den gåtefulle kraften
    • Broer til oss selv
    • Når dører åpner seg
    • Livskriser og kreativitet

    Boken Alene kom i våres og er en spennende bok om hvordan det er. Et tema som jeg kjenner godt, fra singeltilværelsen, men også fra parforhold. Å være alene er knyttet til sårbarhet, skam, misunnelse og sjalusi. Men det har også mye frihet og muligheter i seg. Hun veksler mellom å intervjue personer og hva de opplever og de forventinger som knytter seg til livene våre. Alenetilværelsen er vanskelig for mange fordi det forventes at vi skal være par og samfunnet er bygget opp rundt felleskap og familier. Men av ulike årsaker er ikke livet slik. Alenetilværelsen er også uendelig mye frihet og muligheter. Mange oppdager det og livet får en ny vår. I alenetilværelsen kan nemlig kjærligheten til eget liv oppstå. Er du nysgjerrig på hva dette arbeidet handler om, kan du starte med å lese noe av det Astri har skrevet. Dette er Astri Hognestad.

    IMG_2198

  • Blogg, Publikasjoner

    Skjermbilde 2016-06-14 kl. 21.54.22

    Marit Figenschou, statsviter, foredragsholder og forfatter. Revmatiker bosatt i Oslo

    Snart er det sommerferie, planer legges og venner kommer på besøk. Lange, lyse kvelder ligger foran oss, luften er varm og lun og vi har fri. Men hva gjør man når avtalene blir for mange og forventingene for store?

    Snart kommer de. Vi åpner dørene og utveksler invitasjoner. Ikke sjeldent er feriekalenderen tettpakket med avtaler – vi drar på besøk og enda flere kommer på besøk. Snart fylles sosiale medier med bilder av brune kropper, blomster, avanserte matretter, fulle vinglass og store smil rundt bordet. Før solen går ned, poster vi og tagger bilder på FB. Tilsynelatende er alle lykkelige.

    Fullbooket ferieuker. I sommer kommer et vennepar på besøk på hytta. Da jeg besøkte dem i fjor, var alt så perfekt, jeg sovnet i en stor seng og tørket meg med myke handklær. Og jeg kan jo ikke dra til dem, uten at de blir invitert til meg. Jeg kan heller ikke la være å invitere et par venninner. Naboen kommer også og tar med seg to hunder. Hvordan det løser seg med katten til venninnen er jeg jammen ikke sikker på. Før jeg har fått oversikt over alle gjestene, viser det seg at det blir overlapping med to sengeplasser og jeg mangler tre dyner og puter. I god tid før ferien starter, er de hardt tiltrengte ferieukene allerede blitt kavete. (kronikken fortsetter under bildet)

    Skjermbilde 2016-06-14 kl. 22.07.45

    Dra til helvete. Dagene før feriegjestene ankommer er jeg stresset, urolig og nervøs for at ikke alt er i orden. Hvor mye salat, brød, sitron, juice og melk trenger vi, og hva skal vi ha til forrett og dessert? Is blir det ikke, for det er det ikke plass til i fryseren. Jeg sovner og våkner med handlelister. Sengetøy og handklær legges fram og badet vaskes. Passer fargen på lysene til serviettene og har jeg nok handklær og sengetøy, hvor mye vin trenger vi egentlig? Å gå tom for noe er utilgivelig. De siste dagene før ferien pakker jeg ned alt i for mange bagger og jeg undres om jeg får plass til alt i bilen. Jeg ligger våken om natten og lurer på om jeg har glemt noe, jeg kjenner meg utslitt. Innerst inne kunne jeg tenkt meg å avlyse alle avtaler og bli hjemme. Men fordi jeg er en gjestmild person og gjerne vil stille opp, gjør jeg det ikke. Likevel er jeg så sliten at jeg tenker «dra til helvete».(kronikken fortsetter under bildet)

