• Blogg, Presse, Publikasjoner

    Skjermbilde 2016-06-14 kl. 21.54.22

    Marit Figenschou, statsviter, foredragsholder og forfatter. Revmatiker bosatt i Oslo

    Snart er det sommerferie, planer legges og venner kommer på besøk. Lange, lyse kvelder ligger foran oss, luften er varm og lun og vi har fri. Men hva gjør man når avtalene blir for mange og forventingene for store?

    Snart kommer de. Vi åpner dørene og utveksler invitasjoner. Ikke sjeldent er feriekalenderen tettpakket med avtaler – vi drar på besøk og enda flere kommer på besøk. Snart fylles sosiale medier med bilder av brune kropper, blomster, avanserte matretter, fulle vinglass og store smil rundt bordet. Før solen går ned, poster vi og tagger bilder på FB. Tilsynelatende er alle lykkelige.

    Fullbooket ferieuker. I sommer kommer et vennepar på besøk på hytta. Da jeg besøkte dem i fjor, var alt så perfekt, jeg sovnet i en stor seng og tørket meg med myke handklær. Og jeg kan jo ikke dra til dem, uten at de blir invitert til meg. Jeg kan heller ikke la være å invitere et par venninner. Naboen kommer også og tar med seg to hunder. Hvordan det løser seg med katten til venninnen er jeg jammen ikke sikker på. Før jeg har fått oversikt over alle gjestene, viser det seg at det blir overlapping med to sengeplasser og jeg mangler tre dyner og puter. I god tid før ferien starter, er de hardt tiltrengte ferieukene allerede blitt kavete. (kronikken fortsetter under bildet)

    Skjermbilde 2016-06-14 kl. 22.07.45

    Dra til helvete. Dagene før feriegjestene ankommer er jeg stresset, urolig og nervøs for at ikke alt er i orden. Hvor mye salat, brød, sitron, juice og melk trenger vi, og hva skal vi ha til forrett og dessert? Is blir det ikke, for det er det ikke plass til i fryseren. Jeg sovner og våkner med handlelister. Sengetøy og handklær legges fram og badet vaskes. Passer fargen på lysene til serviettene og har jeg nok handklær og sengetøy, hvor mye vin trenger vi egentlig? Å gå tom for noe er utilgivelig. De siste dagene før ferien pakker jeg ned alt i for mange bagger og jeg undres om jeg får plass til alt i bilen. Jeg ligger våken om natten og lurer på om jeg har glemt noe, jeg kjenner meg utslitt. Innerst inne kunne jeg tenkt meg å avlyse alle avtaler og bli hjemme. Men fordi jeg er en gjestmild person og gjerne vil stille opp, gjør jeg det ikke. Likevel er jeg så sliten at jeg tenker «dra til helvete».(kronikken fortsetter under bildet)

    Skjermbilde 2016-06-14 kl. 22.06.22

    Fastlåste mønster. Sommerferien er lik den i fjor, og som året i forveien og året før der. Noen av oss tenker kanskje ikke over det mens vi dekker bordet og skjenker i glassene. Det danner seg et mønster og det forventes at vi stiller opp. Men sommer- og ferietid er tradisjoner og sterke føringer i familier og vennekrets som det ikke er lett å bryte ut av. I disse dager er det mange som kjenner på forventningspress om å være like vellykket som «alle de andre». Det knyttes forventninger om å leve opp til en viss standard. Men ikke alle kan ikke være med på dette jaget. Noen mangler en vennekrets og mange har heller ikke råd til å bruke så mye penger på det. Dette fører til at en del tar opp forbrukslån for å klare å innfri forventningene. Vi utsetter oss for økonomiske belastninger som forfølger lenge etter at ferien er over. Om vi skulle ønske å velge annerledes, er konsekvensene uoversiktlige og usikre. Hva vil de andre tenke om meg, blir jeg sett på som egoistisk og blir jeg utstøtt.

    Sommeren kan være et vendepunkt Sommerferien kan tappe oss for mye energi. Reiser, sosialt liv og økonomiske bekymringer gjør oss sliten og mange opplever samliv og ekteskap står på prøve. Skal man endre situasjonen eller bryte med mangeårige vaner, krever det bevissthet, men også planlegging og åpenhet med familie og venner. Sommeren kan derfor være en fin mulighet til refleksjon og tenke gjennom egne og familiens valg og muligheter. Det handler om å tenke seg om og kjenne etter – hva vil du, hva har du behov for, hva gir deg overskudd og energi og hva vil gjøre deg og familien godt. Det er aldri for sent å justere kursen. Mens du nyter sommerkvelden, kan du kanskje starte planleggingen og forberedelsen av neste års ferie. Å lete etter muligheter til å gi litt mer fan.

    God sommer!

    Marit Figenschou har forfattet boka «Til Sydpolen. Ingen bragd». Hun blogger på eget nettsted; www.heltsykt.no

    Kronikken kan leses i sin helhet på sidene til Dagens Medisin:

    http://www.dagensmedisin.no/artikler/2016/06/14/forventningshelvetet-er-pa-vei/?utm_source=apsis-anp-3&utm_medium=email&utm_content=unspecified&utm_campaign=unspecified

     

     

     

  • Blogg, Presse, Publikasjoner

    Veiskille

    Tiden uten arbeid øker ikke selvtilliten, troen på egenverdet og at du kan noe. Veiledning og rådgiving er avgjørende for å komme seg på bena igjen.

    A-EN I NAV skal gjenreises, sykefraværet og antallet uføretrygdede skal reduseres. Vi som har havnet hos Nav, er ikke uenig i det, men vesentlige problemstillinger tilknyttet dette må løses. Avgjørende tilbud mangler – og hjelpen er langt unna for det som verker mest. Noe må gjøres.

    Denne kronikken baserer seg primært på egne erfaringer med sykdom, men også på flere foredrag jeg har holdt for medpasienter og helsearbeidere gjennom de siste årene.

    FALLET. Å bli langtidssyk og uføretrygdet, har stor betydning for egen identitet og selvfølelse, og mange sliter med å tilpasse seg et liv utenfor arbeidsplassen – en arena forbundet med resultat, prestasjon og mestring, hvor personlige egenskaper og ferdigheter stimuleres, kollegialt fellesskap utvikles og nettverk skapes. Å skulle miste dette, kan gi store konsekvenser i et menneskes liv.

    De psykiske implikasjonene av sykdom og langtidsfravær fra jobb er store. Det handler om ensomhet, skam og usikkerhet. Mange bekymrer seg for fremtiden, og livet oppleves som et utrygt og usikkert prosjekt.

    Da jeg ble syk, kjentes det som å drive av gårde på et isflak omgitt av supertankere. Jeg var mye redd, og det virket som om meningen med livet var falt bort. Selv ikke høyere utdanning, en tillitsfull arbeidsgiver og et sterkt helsevesen kunne forhindre fallet.

    GJENOPPBYGGINGEN. Helse handler ikke bare om diagnoser, fysiske skader eller kroniske lidelser, men også om hvordan slike situasjoner møtes og handteres. Diagnosene blir behandlet, men reaksjonene – hvem er jeg nå og hva nå? – blir en overlatt til selv å ordne opp i. Dette er det få som klarer, og selv skjønte jeg tidlig at jeg ikke klarte å restarte livet ved egen hjelp. Derfor har jeg over mange år søkt hjelp hos psykolog. Arbeidet har handlet om å forsone seg med det som har skjedd, integrere sykdomserfaringen i livet mitt og gjenoppbygge selvtilliten. Dette har kostet mye tid og penger, men det har brakt livet tilbake på trygg grunn.