    Skjermbilde 2016-06-14 kl. 22.06.22

    Fastlåste mønster. Sommerferien er lik den i fjor, og som året i forveien og året før der. Noen av oss tenker kanskje ikke over det mens vi dekker bordet og skjenker i glassene. Det danner seg et mønster og det forventes at vi stiller opp. Men sommer- og ferietid er tradisjoner og sterke føringer i familier og vennekrets som det ikke er lett å bryte ut av. I disse dager er det mange som kjenner på forventningspress om å være like vellykket som «alle de andre». Det knyttes forventninger om å leve opp til en viss standard. Men ikke alle kan ikke være med på dette jaget. Noen mangler en vennekrets og mange har heller ikke råd til å bruke så mye penger på det. Dette fører til at en del tar opp forbrukslån for å klare å innfri forventningene. Vi utsetter oss for økonomiske belastninger som forfølger lenge etter at ferien er over. Om vi skulle ønske å velge annerledes, er konsekvensene uoversiktlige og usikre. Hva vil de andre tenke om meg, blir jeg sett på som egoistisk og blir jeg utstøtt.

    Sommeren kan være et vendepunkt Sommerferien kan tappe oss for mye energi. Reiser, sosialt liv og økonomiske bekymringer gjør oss sliten og mange opplever samliv og ekteskap står på prøve. Skal man endre situasjonen eller bryte med mangeårige vaner, krever det bevissthet, men også planlegging og åpenhet med familie og venner. Sommeren kan derfor være en fin mulighet til refleksjon og tenke gjennom egne og familiens valg og muligheter. Det handler om å tenke seg om og kjenne etter – hva vil du, hva har du behov for, hva gir deg overskudd og energi og hva vil gjøre deg og familien godt. Det er aldri for sent å justere kursen. Mens du nyter sommerkvelden, kan du kanskje starte planleggingen og forberedelsen av neste års ferie. Å lete etter muligheter til å gi litt mer fan.

    God sommer!

    Marit Figenschou har forfattet boka «Til Sydpolen. Ingen bragd». Hun blogger på eget nettsted; www.heltsykt.no

    Kronikken kan leses i sin helhet på sidene til Dagens Medisin:

    http://www.dagensmedisin.no/artikler/2016/06/14/forventningshelvetet-er-pa-vei/?utm_source=apsis-anp-3&utm_medium=email&utm_content=unspecified&utm_campaign=unspecified

     

     

     

  • Blogg, Publikasjoner

    Skjermbilde 2016-06-10 kl. 18.00.50

    I Dagens Medisin leser jeg med interesse om at det er kommet på markedet flere biologiske preparater for behandling av leddgikt. Det er svært gledelig. Ikke alle har vært så heldig at de har fått tilgang på slike medisiner. Jeg tror at noe av årsakene har vært at preparatene har vært veldig dyre og det koster for mye. Revmatologene gjør helt sikkert grundige vurderinger for hvem biologiske preparater kan hjelpe.

    Ved at det kommer flere alternativer og de er billigere, kan det åpne muligheter for flere å se om det kan hjelpe. Nå kan det imidlertid synes som at det kommer alternativer og det er mer å velge i. Dette burde glede mange som daglig sliter med smerter og det er bra for helsevesenet.

    Du kan lese mer om dette hos Dagens Medisin i denne artikkelen >>

     

     

Marit Figenschou

Marit engasjerer og inspirerer med sine foredrag. Hun viser hvordan finne sin indre styrke, og hun oppmuntrer til å ta regi i eget liv. Hennes kombinasjon av faglig forankring, ferske eksempler og selvopplevde historier skaper entusiasme og hun bygger raskt kunnskap og troverdighet hos tilhørerne. 

KONTAKT MARIT

UTDRAG FRA BOKEN

Klar og skarp luft slår imot meg idet jeg drar ned glidelåsen på teltet. Noen flere campinggjester har kommet til i løpet av natten, og grøtete morgenstemmer høres innenfor teltdukene. 

Måsene er stille, og ennå vil det ta et par timer før sola tar tak. En bil blir spyttet ut av tunnelen bare noen hundre meter unna. Himmelen er glassklar, men skal jeg være ærlig, hadde det ikke gjort noe om det var tåke...

Les mer