    Tiden uten arbeid øker ikke selvtilliten, troen på egenverd – og at du kan noe. Veiledning og rådgivning er helt avgjørende for å komme seg på bena igjen. Mange profesjoner i helsesektoren jobber med å forbedre kommunikasjon med pasienten. Dette er bra, men det er ikke tilstrekkelig. Somatikken løser de fysiske problemstillingene, men ensomhet og skam lar seg ikke løse på en halvtimes konsultasjon.

    KOMPETANSEN. I næringslivet finnes coach- eller veiledningsprogrammer som er utviklet med tanke på å støtte og hjelpe medarbeidere som mister jobben. Disse programmene har til hensikt å hjelpe den ansatte med å se sin egen kompetanse i et nytt lys; finne frem til egne ressurser, mestre nye oppgaver på nye arenaer, utvikle nye ferdigheter, se nye muligheter og gjøre overgangen fra arbeidsledig til ansatt så smidig som mulig. Programmene går gjerne over ett år.

    Lignende programmer kunne med fordel ha blitt utviklet for langtidssyke, da det er avgjørende at den enkeltes ressurser og egenskaper trekkes frem og ses på med nye øyne. En slik prosess må handteres av fagfolk som har erfaring og kunnskap fra arbeid med å rehabiliteringsarbeid. Dessuten er det lønnsomt: Uten et slikt tilbud vil mange slite med å komme tilbake i arbeid.

    VEISKILLET. Det er heller ikke opplagt at alle skal tilbake til den samme jobb eller arbeidsgiveren, det er ikke en gang sikkert du er ønsket tilbake. Kanskje tar livet etter et sykdomsforløp en ny kurs – det viktige er at mulighetene finnes.

    Vei

    Både ny direktør i Nav, Sigrun Vågeng, og tidligere arbeidsminister Robert Eriksson, har den siste tiden hevdet at vi står overfor et veiskille. Skal Arbeids- og velferdsetaten lykkes med å få flere inn i arbeidslivet, må vi gjenreise a-en i Nav. Det er en god begynnelse. Er det noe folk ønsker seg, så er det å komme tilbake i arbeid. Et sentralt element i å gjenreise a-en er å gjenreise selvtillit, tro og overbevisning om at du ikke bare har noe – arbeidsavklaringspenger, en sykdom, en diagnose, men at du er noe.

    Jeg ønsker både Sigrun Vågeng og ny arbeidsminister Anniken Hauglie all lykke i sine nye jobber.

    Marit Figenschou, statsviter, foredragsholder og forfatter. Revmatiker og bosatt i Oslo.

    Dagens Medisin

    Kronikken kan leses på Dagens Medisin >>

  • Presse

    Tett omslynget av en varm vinterjakke kommer Marit i rask gange. Hun er smilende og sprudlende, frisk og sprek. At hun har gått til Sydpolen og besteget utallige topper har ingen problemer med å tro. Men at livet hennes i perioder har vært preget av sinne, fortvilelse og depresjon er vanskeligere å se for seg.

    Download (PDF, 301KB)

Marit Figenschou

Marit engasjerer og inspirerer med sine foredrag. Hun viser hvordan finne sin indre styrke, og hun oppmuntrer til å ta regi i eget liv. Hennes kombinasjon av faglig forankring, ferske eksempler og selvopplevde historier skaper entusiasme og hun bygger raskt kunnskap og troverdighet hos tilhørerne. 

KONTAKT MARIT

UTDRAG FRA BOKEN

Klar og skarp luft slår imot meg idet jeg drar ned glidelåsen på teltet. Noen flere campinggjester har kommet til i løpet av natten, og grøtete morgenstemmer høres innenfor teltdukene. 

Måsene er stille, og ennå vil det ta et par timer før sola tar tak. En bil blir spyttet ut av tunnelen bare noen hundre meter unna. Himmelen er glassklar, men skal jeg være ærlig, hadde det ikke gjort noe om det var tåke...

Les mer